Kunstig intelligens i lys av skolens overordna mål og verdier 

I det man leser og hører om kunstig intelligens i skolen, legger man mye vekt på mulighetene dette gir, men lite vekt på de negative konsekvensene. Noe har kommet fram, nemlig problematikken rundt KI og demokratiske verdier som kan bli utfordret, bl.a. gjennom bildemanipulering og «fake news».

I skolesammenheng har jeg ennå til gode å høre om den store påvirkningen bruk av KI har på miljøet, blant annet i form av et stort energi- og vannforbruk.

Jeg kan ikke la være å tenke på deler av skolens overordna mål og verdier hver gang jeg hører KI nevnt, og da er det noe som «kolliderer» hos meg.

Om bærekraftig utvikling i LK 20:

• «Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov»

Om respekt for naturen og miljøbevissthet:

• «Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet»
«Mennesket er en del av naturen og har ansvar for å forvalte den på en forsvarlig måte»«Globale klimaendringer, forurensing og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene i verden»«Vi behøver kunnskap, etisk bevissthet og teknologisk innovasjon for å finne løsninger og gjøre nødvendige endringer i levesettet vårt for å ta vare på livet på jorda»«Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet»

Så vidt jeg vet, står det ingenting om klima og miljø i nasjonal strategi for KI, som ble utarbeidet i januar 2021. Hvorfor - en bevist utelatelse?

Digitaliseringsministeren har som mål at innen utgangen av 2025 skal 80% av offentlig sektor ta i bruk KI, og regjeringens hårete mål er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.

Generativ kunstig intelligens - «verstingen»

Den KI-teknologien som brukes i skolen er den generative, dvs. der du ber KI å utføre en oppgave for deg. Det kan være gjennom bruk av ChatGPT, bilde eller film. Det er denne formen for KI som er mest ressurskrevende. Det sies at strømforbruket på et KI søk er 10 ganger mere energikrevende enn et gammelt søk på Google. Nå har avstanden her minsket, da også Google har installert KI i sine søkemotorer.

De store amerikanske Tech-selskapene er særdeles lite villige til å gi fra seg opplysninger om ressursbruken i utviklingen, treningen og bruken av programmene. Noe har sluppet ut av sekken, deriblant Open AI sitt nye program «Zoora», der det anslås at det å lage en 60 sekunders videofilm vil tilsvare å full-lade 1800 mobiltelefoner.

Det spås en enorm økning i energibruken og lederen av Open AI, Sam Altmann, sier at man må ha et energigjennombrudd for å kunne klare å opprettholde veksten som kommer.

Det er foretatt spørreundersøkelser om bruken av KI i Norge der det viser seg at de fleste bruker dette til å søke løsninger på hverdagsproblemer, som f.eks. å foreslå en middagsrett eller sette opp et treningsprogram.

Den generative kunstige intelligensen er sikkert et fantastisk morsomt og lett hjelpemiddel å ta i bruk, men til hvilken pris? Jeg tror man lett kan bli avhengig og produsentene vet hva slags «knapper» som skal trykkes på for å forsterke denne avhengigheten

Strømforbruket i Norge og konsekvensene

I 2020 var det 18 datasentre i Norge. Antallet har økt siden. Strømforbruket på datasentrene økte fra 822 gigawattimer i 2022 til 1612 gigawattimer i 2024, altså en dobling.

Det omstridte Googlesenteret i Skien kommer til å bruke syv ganger så mye strøm som kommunens forbruk.

Ved det nye TikTok-senteret på Hamar, anslås det et årlig forbruk på 1% av Norges totale kraftforbruk og det for å lagre europeeres TikTok-bruk. Er det et nyttig bruk av våre ressurser? Jeg bare spør.

Vannforbruket

Alle datasentrene trenger store mengder vann fordi serverne krever dette for å bli avkjølt, og ikke hvilket som helst vann. Nei, det må være helt rent ferskvann, helt fri for mineraler, da disse kan skade serverne.

Det sies at ett søk på generativ KI forbruker en halv liter vann. Forskere antar at det globalt i 2027 vil bli brukt 6,5 billioner liter vann årlig til dette formålet.

Jorda sliter allerede med knapphet på rent vann og 25 prosent av jordas befolkning har vannmangel / ikke tilgang til rent vann.

Vi opplever stadig mer ekstremvær i form av for mye nedbør på kort tid eller ingen nedbør over lengre tid. Dette gir ødeleggelser av drikkevannskilder og store og lengre tørkeperioder. Hvordan kan man da forsvare det store vannforbruket?

Kan KI redde verden?

Det er som tidligere den generative kunstige intelligensen som er den store synderen. Her satses det enorme beløp på videreutvikling og det skjer i et rasende tempo. Storkapitalen rår og det er de store amerikanske selskapene som er pådriverne. Eierne i disse selskapene ble svært glade da Donald Trump med få pennestrøk fjernet tidligere myndigheters kontroll og restriksjoner med denne industrien, så nå kan de nærmest gjøre hva de vil uten begrensninger. Etikken rundt KI er også kastet ut gjennom vinduet da myndighetene ikke lenger skal støtte forskning på dette området. Selskapene har nå fått frie tøyler.

Den «spissa» KI industrien er langt fra like energikrevende. Her forskes det blant annet på å løse kreftgåten og miljø-utfordringer (grønn KI). Mange forskere mener at man må prioritere de knappe ressursene til denne formen for kunstig intelligens og at myndighetene må regulere og begrense bruken av generativ KI.

Naturmeldingen

Naturmeldingen kom i vinter og fikk flertall på Stortinget, og den slår fast at man skal stoppe tapet av norsk natur.

Da har man store utfordringer, fordi: 

• For hvert minutt forsvinner 80 m2 natur i Norge.
• De siste fem årene har kraftutbygging stått for 55-60% av nedbyggingen av inngrepsfri natur, ifølge Miljødirektoratet. Samtidig snakkes det om kraftmangel i Norge.
• Meldingen sier videre at selv om nedbyggingen skal stoppes, så skal kraftutbygging og datasentre ha forrang. Hvordan skal vi da klare å stoppe nedbyggingen av vår natur?

Om ikke det var nok, så vedtok Stortinget i februar at man nå kan gi tillatelse til å bygge ut vassdrag som er verna. Et av argumentene for dette, ved siden av at det gir noe mer strøm, er flom- og skredvern. Det blir motstridende i mine ører, da vi i Norge har vært ganske flinke til å ødelegge myrer og våtmarksområder som fungerer som svamper og har derfor evnen til å lagre overskuddsvann og slik være dempende for flom. 

Hvordan skal Norge så produsere mere strøm? Det er sagt av eksperter at havvind ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vindkraft på land møter så stor motstand at lite bygges ut nå.

Kan man kalle ny vassdragsutbygging for grønn energi, når det snart ikke er noe jomfruelige vassdrag igjen?

Nå som norske skoleelever skal ta kunstig intelligens i bruk fra 5. klasse – hva kan da konsekvensene bli? Barna våre får mer digitalt påfyll, som de sikkert også vil fylle fritiden med, som kan medføre ytterligere avhengighet.

Og hva med våre hjerner? Skal maskinene hjelpe oss med alt av utfordringer. Den er avhengig av å brukes og blir den ikke det, så svekkes den.

Jeg står i en skvis. Jeg har problemer med å bejuble den kunstige intelligensen da jeg er bekymret for hva bruken har å si for naturen og miljøet og jeg mener dette også strider med noen av skolens mål og verdier.

Er det flere skolefolk der ute som har den samme meningen?

Kilder 

• NRK radio; programmene Ekko og Verdibørsen
• Unicef