Halvfulle skoler fører til nedleggelser:
Over 80 000 tomme pulter i de største kommunene  

Det er over 80 000 «tomme pulter» i de 25 største kommunene. Rundt halvparten av befolkningen bor i disse områdene.

Det betyr at de fryktede diskusjonene om skolenedleggelser ikke lenger bare er et distriktsfenomen, men i økende grad også kommer til storkommunene.

Og da kommer gjerne oversikten over antall tomme pulter på lokalpolitikernes bord. Er det for mange tomme pulter, dukker som regel diskusjonen om skolenedleggelser opp.

– Dette er en stor diskusjon i alle kommuner, og den kartlagte overkapasiteten er en viktig faktor når elevtallet går nedover, skriver kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Robert Rognli, i en e-post.

Kommunene har oversikt over hva som er makskapasiteten ved skolene i sin kommune. Altså hvor mange elever de har plass til dersom skolene er fulle. Med disse tallene er det mulig å regne ut hvor mye ubrukt kapasitet det er i skolene.

Utdanningsnytt har hentet inn tall fra de 25 største kommunene, enten ved å få de tilsendt fra administrasjonen eller ved å finne tallene i kommunens siste utredning av kapasiteten. 

Hvordan kommunen beregner makskapasiteten ved en skole, kan variere noe. For eksempel kan noen ta utgangspunkt i at skolene har nådd maks antall elever dersom den er 90 prosent full, mens andre bruker 100 prosent full som makskapasitet. Tallene fra forskjellige kommuner er derfor ikke nødvendigvis helt sammenlignbare.

85 prosent = god utnyttelse

Det er en kjent sak at vi blir færre unge og flere eldre i tiden som kommer. For kommunene betyr det i praksis flere tomme pulter på skolene, samtidig som de får økte kostnader til helse- og omsorgstjenester.

Kommunene ønsker å fylle opp skolene til et visst nivå, men å ha stappfulle skoler er ikke noe de ønsker. Oppvekstsjef Robert Rognli i Skien kommune viser til at de vil ha en overkapasitet på rundt 1000 elevplasser fram mot 2050. De bruker begrepet teoretisk kapasitet om makskapasiteten i skolene.

– Det er viktig å påpeke at skolene aldri vil ha et elevtall som samsvarer med teoretisk kapasitet. Om lag 85 prosent av teoretisk kapasitet vil være en god utnyttelse i framtiden, skriver Rognli.

Tilsvarende anslag går igjen i flere av de kommunale utredningene om skolestruktur, at det mest bærekraftige vil være å fylle opp skolene til 80-90 prosent av makskapasiteten. 

Kommunen mot strømmen

Mens flere storkommuner har mange tomme pulter, er det særlig én kommune som skiller seg ut i andre enden av skalaen. I Lørenskog har de fylt opp over 90 prosent av kapasiteten.

– Vi har nok litt bedre kapasitet enn disse tallene viser, særlig på barneskolen, sier Børge Tomter, direktør for oppvekst og utdanning i Lørenskog kommune.

Han forteller at de per i dag ikke utnytter arealene fullt ut, og at det derfor er noe mer restkapasitet enn det ser ut som.

– Men vi er en kommune hvor innbyggertallet vokser fort, og vi har høy gjeldsbelastning. Derfor er det et poeng å utnytte kapasiteten i skolene så godt som mulig, sier han.

I nåværende skole- og barnehageplan har kommunen lagt til grunn en utnyttelse på 90 prosent av kapasiteten, mens flere av nabokommunene har lagt seg på 85 prosent, ifølge Tomter.

– I løpet av tre til fem år vokser elevtallet i Lørenskog så mye at det tilsvarer en stor barneskole. Vi er altså ikke i en situasjon hvor vi kan gå ned på antall skoler, sier han.

For deres del vil det heller kunne bli aktuelt å bygge mer for å få nok elevplasser, dermed har heller ikke skolenedleggelser vært en aktuell problemstilling de siste årene.

– Vi ser at å fylle opp skolene til rundt 90 prosent fungerer greit, mens går det over dette begynner det å bli veldig fullt. Vi har skoler som er fylt opp til 95-96 prosent av kapasiteten. Da har det skjedd at enkelte elever som flytter til området, vil måtte få tilbud om plass på en annen skole enn nærskolen, sier Tomter.

Om ti år er det
50 000 færre barn
og unge i Norge

De siste 15 årene er det i snitt lagt ned
47 skoler hvert år, mens det i snitt blir
opprettet 22 nye skoler.

3 av 4 skoler som legges ned,
har under 100 elever.

Fortsatt er det over 550 offentlige
skoler med under 100 elever.
Halvparten av disse har under 50 elever.

