Nye lover trer i kraft:
Nå kan lærere gripe inn fysisk ved skjellsord og truende oppførsel
I august trer flere lovendringer i kraft. Mens lærere og videregåendeelever får større handlingsrom, får private barnehageeiere strammere regler.
Fra 1. august trer flere lovendringer i kraft. Én av de mest omtalte endringene for lærere handler om når de kan gripe inn fysisk overfor elever.
I mai vedtok et flertall på Stortinget å gi ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming, ifølge regjeringens pressemelding fra mai i år.
– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.
Ifølge regjeringen kan nå en lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit.
Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.
– Vi kan ikke bare si at læreren skal være sjef i festtaler, vi må også faktisk sikre deres rettigheter i lovverket. Nå gjør vi det, sa Nordtun da endringen ble vedtatt.
Gir mulighet for egenmelding
En annen endring som trer i kraft handler om fraværsgrensen i videregående skole. Fraværsgrensen beholdes, men elever kan bruke egenmelding for inntil ti prosent av timene.
– Vi skal ha en tydelig forventning om at elevene møter opp. Derfor viderefører vi fraværsgrensen på 10 prosent, men vi gjør endringer som minner mer om de reglene vi har i arbeidslivet, sa Kari Nessa Nordtun (Ap) til Aftenposten da endringen ble kjent.
Når fraværet er oppe i 10 prosent i et fag, må eleven dokumentere sykefravær med attest fra helsepersonell.
Strengere barnehageregler
Også i barnehageloven skjer det endringer. I juni vedtok et flertall på Stortinget nye regler for styring og finansiering av private barnehager. De nye reglene tar blant annet for seg hva slags type offentlige tilskudd private barnehager skal få og hvordan de skal beregnes. Denne delen av endringene innføres først fra august 2026.
I tillegg er det innført enkelte nye krav til private barnehagers pengebruk. Disse ble innført allerede fra 1. juli i år.
– Med dette regelverket forhindrer vi det enorme profittjaget som burde ha blitt tettet for veldig mange år siden, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da endringene ble vedtatt i juni.
Det var imidlertid ikke et samlet storting som sto bak endringen. SV og Rødt har vært kritiske til at innstrammingene ikke går langt nok.
– Skritt for skritt har regjeringen lagt bort sin egen politikk og latt høyresiden ha hånda på rattet i barnehagepolitikken, sa Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i mai i år.
Men fra den private delen av barnehagesektoren har vedtaket møtt motstand fra blant annet interesseorganisasjonen NHO Geneo.
– Generelt har vi vært ekstremt kritiske til det som Stortinget nå har vedtatt, sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo i juni.
I artikkelserien barnehagemilliardene har Utdanningsnytt og E24 vist hvordan private barnehageeiere har tjent milliardbeløp på kjøp og salg av barnehager og barnehagebygg. Her finner du alle sakene i artikkelserien.