Nye lover trer i kraft:
Nå kan lærere gripe inn fysisk ved skjellsord og truende oppførsel

I august trer flere lovendringer i kraft. Mens lærere og videregåendeelever får større handlingsrom, får private barnehageeiere strammere regler.

Publisert Sist oppdatert

Fra 1. august trer flere lovendringer i kraft. Én av de mest omtalte endringene for lærere handler om når de kan gripe inn fysisk overfor elever.

I mai vedtok et flertall på Stortinget å gi ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming, ifølge regjeringens pressemelding fra mai i år.

– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Kari Nessa Nordtun

Ifølge regjeringen kan nå en lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. 

Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.

– Vi kan ikke bare si at læreren skal være sjef i festtaler, vi må også faktisk sikre deres rettigheter i lovverket. Nå gjør vi det, sa Nordtun da endringen ble vedtatt.

Nye regler om fysisk inngripen

  • Reglene om bruk av fysisk makt i opplæringsloven skal gjelde for elever i grunnskolen og i den videregående opplæringen. I tillegg skal det gjelde for elever som får leksehjelp og i skolefritidsordningen (SFO).
  • Eksempler på handlinger der det kan være forholdsmessig å gripe inn fysisk er å fysisk ta en mobiltelefon fra en elev som filmer en annen elev på en måte eller i en situasjon som vil innebære en krenkelse. Andre aktuelle tiltak være å føre en elev ut av klasserommet for å avslutte en situasjon som oppleves truende for andre. Ved undervisningsforstyrrelser kan et aktuelt tiltak være å frata eleven en gjenstand som brukes til å lage bråk.
  • All form for fysisk maktbruk overfor barn som har karakter av avstraffelse, er ulovlig.
  • Skolene vil ha en plikt til å forebygge, dokumentere og melde fra til rektor og foreldre om alle fysiske inngrep. Dette skal bidra til å styrke både elevers og læreres rettssikkerhet.
  • Lovendringen som allerede er vedtatt av Stortinget, om at en ansatt kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom, gjaldt fra 1. august 2024.
  • Kilde: Regjeringens pressemelding

Gir mulighet for egenmelding

En annen endring som trer i kraft handler om fraværsgrensen i videregående skole. Fraværsgrensen beholdes, men elever kan bruke egenmelding for inntil ti prosent av timene.

– Vi skal ha en tydelig forventning om at elevene møter opp. Derfor viderefører vi fraværsgrensen på 10 prosent, men vi gjør endringer som minner mer om de reglene vi har i arbeidslivet, sa Kari Nessa Nordtun (Ap) til Aftenposten da endringen ble kjent.

Når fraværet er oppe i 10 prosent i et fag, må eleven dokumentere sykefravær med attest fra helsepersonell.

Fakta om de nye fraværsreglene

  • Elever skal levere egenmelding til skolen for sykefravær opp til fraværsgrensen på 10 prosent. Når elevene har nådd grensen på 10 prosent fravær i et fag, må de dokumentere sykefravær med attest fra helsepersonell.
  • Det blir lettere for elever å ta førerkort for bil ved at fravær som skyldes teoretisk og praktisk førerprøve, blir inkludert i listen over unntak fra fraværsgrensen. I dag er det bare unntak for deler av den obligatoriske kjøreopplæringen.
  • For å forenkle og avbyråkratisere, skal fraværet bare avregnes på slutten av skoleåret i stedet for to ganger i løpet av skoleåret som i dag. Det er enklere for skolene og kan motivere elever som har høyt fravær til jul til å redusere fraværet sitt til sommeren.
  • Visse former for fravær, som for eksempel politisk og religiøst fravær, skal fortsatt unntas fra fraværsgrensen.
  • Fravær skal fortsatt føres på vitnemålet.
  • De som har kronisk sykdom eller plager som gir høy risiko for fravær, skal fortsatt kunne bruke egenmelding i kombinasjon med legeattest.
  • Rektor skal fortsatt kunne bruke skjønn ved fravær opp til 15 prosent av timetallet i et fag. Da kan eleven fremdeles få karakter dersom grunnen til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensen skal gjelde.

Strengere barnehageregler

Også i barnehageloven skjer det endringer. I juni vedtok et flertall på Stortinget nye regler for styring og finansiering av private barnehager. De nye reglene tar blant annet for seg hva slags type offentlige tilskudd private barnehager skal få og hvordan de skal beregnes. Denne delen av endringene innføres først fra august 2026.

I tillegg er det innført enkelte nye krav til private barnehagers pengebruk. Disse ble innført allerede fra 1. juli i år.

– Med dette regelverket forhindrer vi det enorme profittjaget som burde ha blitt tettet for veldig mange år siden, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da endringene ble vedtatt i juni.

Det var imidlertid ikke et samlet storting som sto bak endringen. SV og Rødt har vært kritiske til at innstrammingene ikke går langt nok.

– Skritt for skritt har regjeringen lagt bort sin egen politikk og latt høyresiden ha hånda på rattet i barnehagepolitikken, sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i mai i år.

Marie Sneve Martinussen.

Men fra den private delen av barnehagesektoren har vedtaket møtt motstand fra blant annet interesseorganisasjonen NHO Geneo.

– Generelt har vi vært ekstremt kritiske til det som Stortinget nå har vedtatt, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo i juni.

I artikkelserien barnehagemilliardene har Utdanningsnytt og E24 vist hvordan private barnehageeiere har tjent milliardbeløp på kjøp og salg av barnehager og barnehagebygg. Her finner du alle sakene i artikkelserien.

Dette er endringene i kravene til bruk av tilskudd

Paragrafene 21 til 23 i loven fastslår hvilke krav som gjelder for hvordan private barnehager kan bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling. I all hovedsak videreføres kravene som før.

Det er de tre og en halv setningene merket med farget tekst under i paragraf 23 som er de vesentligste endringene:

§ 23 Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager

Offentlige tilskudd og foreldrebetaling som en barnehage mottar, kan bare benyttes til å dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, og som har et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

Barnehagen skal ikke foreta transaksjoner overfor nærstående på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter. Dette gjelder også transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen, eller med nærstående.

Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Barnehagen skal ikke låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning omfattes ikke av forbudet i første punktum.

Barnehagen skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med denne paragrafen.