De siste 15 årene er det i snitt lagt ned 47 skoler hvert år, og den trenden vil neppe snu ettersom det blir stadig færre barn og unge. Men få ting skaper like mye engasjement og protester fra innbyggerne som når skolenedleggelser blir et tema.

– Det er fire ting norske lokalpolitikere kvier seg som pesten for å ta tak i. Det er skolestruktur, legetjenesten, kommunestruktur og eiendomsskatt. Alt annet kan de ta tak i, men disse fire tingene tar de ikke i med ildtang, sier Håvard Moe.

Han er daglig leder i Nivi Analyse og gir råd til kommuner i økonomisk skvis.

– Kommuneøkonomi handler først og fremst om tre store områder. Det er pleie og omsorg, skole og barnehage, sier Moe.

Diskusjoner om skolestruktur er derfor en gjenganger når kostnader skal kuttes. Årsaken er synkende barnetall de neste årene, noe som skjer samtidig med økt sentralisering.

– Hvis det blir 60 000 færre elever i Norge, betyr det at vi de neste årene skal legge ned over 200 gjennomsnittsskoler. I realiteten er det betydelig flere, fordi mange skoler har langt færre elever enn gjennomsnittsskolen, sier Moe.

– Er skolestruktur nå i økende grad også oppe til diskusjon i større kommuner?

– Ja, dette skjer i alle kommuner. Men de store kommunene kan også velge å håndtere det med å endre litt på skolekretsgrenser, utbyggingsplaner og andre ting. Mindre kommuner er i større grad tvunget til å legge ned skoler.

Om ti år er det
50 000 færre barn
og unge i Norge

De siste 15 årene er det i snitt lagt ned
47 skoler hvert år, mens det i snitt blir
opprettet 22 nye skoler.

3 av 4 skoler som legges ned,
har under 100 elever.

Det er over 550 offentlige
grunnskoler med under hundre elever.
Halvparten av disse har under 50 elever.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

– Må forholde seg til nedleggelser

Samtidig er «å redde skoler» en repeterende øvelse blant lokalpolitikerne. Spørsmålet om å legge ned skoler kommer ofte opp i forbindelse med budsjettprosessene i kommunene. Kommunedirektøren forslår at en eller flere skoler bør legges ned for å kutte kostnader, mens politikerne i mange tilfeller velger å redde skolene fra å bli nedlagt.

– Betyr det at forslagene om nedleggelse er dårlig begrunnet? At kommunedirektørene ikke liker barn? Selvsagt ikke, sier Moe.

Over 90 prosent av de nedlagte skolene er offentlige. Mens rundt halvparten av de nye skolene som kommer til er private.

Utdanningsnytt analyserte nylig budsjettforslagene i alle kommuner for 2026 og fant at over 70 skoler stod i fare for å bli nedlagt. Foreløpig er kun rundt halvparten av disse vedtatt å bli nedlagt, mens minst 20 er reddet av politikerne.

Moe viser til Steinkjer, hvor politikerne før jul reddet fem skoler som kommunedirektøren anbefalte å legge ned.

– Politikerne sa altså ikke nei til én av fem, de sa nei til alle sammen. Kommunen må på et tidspunkt forholde seg til skolenedleggelser, for dette vil ende med et massivt merforbruk, sier Moe.

– Noen vil mene at skolestruktur ikke bare kan handle om bunnlinje, men også lokalmiljø, trygg skolevei og distriktspolitikk. Hva sier du til det?

– Det er helt uinteressant. Norsk skole er ikke distriktspolitikk, det har vi andre virkemidler til. Skolen skal ivareta barnas beste. Vi kan ikke si «sorry, du lærte ikke å lese, men det var viktig for bygda at du gikk på denne skolen», sier Moe.

Han viser til forskning som tilsier at en skole bør ha mer enn hundre elever. 

– Skoler med under 50 elever burde vært forbudt. Det vil selvsagt være unntak, steder med ekstreme avstander som gjør at det må bli sånn. Men det blir ikke bra pedagogikk med 20 elever på en skole, sier Moe.

– Hjertet i bygda

Små skoler har definitivt også sine forsvarere. Universitetslektor Øystein Rivrud er kritisk til forskere som hevder at skoler med under 100 elever er for små og har skrevet debattinnlegget «Når små skoler legges ned og klassene blir større, taper både elever og lærere».

– Jeg har selv jobbet på både små og store skoler og bygger meningene mine på både erfaring og faglitteratur jeg har lest, sier Rivrud, som er universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han mener det er flere grunner til at det er svært viktig å bevare små skoler,

– For det første er tilhørighet til grenda eller bydelen viktig for elevene, og bygdeskoler gir en attraksjonskraft. Skolen er hjertet i bygda, sier Rivrud.

For det andre mener han små skoler har et fortrinn når det kommer til å bygge relasjoner. Han har selv jobbet mye med elever med atferdsvansker og andre utfordringer.

– De trenger forutsigbarhet og gode relasjoner, noe som er enklere å få til med færre voksne og færre elever. Små skoler gir større oversikt og gjør det lettere å oppdage elever som trenger litt ekstra. Det gir en gyllen mulighet til å realisere målet om tidlig innsats og tilpasset opplæring, sier han.

