Opphever vedtak om skolenedleggelser – mener barnets beste ikke ble vurdert

Politikerne i Indre Østfold kommune vedtok å legge ned to skoler. Nå har statsforvalteren konkludert med at de ikke i tilstrekkelig grad har vurdert barnets beste.

Tenor skole.
Jørgen Jelstad
Jørgen Jelstad Journalist
Publisert Sist oppdatert

Det betyr at kommunestyret i Indre Østfold må behandle saken på nytt. Smaalenenes Avis meldte saken først.

Statsforvalteren mener kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert barnets beste i det politiske vedtaket om nedleggelsene. De tar ikke stilling til hva som er barnets beste i den konkrete saken, bare at de har avdekket saksbehandlingsfeil i det politiske vedtaket. 

– Når en så viktig sak for mange av våre innbyggere og lokalsamfunn skal behandles må alt belyses og alle berørte må få si sin mening. Både barn og voksne. Administrasjonen har hevdet at grunnlaget har vært godt nok. Nå forventer vi at det er slutt på hastverket og at administrasjonen tar innbyggerne på alvor, sier gruppeleder i Senterpartiet i Indre Østfold, Kristin Ianssen, til Smaalenenes Avis.

Skolenedleggelsene

De siste 15 årene har over 600 skoler blitt lagt ned og flere skal det bli.

I en serie saker ser Utdanningsnytt på temaet skolenedleggelser. 

Det blir færre barn og unge i årene framover, noe som fører til tusenvis av tomme pulter over hele landet. Samtidig blir det stadig flere eldre, noe som gir kommunene økte utgifter til helsetjenester.

I et Kommune-Norge i økonomisk skvis, er derfor endringer i skolestruktur noe som ender på mange lokalpolitikeres bord. Hvilke skoler skal reddes i år, og hvilke skal legges ned?

Her finner du alle sakene i serien om skolenedleggelser.

Politiske partier klagde

Indre Østfold er en av mange storkommuner med stram økonomi. Samtidig blir det færre barn og unge, noe som fører til mange tomme pulter i skolene. Tall fra kommunen viser at rundt en av fire pulter står ledige.

I kommunebudsjettet for 2026 skriver kommunedirektør Wenche Folberg at de står overfor betydelige økonomiske utfordringer.

«Det kommer en markant økning i antallet innbyggere over 80 år i årene som kommer. Samtidig viser prognosene at antall unge enten stagnerer eller går ned», skriver kommunedirektøren.

Resultatet er ofte en diskusjon om skolenedleggelser, noe som også har vært tilfellet i Indre Østfold.

I november vedtok lokalpolitikerne å legge ned de to barneskolene Havnås og Tenor etter en lang periode med utredninger fra administrasjonen.

Les også: Over 80 000 tomme pulter fører til skolenedleggelser i mange kommuner

Klagen til Statsforvalteren i Buskerud, Øsfold, Oslo og Akershus kom fra fem av de politiske partiene lokalt - Senterpartiet, Rødt, Frp, Folkets Stemme og MDG. Statsforvalteren har gjort en lovlighetskontroll, noe som innebærer å sjekke at vedtaket har blitt til på lovlig måte. 

Siden kommunestyret gjorde et annet vedtak enn det som var utredet og anbefalt av kommunedirektøren, mener statsforvalteren at det politiske vedtaket er gjort uten at det er foretatt en vurdering av barnets beste knyttet til den konkrete løsningen politikerne falt ned på.

«Dette innbærer at kommunen må behandle saken på nytt og foreta en tilstrekkelig grundig vurdering av barnets beste», skriver statsforvalteren i vedtaket.

– Statsforvalter etterspør en mer omfattende skriftlig Barnets beste-vurdering. Dette vil vi selvsagt etterkomme, og denne vil foretas sammen med arbeidet som nå gjøres etter høringen på ny forskrift, skriver oppvekstdirektør i Indre Østfold kommune,  Erik Bråthen, i en e-post til Smaalenenes Avis.

Over 600 skoler er lagt ned de siste årene: Her kan du sjekke hvilke

Plikt til å vurdere barnets beste

Ifølge artikkel 3 i barnekonvensjonen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnekonvensjonen er gjort til norsk rett gjennom menneskerettsloven, og ved motstrid skal den gå foran norsk lov. 

Det følger også av Grunnloven § 104 at barn har rett til å bli hørt, og at hva som er best for barnet skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn.

Kommunen er dermed forpliktet til å legge vekt på, og vurdere barnets beste i saker om endring av barnehage- og skolestruktur.

Kilde: Statsforvalteren i Buskerud, Østfold, Oslo og Akershus

Hyrer advokathjelp

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om at flere foreldregrupper hyrer inn advokathjelp for å hindre skolenedleggelser.

– Det er ikke dette vi lever av. Men det er prinsipielt viktige saker fordi det handler om hvordan barnas grunnleggende rettigheter følges opp i politiske prosesser, sa advokat Andreas C. Halse til Utdanningsnytt i januar.

Halse pekte på tre ting som går igjen i sakene han jobbet med om skolenedleggelser:

  • Økonomiske beregninger der kommunen beregner gevinsten på en mangelfull eller selektiv måte. 

  • Selektive beregninger av fremtidige elevtall 

  • Manglende eller mangelfulle vurderinger av barnas beste

– De fleste kommuner har fått med seg at det må gjøres en barnerettighetsvurdering. Men den bærer ofte preg av å være en formalitet, sa Halse.

– Mye slett håndverk

Et gjennomgående problem er hvordan barn og foreldre involveres i prosessen, ifølge advokaten.

– Barna og deres foreldre får mulighet til å uttale seg om generelle og overordnede spørsmål, som hva er en god skole, eller hva som er viktig for et godt skolemiljø. Men det er ikke nok til å sikre et opplyst saksgrunnlag.

Halse pekte på at statsforvalterne har kjent enkelte vedtak ugyldige, slik at kommunestyret må behandle saken på nytt.

– Det samme vedtaket kan fattes på nytt med bedre begrunnelse. Men det gir anledning til å tenke seg om når saksgrunnlaget er for dårlig. Jeg synes for øvrig at kommunene slipper unna med mye slett håndverk når de vurderer barnets beste, sa Halse.

skole politikk indre østfold skolenedleggelse

© Utdanningsnytt

Annonsørinnhold