Nå får lærere utvidet rett til å gripe inn fysisk

Det var i mars 2024 at regjeringen la fram lovforslaget som vil gi lærere utvidet rett til å gripe inn.

Lovforslaget gir ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk, mot truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming, melder regjeringen.

En lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit.

Dette kommer i tillegg til lovendringene som ble vedtatt i Stortinget i 2024 om at en ansatt kan gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom.

– Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge – der de trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette. Lærerne må også ha mulighet til å sikre at ikke en eller flere elever ødelegger undervisningen for resten av klassen, uttalte  kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), da forslaget ble framlagt.

Har ønsket utvidet rett

Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å gi lærere flere virkemidler som kan bidra til ro i klasserommet. Stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) er saksordfører. 

Han tok opp læreres behov for flere virkemidler for å kunne holde ro i klassen, da han holdt innlegg på Fremskrittslpartiets landsmøte sist helg. 

– Lærere skal ha mulighet til å gripe inn før situasjoner eskalerer til vold og trusler, sa Gulati til Utdanningsnytt da. 

Både Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet har imidlertid vært skeptiske. 

Forbundet landet likevel på å støtte lovforslaget fra regjeringen. I høringsuttalsen skriver forbundet at bestemmelsen «dessverre» bør vedtas.

Bergen har snudd en negativ trend

De siste årene vold og trusler i skolen, og hvordan man kan forebygge det, fått mye oppmerksomhet.

En av dem som tok ordet på Fremskrittspartiets landsmøte for å snakke om tiltak mot vold og trusler i skolen, var Daniel Hägglund. Han er byråd for barnehage og skole i Bergen, men for tiden i omsorgspermisjon. 

Fra talerstolen sa han at Bergens-skolen har ligget i landstoppen.

– Vi har blant annet satset på miljøarbeidere. Fra 2023 til 2024 har antall tilfeller gått ned fra 5.197 til 4.518, en nedgang på 13 prosent. 

I Bergen kan også rektorer nå politianmelde elever under den kriminelle lavalder. 

Må arbeide forebyggende

Hägglund mener systematisk arbeid har bidratt til å snu utviklingen i Bergen. 

 – Vi hadde lærere som ble slått. Vi hadde rektorer som trengte kriseplaner og barn som ikke lenger ønsket å gå på skole. Men det var ikke bare vi politikere som reagerte. Byen reiste seg og protesterte. Og vi i Bergen vi handler, sa han fra talerstolen.

– Vi satte inn tiltak. Vi sørger for opplæring av alle ansatte i skolen om hvordan vold og trusler skal håndteres. Vi gir skoleledere fullmakt til å kunne anmelde elever som utøver vold til politiet. Vi har opprettet egne team som støtter skolene, og vi har ansatt dedikerte miljøarbeider ute på skolen. Sånn har vi klart å snu utviklingen, sa han.