– Kan små skoler gjøre at fagmiljøene for lærerne blir for små?

– Vi har hatt små skoler i Norge gjennom hele historien, og de har fungert bra. Så er det mulig med mer samarbeid mellom skoler for å bygge større fagmiljøer, sier Rivrud og peker blant annet på at utviklingen med digitale møteplasser gjør slikt samarbeid enklere.

– Pisa-topper har en blanding

– Finnes det et tall på når en skole er for liten til å fungere godt?

– Det vil alltid være en grense. Men jeg har jobbet på fådelte skoler og har hatt god erfaring med det. Relasjonene blir sterkere, noe det også finnes forskning som viser. Det er også et poeng at land som har toppet Pisa-statistikkene, som New Zealand og Finland, har en blanding av små og store skoler.

Han mener økonomi i altfor stor grad får styre diskusjonen om norsk skole.

– Det bekymrer meg. Det er mennesker vi skal oppdra, ikke maskiner. Omsorg, omtanke og oppdragelse har nesten blitt borte fra skolediskusjonene etter at kunnskapsløft og markedstenkning har kommet for fullt inn i skolen. Elevene blir en del av et regnestykke istedenfor å være barn som skal få utvikle seg. Skolen bygger på en humanistisk, kristen og moralsk tradisjon, og den er i ferd med å bli hvisket ut, sier Rivrud.

– Havner på hæla

Finansieringssystemet for kommunene er slik at dersom elevtallet synker, får kommunen mindre penger. Håvard Moe forteller at staten gir rundt 150 000 kroner i tilskudd per elev.

– Hvis det blir ti færre elever, betyr det 1,5 millioner kroner mindre hvert eneste år. Dersom kommunen da bruker ti år på å legge ned en skole som bør legges ned, så havner de på hæla. Da har de brukt 15 millioner kroner de ikke har, sier Moe.

Han sier det er nokså mange kommuner som de neste årene ikke kommer til å få en krone mer fra staten, heller tvert imot. Veksten i antall eldre gir ikke nok ekstra inntekter fra staten til å veie opp for fallet i antall barn.

– Disse kommunene vil få mindre penger til tross for at kostnadene til pleie og omsorg øker, sier Moe.

Han mener kommunene må flytte langt mer penger enn i dag fra oppvekst til omsorg for å få budsjettene til å gå i hop.

– Nå velger isteden mange kommuner å budsjettere kunstig lavt innen pleie og omsorg, og så kaller de det merforbruk når kostnadene viser seg å bli mye høyere. Men det er jo ikke merforbruk, det er feilbudsjettering. For å få budsjettene til å gå opp, må de diskutere ting som skolenedleggelser, og det vil de ikke, sier Moe.

Han viser til en sak fra Halden kommune, hvor politikerne nok en gang vedtok å utsette en skolenedleggelse.

Kommunekrise
+ tomme pulter
= skolenedleggelser

De må barbere budsjettene, og da ryker skolene. Over 600 skoler er lagt ned på 15 år. Bli med inn i striden som herjer med store deler av Kommune-Norge.

Skolenedleggelse er et fryktet ord blant lokalpolitikerne. Mange forbinder det med små distriktskommuner og skoler med veldig få elever. Men nå tar politikerne fram ildtangen også i de store kommunene.

Årsaken er et Kommune-Norge i skvis.

• Synkende elevtall fører til tusenvis av tomme pulter over hele landet.
• Det blir stadig flere eldre, noe som krever mer penger til kommunale helsetjenester.
• Elendig kommuneøkonomi.

Statistisk sentralbyrå fra (2024)

I mange av landets 25 mest folkerike kommuner er endringer i skolestruktur enten en pågående sak, eller noe som skal utredes det kommende året. Det viser en gjennomgang gjort av Utdanningsnytt. Skolenedleggelser rammer ikke bare kommuner som Sunnfjord og Senja, nå kommer fakkeltogene også til storkommuner som Oslo, Tromsø, Larvik og Arendal.

Og mens noen kommunepolitikere sier «nå må vi», sier andre «vi utsetter det litt til».

I Arendal opplevde lærerne May og Kine brått å miste arbeidsplassen i løpet av lunsjen, mens i Steinkjer lurer lærerne hvert år på om skolen vil bli nedlagt eller reddet denne gang.

Hvordan er det å stå midt oppe i det
lokalavisen kalte «Skole-dramaet i Arendal»?

Rektoren og lærerne:

– Det er galskap å rive alt i stykker

FAU-lederen:

– Et sirkus av
en prosess

Politikeren:

– Alternativet er å
legge ned sykehjem

Oppvekstsjefen:

– Viktigere å beholde

mennesker enn bygg

I Steinkjer ble Ida og de andre
lærerne reddet fra nedleggelse for femte gang på fem år.

Her har de så mye ledig plass at de har eget julerom, pingpongrom og toastrom  

Over 600 skoler er lagt ned på 15 år

– Skoler med under 50 elever burde vært forbudt

Rundt 70 norske skoler sto på kuttlistene – 20 ble reddet av politikerne

– Det er det som skjer de fleste steder. Når politikerne ser et lys i enden av tunnelen, bestiller de heller en lengre tunnel, sier Moe.