– Vil bli flere tomme pulter

Men med elevtallsvekst er Lørenskog ett av ganske få unntak. I flere av landets 25 mest folkerike kommuner er endringer i skolestruktur enten en pågående sak, eller noe som skal utredes det kommende året. I Arendal kommune står de midt oppe i det, og politikerne har vedtatt å legge ned flere skoler.

– Rundt en av fire pulter i skolene står tomme med dagens skolestruktur. Og det vil bli enda flere tomme pulter framover, dersom vi ikke gjør noe, sa Anne Grete Ødegården, kommunalsjef for oppvekst og utdanning i Arendal kommune, da Utdanningsnytt var på besøk i januar.

Mens i Fredrikstad sa lokalpolitikerne nei til skolenedleggelser da budsjettet for 2026 ble behandlet, noe kommunedirektøren var kritisk til.

– Jeg må minne politikerne om at det er 2200 ledige skoleplasser. Strukturdebatten må vi ta. Vi driver ikke hensiktsmessig nå, sa kommunedirektør Inger Hegna i det siste formannskapsmøtet før jul, ifølge Fredrikstad Blad. 

Her kan du sjekke tallene for hver enkelt skole i de 25 mest folkerike kommunene:

– Tvingende nødvendig

I Steinkjer kommune, som er en mellomstor kommune, er det rundt 1000 ledige pulter, noe som utgjør nær 30 prosent av kapasiteten. Ved en av skolene har de så mye plass at de har et eget julerom som er pyntet året rundt og kun åpnes til jul. Men også her sa politikerne nei, da kommunedirektøren foreslo å legge ned fem av skolene i kommunen.

– Over flere år har vi skjært ned på driftsbudsjettene. Nå er vi helt nede på fjøla. Det går utover kvaliteten på tjenestene i skolene. Derfor er det tvingende nødvendig å gjøre noe med skolestrukturen, sier Leif Terje Nilsen, som var kommunedirektør i Steinkjer fram til nyttår.

Samtidig er nærhet til skolen viktig for innbyggerne, noe som gjerne kommer til uttrykk gjennom store demonstrasjoner og protester når den lokale skolen står på kuttlista.

– Det var helt vilt. Jeg har aldri sett så mange folk samla i bygda før. Det var flere som gikk i fakkeltog enn det bruker å være i 17. mai-togene, fortalte lærer Ann Elin Sættem da skolenedleggelser var på bordet i Steinkjer kommune for få måneder siden.

Og det har også omkostninger for de ansatte å gå med nedleggingsspøkelset hengende over seg til enhver tid.

– Vi er glade for at skolen er berga ett år til. Men vi vet at det snart kommer en ny runde. Da skal vi igjen snakke for oss, skrive ny høringsuttalelse, gå i nytt fakkeltog. Vi begynner å bli lei. Det sliter på oss, sa Sættem da Utdanningsnytt var på besøk i Steinkjer i januar.

– Tar ikke i med ildtang

Skolenedleggelser er derfor et fryktet tema blant kommunepolitikerne. 

– Det er fire ting norske lokalpolitikere kvier seg som pesten for å ta tak i. Det er skolestruktur, legetjenesten, kommunestruktur og eiendomsskatt. Disse tingene tar de ikke i med ildtang, sier Håvard Moe.

Han er daglig leder i Nivi Analyse og gir råd til kommuner i økonomisk skvis.

– For å få budsjettene til å gå opp, må de diskutere ting som skolenedleggelser, og det vil de ikke, sier Moe.

I enkelte kommuner har politikerne like gjerne vedtatt at skolestruktur er noe som ikke skal diskuteres på flere år.

– Vi har ingen pågående sak om skolestruktur, og det er politisk vedtatt at skolestruktursaken eller ny skolebehovsplan ikke skal utarbeides i inneværende kommunestyreperiode, skriver direktør for oppvekst i Drammen kommune, Thomas Larsen Sola, i en e-post.

Politikerne i Drammen mener de negative konsekvensene av nedleggelse ville være for store.

«Hva vil det ha å si for tryggheten, bolysten og blilysten i et nærmiljø som mister sitt bankende hjerte og naturlige samlingssted? Kommer ungt utenforskap til å øke – og hva blir de videre langsiktige konsekvensene av dette?» skriver gruppeleder for Venstre i Drammen kommunestyre, Herman Ekle Lund, i et debattinnlegg.

Han mener det han kaller KS-økonomer har fått for mye innflytelse i spørsmålene om skolenedleggelser, og at disse først og fremst legger til grunn «sine klassiske fireårige økonomiplanbaserte prognoser».

«De langsiktige kostnadene av å legge ned skoler er enormt mye større enn det kortsiktige underskuddet ved å drive noen skoler i overkapasitet – selv om det skulle vedvare lenge», skriver Ekle Lund.