Nei til mer fysisk maktbruk og tvang i skolen

Regjeringen «viser handlekraft» og leverte nettopp et svært urovekkende lovforslag til Stortinget om hvordan vi skal komme uro og mistrivsel i skolen til livs. Ondt skal ondt fordrive og regjeringen foreslår å senke terskelen for å utføre fysisk maktbruk og tvang i skolen. Dette er ikke medisinen for tryggere miljø og mer læring.

Lovforslaget gir ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk når elever forstyrrer opplæringen, skriver regjeringen i sin pressemelding 28. februar. Vi i Takle – foreningen for folkehelse og livsmestring, er svært bekymret for en utvikling der elevenes atferd, deres opplevde problemer og utfordringer, deres fravær fra skolen, og eventuelt manglende læringsutbytte, skal løses ved tilstramminger i lovverk, og utvidet adgang for voksne til å bruke fysisk makt overfor elever. Dette er helt feil signaler å gi til voksne med ansvar for barn, og til våre barn og unge.

Det finnes allerede adgang i norsk lov til å gripe inn fysisk for voksne i skolen i alvorlige situasjoner. Siden 2024 er dette også hjemlet i opplæringsloven.

– Sitt og vær stille, raske gutt!

Det nye lovforslaget vil i praksis gjøre seg mest gjeldende i lavere klassetrinn; der små barn på ulike måter reagerer på et system der det ikke er plass til dem og deres behov for lek og aktiv utfoldelse. Slike reaksjoner kan være kraftige, men aldri uten en grunn.

Ser vi på eksemplene i forarbeidene til lovforslaget der fysisk inngripen er foreslått løsning, er alle kjennetegnet av forutgående tvang. Barna er tvunget inn i en situasjon der de ikke opplever å være trygge, gode nok som de er eller å få til det som er forventet av dem.

Disse elevene bør ikke møtes med ytterligere maktmidler, men oppmerksomhet på hva som skal til for at også dette barnet kan oppleve omsorg, mestring og utvikling i skoletiden. Forskning på læringsmiljø understreker at gode og trygge relasjoner er en forutsetning for mestring og læring.

Trygghet gir trygghet

Opplevelsen av det motsatte, at det er utrygt på skolen, vet vi medvirker til svak eller negativ utvikling og læring. Vi finner ingen faglige argumenter for at det er til barnets beste at den voksne griper inn fysisk mot et barn som forstyrrer undervisningen eller tester grenser vis-à-vis andre elever. En forsterket opplevelse av tvang og innordning bryter med alt vi vet om forutsetninger for mestring og læring.

I forarbeidene til lovforslaget skriver Kunnskapskapsdepartementet at bruk av fysisk inngripen er et meget inngripende verktøy som i utgangspunktet bør unngås. Departementet mener også at forstyrrelser av undervisningen i utgangspunktet må håndteres med en faglig-pedagogisk tilnærming og god klasseledelse.

Vi er helt enig i dette. Vi anerkjenner imidlertid at lærere og andre voksne i skolen kan stå i vanskelige situasjoner og dilemmaer. For å ta dette økende og komplekse problemet på alvor må tid og ressurser innrettes mot selve skolesystemet, mot rotårsaker og barns beste, fremfor å ty til forenklede løsninger og mer av det som ikke virker.

Ikke bestått kunnskapsgrunnlag

Vi savner kunnskapsgrunnlag og en faglig diskusjon rundt hvordan en slik lovhjemmel kan bli tolket og praktisert i skolen. Flere lærere og skoleledere har bedt om avklaring og mer tydelighet rundt hvor grensene går. Budskapet fra regjeringen er at du kan, men slett ikke bør – egentlig aldri, bruke fysisk makt mot barn.

Vi vet at all form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er ulovlig. Er det elevens opplevelse, eller lærerens intensjon bak maktbruken som gjelder? Gis den enkelte lærer reell tillit til å vurdere dette, eller vil det bli laget flere prosedyrer og detaljerte regler som ikke speiler virkeligheten i klasserommet? Skal «korrekt» bruk av fysisk maktbruk inn på lærerutdanningen? Hva med selve «håndverket», er det vektere eller politiet som skal tilby opplæring i maktutøvelse?

Bedre løsninger

Takle mener at myndighetene heller bør bruke tid og ressurser på å imøtekomme barns lovfestede rett til medvirkning hjemlet i Grunnloven og opplæringsloven. Vi må bruke tid på å bygge tillitsfulle relasjoner mellom voksne og barn – og barn imellom, gjennom reell elevmedvirkning, opplevelse av medansvar og tilhørende handlingsrom. Også de ansatte må kjenne på tillit og handlingsrom for å kunne gjøre reelle barns beste vurderinger slik eksisterende lovverk fordrer.

Heller enn å lovfeste flere maktmidler bør det legges opp til kompetanseheving i hvordan vi kan møte barn og unge på en måte som gir dem opplevelsen av mening og verdi. Systemets krav til kontroll og regeltenking fremelsker ytrestyrte og kontrollorienterte læringsmiljøer. Lovforslaget styrer dessverre mot mer av det som ikke virker. Takle mener forstyrrelser i undervisningen og uønsket atferd må håndteres ved forebyggende og pedagogiske tiltak spesielt, og bedre balanse mellom kontroll og autonomi i skolen generelt.

 – Ikke hør på Kari denne gangen

Vi appellerer til alle ansvarlige stortingspolitikere: Før du avlegger stemme, bruk noen minutter på å svare helt ærlig på følgende spørsmål: Hva skal til for at barn og unge skal ha lyst til å gå på skolen?

Styret i Takle – foreningen for folkehelse og livsmestring

• Sture Berg Helgesen, styreleder
• Benedicte Lütken, nestleder
• Tone Rabben Hølland, styremedlem
• Simen Skogli, styremedlem
• Cato Holmen, styremedlem
• Helge Tenol-Tuxen, styremedlem
• Jørgen Moland, styremedlem