Fysiske lærebøker i alle fag er samfunnsberedskap
Debatt: Skolen må satse på lærebøker for å sikre språk, læring og kontroll over elevenes data.
Martin Bech Holte skriver i boka Et alternativt statsbudsjett: «Et av de viktigste områdene for fornyelse er skolen. Her vil personaliserte KI-agenter kunne transformere norske barns læreprosess og frigjøre tid til å bygge sterke barn som er rustet for voksenlivet.» I norsk offentlighet er tilsvarende tillit til ukritiske forestillinger om bruk av kunstig intelligens i norsk skole utbredt.
Forskning viser at teknologibransjens løfter om forbedret undervisning og læring ikke har blitt innfridd. Digitaliseringen i skolen har tvert imot bidratt til lese- og skrivekrise i skolen.
Demokratiet og norsk skole står overfor utfordringer ved avhengighet av digital infrastruktur dominert av algoritmer, kunstig intelligens og USAs teknologiselskaper.
Politisk handling er nødvendig
Dilemmaene ved bruk av kunstig intelligens krever politisk handling på en rekke områder, deriblant i skolen. Norske politikere må iverksette relevant lovgivning for innhenting av data om barn, ungdom, lærere, ledelse og foreldre gjort tilgjengelig for teknologiselskaper ved bruk av digitale tjenester i norsk skole. Lovgivning om personvern, lovgivning om forbrukerrettigheter eller opphavsrett må begrense teknologiselskap i å være for enerådende for barn, unge og voksnes hverdagsvirkelighet? Overtredelser av lovverk må etterforskes.
Norske myndigheter har ikke makt til å hindre sensitiv informasjon i å bli gjort tilgjengelig for og delt av teknologiselskaps skytjenester og annen teknologisk infrastruktur. Statlige myndigheter i teknologiselskaps opprinnelsesland kan kreve informasjon utlevert ved å henvise til lovverk om rikets sikkerhet. Rettsvesen i teknologiselskaps opprinnelsesland kan stille krav om utlevering av informasjon fra skytjenester eid av selskaper, som må forholde seg til selskaps opprinnelseslands lovgivning.
Et filmselskaps advokater krevde for noen måneder siden i en rettssak i USA en norsk journalists arbeid utlevert fra Googles skytjeneste uten journalistens godkjennelse. Skal norske myndigheter stole på at EUs lovgivning i tilstrekkelig grad begrenser teknologiselskaps utfoldelse av egne forretningsmetoder?
Hvem som blir lyttet til av andre, er nyttig å vite. Innsamlete store data fra norske elevers bruk av kunstig intelligens kan bli anvendt på måter norsk skole ikke har kontroll på eller oversikt over.
De store teknologiselskapene forsikrer norske myndigheter og norsk offentlighet om at innsamlete data i store mengder fra ulike områder og virksomheter blir holdt atskilt, i tråd med lovgivning. Vi bør ikke stole på teknologigigantenes forsikringer. Myndigheters lovgivning kan ha hull myndighetene dels ikke er klar over, og dels ikke forstår betydningen av.
Lese- og skrivekrise i skolen
Norsk skole opplever en lese- og skrivekrise. Samtidig gir kunstig intelligens det mulig for elever å skjule at de ikke mestrer lesing og skriving. En vel så viktig utfordring for skolen er altså algoritmer og kunstig intelligens innsamling av data fra alle brukere av kunstig intelligens, som kan gi mønstre satt sammen på makronivå til teknologiselskaper, som er av betydning for demokrati og samfunnsberedskap.
Dersom politikerne ikke gjør en kraftinnsats for fysiske, kvalitetssikrete lærebøker i alle fag, så vil utviklingen i skolen gå mot ytterligere frie tøyler for teknologibransjen i skolesektoren, og mer ukritisk digitalisering i form av f.eks. forestillinger om at «personaliserte KI-agenter skal kunne transformere norske barns læreprosess».
I mai vil Stortinget behandle revidert statsbudsjett. Utgifter til forsvar skal være 5 prosent av statsbudsjettet. 3,5 prosent skal være rene militære utgifter, mens 1,5 prosent skal gå til totalforsvar og sivil samfunnsberedskap. Blant milliardene som skal gå til samfunnsberedskap, må man prioritere skolebøker i alle fag på alle trinn, og lærebøker på norsk i universiteter og høyskoler.
Ellers kan vi få en ytterligere forverring skrive- og lesekrisen, og det norske språket vil gå tapt i kampen mot engelsk som akademisk språk. Da vil politikernes ønsker om innholdslister og litterær kanon være fånyttes i kampen for å bevare lesning og skriving på norsk. Vi risikerer at norsk språk og kultur på sikt vil dø ut.