Når små skoler legges ned og klassene blir større, taper både elever og lærere

 I Utdanningsnytt 5.november hevder skoleforsker Thomas Nordahl at skoler med under 100 elever er for små. Det vises til både nasjonal og internasjonal forskning, men det spesifiseres ikke hva for en forskning han tenker på. Det er nærliggende å tro at det er John Hatties forskning han har i tankene, men Hattie har fått mye kritikk for sin forskning og er til og med beskyldt for plagiat av den internasjonalt kjente skoleforskeren Stephen Vainker.

Relasjonens betydning

Det er i dag en massiv forskning som viser viktigheten av en god relasjon mellom lærer og elev, noe også Nordahl selv har vært inne på.

I dagens Norge legger vi stadig ned små og mellomstore skoler og overfører elevene til større skoler, der klassene i praksis blir større. Det å ha større klasser fører til at lærere får en langt mer krevende jobb i forhold til relasjonsbygging. Professor Eirik J. Irgens viser for eksempel med en matematisk formel at en «ubetydelig» økning i klassestørrelse fra 16 til 22, fører til nærmer en fordobling av antall relasjoner i klassen som læreren har ansvar for.

Erfaringsbasert kunnskap viser at det er mye enklere å tilpasse opplæringen til den enkelte elev når det er færre elever i klassa. I tillegg er det lettere for elevene å bli kjent med hverandre når de har færre elever å omgås med. Det er heller ikke så krevende å holde god kontakt med foreldrene.

Nordahl hevder at kompetansen blir dårligere på små skoler, og det kan han for så vidt ha rett i. Men det er måter å løse dette på også. I sitt doktorgradsarbeid viser Hilde Forfang til små kommuner som har dannet nettverk og der skolene i disse rurale strøka skårer bra på skoleresultater målt over tid.

Vi trenger de små skolene

Undersøkelser viser at barn og unge som sliter i den ordinære skolen blomstrer når de kommer til mindre skoler. Mona Rist (2016) undersøkte elevers opplevelse av tilhørighet på en alternativ skole i Finnmark, og fant at disse elevene opplevde at de fikk et trygt miljø, fikk bedre hjelp med skolearbeidet og opplevde at de hadde et fellesskap. De ønsket seg ikke tilbake til den ordinære skolen.

Møyfrid Oftedal Vea og Ellen Ramvi intervjuet ni elever som tidligere hadde gått på spesialskole. Disse elevene hadde ikke opplevd å bli sett i den ordinære skolen, men på spesialskolen derimot opplevde de seg ivaretatt og akseptert på en inkluderende måte.

Som spesialpedagog og lærer med mer enn tretti års erfaring fra grunnskolen har jeg med økende uro fulgt utviklingen i skolen. Jeg er særlig bekymret for elever som trenger individuell tilrettelagt opplæring. Disse har nå et dårligere tilbud enn da jeg begynte min karriere i skolen på 1980-tallet. Mange av disse er avhengige av trygghet, forutsigbarhet og et lite og oversiktlig miljø.

Vi er kommet langt ut av kurs i skole-Norge, og jeg frykter at uttalelser som de Nordahl kommer med her, kan brukes som argument for å legge ned skoler og øke klassestørrelsen for å spare penger.