FrP vil gi lærerne flere virkemidler for å håndtere enkeltelevers utagering

Partileder Sylvi Listhaug sa i sin åpningstale at FrP vil ha kunnskapsministeren i en eventuell ny regjering. Skolepolitikk var også tema for mange av delegatene som var på talerstolen under helgens landsmøte på Gardermoen.

Blant dem som tok ordet var FrPs utdanningspolitiske talsperson, stortingsrepresentant Himanshu Gulati. I likhet med Listhaug er han opptatt av å gjøre FrP til et skoleparti.

– Gjenta etter meg: Fremskrittspartiet er Norges skoleparti, sa Gulati i sitt første innlegg.

Han er blant annet opptatt av å gi lærerne større handlingsrom for å skape ro i klasserommet, forebygge mobbing, vold og trusler.

Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft i 1. august i 2024, gir lærere rett til å gripe inn fysisk for å forhindre skade på person eller eiendom.

– Vi mener at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig, sier Gulati.

Et nytt lovforslag, som FrP støtter, skal gi lærerne rett til å gripe inn fysisk også når elever forstyrrer opplæringen eller mobber og trakasserer andre.

Vil gi lærere utvidet rett til å gripe inn

Gulati tar seg en pause fra landsmøtesalen for å snakke med Utdanningsnytt. Både han og partileder Sylvi Listhaug snakket om det å forebygge mobbing, vold og trusler fra talerstolen.

Gulati er saksordfører for den foreslåtte lovendringen, som det nå er flertall for på Stortinget. Forslaget til lovendring skal etter planen opp i Stortinget 8. mai. Forslaget har vært på høring, og det får også bred støtte i høringsrunden.

Utdanningsforbundet skriver at det «dessverre» er behov for lovendringen.

Gulati sier FrP i mange år har forsøkt å få til et større handlingsrom for lærerne. Men først nå merker han at både andre partier og organisasjoner gir partiet støtte.

– Dersom en elev gjentatte ganger ødelegger for resten av klassen, så må vi ha på plass et lovverk som både ivaretar læreren, de andre elevene i klassen og enkelteleven. Det kan ikke være sånn at dersom en situasjon bare eskalerer, så har ikke læreren eller skolen tilstrekkelige verktøy for å kunne gripe inn. Det vil vi gi dem, sier Gulati.

Vil ha tiltak etter svensk modell

– Er det bare å utvise en problematisk elev eller flytte mobberen til en annen skole?

– Nei, også vi mener at den problematiske eleven skal ivaretas. For atferden er ofte et rop om hjelp. Men skolene har også et ansvar for å ivareta læreren og de andre elevene i klassen. Det kan ikke være sånn at resten av klassen får sin opplæring og sitt læringsmiljø ødelagt av en elev, uten at noe skjer. Da kan den beste løsningen være at den ene eleven får et tilbud et annet sted. For eksempel har vi foreslått å opprette et tilbud etter modell av «skolakuten» i Sverige, sier Gulati.

Han synes det er bra at det nå kommer en lovendring, men FrP ønsker å gå lenger.

– Det er bra at lærerne nå får en utvidet rett til å gripe inn, gjennom endringen i opplæringsloven. Men vi mener egentlig at dette er for lite og for sent. Fremskrittspartiet har tidligere foreslått en rekke tiltak i Stortinget for å forebygge vold og trusler i skolen, senest i april 2024. Men våre forslag er blitt stemt ned, sier Gulati.

Mener politikerne må lytte mer

– Samtidig har stadig flere partier begynt å bekymre seg for situasjonen med et økende antall elever som har opplevd mobbing, vold og trusler. Hva mener du om det?

– Her har Fremskrittspartiet gått foran. Det holder ikke å snakke om problemene. Andre partier har i årevis skjøvet problemene nedover i systemet og gitt de ansatte i skolen ansvaret, uten at lærere og skoleledelse har fått det handlingsrommet som må til for å kunne håndtere situasjonen.

– Har andre partier blitt mer enige med FrP?

– Ja, det mener jeg absolutt at de har. Tall som viser at både elever og lærere utsettes for vold og trusler gjør at flere nå har våknet.

– Får dere også støtte fra dem som jobber i skoler og barnehager?

– Det gjør vi. Både partileder Sylvi Listhaug og jeg har fått mange henvendelser fra lærere og tillitsvalgte som forteller om en situasjon som er ute av kontroll på mange skoler. Sylvi nevnte blant annet hvordan én elev i Asker fikk foreldrene til å holde de andre elevene i klassen hjemme. Sånn skal vi ikke ha det. Lokalpolitikerne våre melder også fra til oss om at de får henvendelser som handler om veldig krevende skolemiljøer, sier Gulati.

Vil endre mobbeparagrafen

– Har paragraf 9A-5 i opplæringsloven, nå kapitel 12 i ny opplæringslov, den såkalte mobbeparagrafen, ført til at lærere er redde for å gripe inn?

– Uten tvil. Og det er en paragraf FrP tidligere har levert inn forslag i Stortinget om å endre. Men det har vi ikke fått gjennomslag for.

– Også Senterpartiet har blitt opptatt av et tøffere skolemiljø og ønsker seg tiltak, blant annet med tanke på bruk og salg av narkotika. Her har dere funnet sammen?

– Ja, jeg tror at flere nå oppdager alvoret. For lærere og skoleledelse er det ofte vanskelig å gå ut i media med hvordan de opplever situasjonen. Derfor er det viktig at vi politikere lytter. Sammen med vår partileder har jeg besøkt flere skoler som rapporterer om hvordan skolemiljøet har endret seg de siste årene. Samfunnet er ikke tjent med at dette får fortsette og vi har flere ganger advart mot det som kalles «svenske tilstander». Vi vil ikke at kriminelle gjenger skal få fotfeste i Norge og rekruttere barn og unge fra våre skolemiljøer, sier Gulati.

Han sier at Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for de forslagene partiet tok opp i 2024. (Se faktaboks.) Nå tror han flere partier er i ferd med å våkne.