© Utdanningsnytt
MEST LEST
Fysisk inngripen i skolen: Lite endret etter ny lov
Fra 1. august fikk lærere et tydeligere rettsgrunnlag for å kunne gripe inn fysisk overfor elever. Men tre kommuner Utdanningsnytt har snakket med, melder om få endringer i praksis.
Fra 1. august 2025 fikk lærere et klarere rettsgrunnlag for å gripe inn fysisk for å hindre uønskede situasjoner på skolen.
Hensikten var å beskytte både undervisningen og tryggheten i klasserommet, og sørge for at ansatte og elever skal kjenne til rammene for når fysisk inngripen kan brukes.
Men ifølge tre kommuner som Utdanningsnytt har vært i kontakt med, ser ikke lovendringen ut til å ha ført til store endringer i praksis.
Her finner du Utdanningsdirektoratets oppsummering og råd om de nye reglene
Oslo: Lite påvirket
Velferdsetaten i Oslo kommune opplyser at de ikke har mottatt saker eller henvendelser som tyder på vesentlige endringer i hvordan ansatte i skolen håndterer uro og forstyrrelser i klasserommet.
– Når det gjelder fysisk inngripen blir skoleeier varslet i de tilfellene hvor det har vært alvorlig, eller der det skjer gjentatte inngrep overfor en elev, men vi fører ikke noen sentral oversikt. Vi har heller ikke mottatt noen klager fra elever eller foreldre når det gjelder fysiske inngripen, og vi har ikke opplevd å få flere varsler som følge av de nye lovendringene som trådte i kraft, sier Kristian Olav Mørch til Utdanningsnytt.
Han er juridisk direktør for Osloskolen. For å sikre at skolene kjenner de nye reglene, har Oslo gjennomført opplæring, opplyser Mørch.
– I Osloskolen har vi iverksatt flere tiltak for å informere og veilede våre ansatte om lovendringene. Temaet er blitt presentert på rektorsamlinger og i ulike nettverk, og ansatte på alle skolene har blant annet gjennomført kurs i forebygging, mestring og trygging. På disse kursene er opplæringslovens regler om fysiske inngrep et tema. I tillegg har vi utviklet et eget e-læringskurs og en film om temaet.
Mørch sier at kommunen ikke kan si noe generelt om hvordan lærere og skoleledere opplever lovendringen fordi det foreløpig ikke er innhentet informasjon om dette.
– Vi har i liten grad mottatt saker eller spørsmål knyttet til utvidelsen av adgangen til å bruke fysisk makt. Det er likevel klart at det er både juridiske og profesjonsetiske dilemmaer knyttet til reglene om fysisk inngripen. Det gjelder særlig adgangen til å bruke fysisk makt ved forstyrrelser av undervisningen og ved psykiske krenkelser.
Mørch fortsetter:
– Vi opplever likevel at våre ansatte er bevisste på disse dilemmaene, og at skolene først og fremst er opptatt av å jobbe for at slike inngrep ikke blir nødvendig.
I forrige uke kunne Bergens Tidende melde om økning i avviksmeldinger i bergensskolen etter en nedgang i 2024. Ifølge Utdanningforbundets leder i Bergen, Bente Myrtveit, har ikke kommunen merket særlig forskjell etter endringen i opplæringsloven.
Myrtveit mener at lærernes handlingsrom ikke har blitt nevneverdig større.
– Hvor skal vi gjøre av elevene som forstyrrer? Vi kan ikke bare sende dem ut, sa hun til Bergens Tidende og legger til at deres inntrykk er at det er som det «alltid» har vært.
Les også: Felles opplæring og en åpen kultur kan til å handle i tråd med loven
Fredrikstad: Bedre dokumentasjon
Heller ikke i Fredrikstad har lovendringen skapt store praktiske endringer, ifølge skolesjef Line Lofstad Andersen. Men kommunen mener at den har ført til mer bevissthet, bedre dokumentasjon og tydeligere rammer.
Da endringen ble innført i opplæringsloven, etablerte Fredrikstad en egen ressursgruppe bestående av rektorer. Gruppen hadde møter med kommunalsjefer og kommuneadvokat for å drøfte praktiske og juridiske problemstillinger, samt for å tydeliggjøre både handlingsrom og begrensninger i den nye lovteksten, opplyser Andersen til Utdanningsnytt.
– I etterkant har vi gjennomført opplæring i virksomhetsledermøter. Her har vi gått grundig gjennom lovendringen og forarbeidene. Vi har lagt særlig vekt på at fysisk inngripen kun er tillatt innenfor de tre klart avgrensede områdene loven beskriver. Dette har vært viktig for å tydeliggjøre rammer og samtidig begrense risikoen for feilaktig bruk av fysisk makt, sier hun.
For å bruke det nye handlingsrommet riktig, har kommunen vært opptatt av å styrke de ansattes vurderingsevne.
