Høyre dropper forslag om å gjøre SFO-time til skoletime

Tirsdag la Høyre fram sitt alternative statsbudsjett. Der foreslår partiet å styrke kommuneøkonomien med fire milliarder kroner i frie midler. Rundt én milliard av disse pengene vil Høyre at skal gå til skole og barnehage.

– Høyre lovet før sommeren å gjøre om én SFO-time til én skoletime. Hvor ble det av den satsingen?

– Høyres mål var ikke timen i seg selv, men å gi elevene og lærerne mer tid sammen til lekbasert undervisning. Nå kuttes det i hele Skole-Norge på kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns vakt, og lærere står mer alene i klasserommet med flere elever som sliter. Da er det andre tiltak som er høyere oppe på vår prioriteringsliste, sier Mathilde Tybring-Gjedde til Utdanningsnytt.

Selv om forslaget ikke er inne i alternativt budsjett for 2026, er det ikke droppet for all framtid. 

– Vi vil i hvert fall ikke gjøre det Arbeiderpartiet foreslår, nemlig å spare penger på å sende elevene flere timer til SFO uten kvalifisert lærer. Vi vil satse på bedre innhold i de timene elevene er på skolen.

I sitt alternative statsbudsjett prioriterer Høyre fire pakker på utdanningsfeltet; 

• bygge laget rundt eleven
• et leseløft
• et realfagsløft 
• en fraværspakke

– Når resultatene faller og utenforskapet øker, da må vi ta grep. Vi vil sørge for at skolene kan prioritere det viktigste; at alle barn lærer å lese, skrive og regne, og at læreren får tid og støtte til å undervise, sier hun.

– Du beskriver skolen og barnehagen som grunnmuren i fellesskapet vårt. Noen vil kanskje lete etter en barnehagesatsing i Høyres alternative budsjett?

– Vi vil bevilge flere milliarder mer til kommunene, slik at de kan prioritere både bemanning, flere barnehagelærere og kompetanseløft i barnehagene. Vi foreslår også å dekke pensjonskostnadene til de ansatte i private barnehager med 450 millioner kroner, og 20 millioner kroner til flere spesialpedagoger i barnehagene. Så dette er virkelig en satsing, hevder hun.

– Må styrke laget rundt eleven

– Høyre vil styrke laget rundt eleven. Det samme vil regjeringen. Så hva må gjøres?

– Vi ser behovet for flere yrkesgrupper inn i skolen for at lærerne skal få tid til å gi god undervisning. For å få det til, foreslår vi å styrke kommuneøkonomien og at 300 millioner kroner skal brukes til å styrke laget rundt eleven, for eksempel med miljøterapeuter og spesialpedagoger, sier stortingsrepresentanten.

Hun er bekymret for at elevene er blitt for avhengige av skjerm, noe hun mener kan ha bidratt til svekket utholdenhet og svake resultater i lesing, skriving og regning.

– Også kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun snakker om mindre skjerm og om å styrke undervisningen i lesing, skriving og regning. Og de har lansert leseløft. Hva vil Høyre gjøre annerledes?

– Det er fint at regjeringen gir tilskudd til en halv bok per elev og jeg er enig i at mobilen skal ut av klasserommet, men dette alene løser ikke lesekrisen i norsk skole. Det trengs større grep og en reell satsing i statsbudsjettet. I tillegg til å styrke laget rundt eleven, trengs det mer intensiv lesestøtte, øremerket satsing på videreutdanning av lærere og tidlig innsats med spesialpedagoger i barnehagen.

I tillegg vil Høyre beholde og forbedre kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene.

– Det vil vi omprioritere midler til. Samtidig foreslår vi at de øremerkede midlene til fysiske lærebøker og skolebibliotek inngår i de frie inntektene til kommunene. Det skaper uendelig mye byråkrati i kommunene når man må søke om små beløp fra utallige små tilskuddspotter. Vi vil frigjøre tid og folk, sier Tybring-Gjedde.

Foreslår realfagsløft

Styrking av realfagene er en annen hjertesak for Høyre og Tybring-Gjedde.

– For oss er det viktigst å prioritere de grunnleggende ferdighetene. Da trengs mer praktisk og variert undervisning. I matematikk og naturfag foreslår vi alternative arenaer som Newton-rom og talentsentre. Det vil gi elever motivasjon for fagområder der Norge vil trenge arbeidskraft framover.

Tybring-Gjedde er i tillegg opptatt av at det må satses på kompetanseheving av lærere. Høyre prioriterer å øremerke 561 millioner kroner i kompetansemidler til videreutdanning av lærere i matematikk, naturfag, norsk og lesing og skriving som grunnleggende ferdighet.

Et annet viktig satsingsområde for å Høyre er å få ned fraværet allerede i grunnskolen.

– Vi må følge opp at elever møter på skolen og vi vil ha fraværsregistrering og oppfølging fra første klasse. Samtidig mener vi det er behov for alternative opplæringsarenaer for noen elever. Skal vi forhindre at elever dropper ut av skolen, trengs det flere supplerende tiltak.

Vil heve lærerkompetansen

– Også regjeringen har prioritert kompetanseheving for lærere. Hva er annerledes med Høyres alternative budsjett?

– Regjeringen innfører nå et nytt system for kompetanseheving som innebærer at alle ansatte i barnehage og skole kan søke av samme pott som lærerne, samtidig kutter de i potten. I tillegg får lærerne nå mindre permisjon med lønn for å ta studier og kommunene må betale økt egenandel for å sende ansatte til videreutdanning. Vi frykter at langt færre lærere vil få muligheten til å styrke sin kompetanse i 2026. Derfor øremerker Høyre penger til videreutdanning av lærere i flere fag, sier hun.

– Det har vært bred enighet på Stortinget om at man ønsker en mer praktisk og variert skoledag for elevene. Men det mangler kompetente lærere i praktiske og estetiske fag. Forsvinner satsingen på dette, med Høyres prioritering?

– Nei, vi er enig i at flere lærere trenger videreutdanning innen de praktiske og estetiske fag, og det vil de også kunne få med vårt forslag, sier hun.

I det alternative budsjettet foreslår Høyre å legge flere øremerkede midler inn i rammetilskuddene til kommuner og fylker. Der det er foreslått endringer, gjelder blant annet øremerkede tilskudd til fylkene for å skaffe læreplasser til elever og tilskudd til desentral opplæring. Disse midlene er foreslått innlemmet i rammetilskuddet.

Høyre foreslår også omprioriteringer, for å skaffe midler til videreføring av kartleggingsprøver, nasjonale prøver og skolemiljøundersøkelser, samt forsøk med nivådeling. Det foreslås dessuten en omprioritering av midler fra rentekompensasjonsordningen til å styrke praktisk og variert undervisning.