Kommunekrise
+ tomme pulter
= skolenedleggelser
De må barbere budsjettene, og da ryker skolene. Bli med inn i striden som herjer med store deler av Kommune-Norge.
Skolenedleggelse er et fryktet ord blant lokalpolitikerne. Mange forbinder det med små distriktskommuner og skoler med veldig få elever. Men nå tar politikerne fram ildtangen også i de store kommunene.
Årsaken er et Kommune-Norge i skvis.
- Synkende elevtall fører til tusenvis av tomme pulter over hele landet.
- Det blir stadig flere eldre, noe som krever mer penger til kommunale helsetjenester.
- Elendig kommuneøkonomi.
Statistisk sentralbyrå fra (2024)
I mange av landets 25 mest folkerike kommuner er endringer i skolestruktur enten en pågående sak, eller noe som skal utredes det kommende året. Det viser en gjennomgang gjort av Utdanningsnytt. Skolenedleggelser rammer ikke bare kommuner som Sunnfjord og Senja, nå kommer fakkeltogene også til storkommuner som Oslo, Tromsø, Larvik og Arendal.
Og mens noen kommunepolitikere sier «nå må vi», sier andre «vi utsetter det litt til».
I Arendal opplevde lærerne May og Kine brått å miste arbeidsplassen i løpet av lunsjen, mens i Steinkjer lurer lærerne hvert år på om skolen vil bli nedlagt eller reddet denne gang.
Hvordan er det å stå midt oppe i det
lokalavisen kalte «Skole-dramaet i Arendal»?
Folla skole i Trøndelag har så mange
tomme klasserom at de bruker ett av
dem bare til jul. Nå er lærerne lei av å
være nedleggingstruet år etter år.