– Vi har også hatt fokus på begrepet «allment akseptert», og hvordan dette må tolkes ulikt avhengig av elevens alder og situasjon. I opplæringen bruker vi konkrete caser for å skape refleksjon og bidra til en felles forståelse i organisasjonen. I tillegg samarbeider vi med Visma Fredrikstad om kurs i fysisk inngripen, noe som bidrar til at ansatte får praktisk og faglig trygghet.
– Har dere sett noen konkrete endringer i hvordan lærere håndterer uro eller alvorlige situasjoner i klasserommet etter at lovendringen trådte i kraft?
– Det er utfordrende å peke på direkte endringer i selve klasseledelsen, men vi ser en tydelig forbedring i det formelle arbeidet rundt hendelser.
Skolemyndigheten varsles oftere, og dokumentasjon knyttet til hendelser, vurderinger og tiltak blir nå gjort mer systematisk enn tidligere, svarer Andersen.
Les også: Nei til mer fysisk maktbruk og tvang i skolen
– Kan være belastende
Skolesjefen mener at dette gir bedre kvalitet og et mer fullstendig grunnlag for oppfølging.
Etter lovendringen har ikke kommunen sett store endringer i antall avvik, varsler eller bekymringsmeldinger. Men:
– Det vi derimot ser, er at rutiner i større grad blir fulgt. Både informasjonsflyt og dokumentasjon holder et mer konsistent nivå enn før lovendringen.
Ifølge kommunen er mange ansatte fortsatt usikre på hvordan de skal tolke handlingsrommet i praksis.
– Tilbakemeldingene viser at det fortsatt hersker betydelig usikkerhet knyttet til fysisk inngripen. Skjønnsvurderingene oppleves som krevende. Samtidig opplever mange større trygghet rundt hva loven faktisk tillater og hvilke prosedyrer som skal følges.
– Har lovendringen skapt nye dilemmaer?
– Lovendringen har i seg selv ikke skapt nye dilemmaer. Personalet har tidligere kunnet handle innenfor nødretten, og de skjønnsmessige vurderingene har alltid vært en del av praksis. Det nye er at dette nå er eksplisitt regulert i opplæringsloven, svarer Andersen og legger til:
– Det største utfordringspunktet er vurderingen av når og hvordan fysisk inngripen er nødvendig og forsvarlig.
Fredrikstad forsøker også å sikre lik praksis på tvers av skolene, forklarer skolesjefen.
– For å sikre mest mulig lik praksis i Fredrikstad, løfter vi temaet i virksomhetsledermøter og drøfter konkrete caser sammen. Dette gir lederne større trygghet og harmoniserer praksis på tvers av skoler.
– Vi er også opptatt av å adressere de følelsesmessige reaksjonene ansatte kan ha etter fysisk inngripen. Det kan være belastende å gripe inn mot et barn, og vi legger vekt på gode prosesser i etterkant.
Hun minner om også at regelverket setter klare begrensninger.
– Kommunen har vært tydelig: Fysisk inngripen skal kun brukes for å hindre skade eller andre negative konsekvenser – aldri som straff.
Loven gir et handlingsrom, men ikke en plikt. Ansattes profesjonelle vurdering står alltid sentralt.
Stavanger: Samarbeid med Statsforvalteren
I Stavanger har kommunen arbeidet for å sikre en felles forståelse av den nye opplæringsloven. Det har de gjort gjennom bruk av interne juridiske rådgivere og et lengre samarbeid med Statsforvalteren i Rogaland, opplyser assisterende kommunalsjef for skole i Stavanger, Inger Sofie Berge Hurlen.
– Vi har hatt skolering og mulighet for spørsmål der alle skoleledere har vært invitert til månedlige Teams-møter med ulik tematikk, blant annet fysisk inngripen. Gjennom vårt HMS-arbeid på skoleområdet der hovedtillitsvalgt og hovedverneombud er representert har vi i tillegg etablert et system for systematisk opplæring i tematikken vold og trusler, sier Hurlen til Utdanningsnytt.
– Vi har ikke per dags dato noen indikasjoner på at lovendringen har påvirket praksis vesentlig, eller at inngripen er brukt i større grad, sier hun videre.
Hun forklarer at alle skolene i Stavanger skal minst ha to ressurspersoner som får utvidet opplæring i sitt personale.
– Her inngår også tematikk og lovendringen om fysisk inngripen. Gjennom opplæringen får ressurspersonene gjennomgang i forståelsen av loven, og får trent på når og hvordan en mest skånsomt kan gripe inn. Ressurspersonene er satt i posisjon til å trene og øve på relevante hendelser i tråd med lovkravene på egen skole, og får også tettere oppfølging gjennom oppfølgingskurs og teams-samlinger. Det utarbeides i tillegg rutiner for rapportering av når en har måttet gripe inn fysisk.
Hurlen opplyser at avvikstallene i Stavanger gikk ned i 2025 sammenlignet med 2024, men understreker at de ikke er sammenlignbare da kommunen har justert noe på parameterne som skiller ansatte og elever i innrapporteringen.
