Mener å ha lukket døren for flere Røkke-kjøp

Åtte år etter at arbeidet ble påstartet, vedtok Stortinget nye barnehageregler denne uken.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er glad for å ha kommet i mål.

– Med dette regelverket forhindrer vi det enorme profittjaget som burde ha blitt tettet for veldig mange år siden, sier hun.

Lenger ut på venstresiden er budskapet at regjeringen ikke har gått langt nok. SV-leder Kirsti Bergstø mener at Kjell Inge Røkkes ferske investering i barnehagebygg er et sykdomstegn som man burde gjøre mer for å fikse opp i.

– Er det positivt eller negativt at store investorer anser barnehagesektoren som et attraktivt investeringsobjekt?

– Jeg tenker i alle fall at med de reglene vi har fått til nå, så er det lite som tilsier at det vil være sånn i fremtiden. Og det er jeg glad for, sier Nordtun. 

Behov for opprydning

Den nye barnehageloven er et resultat av enighet mellom Ap, Høyre, Venstre, Sp, KrF og Pasientfokus.

En sentral del av lovendringen handler om en halv setning i bestemmelsen om hva barnehagens inntekter skal gå til. Som før er det presisert at pengene kun skal gå direkte til drift av barnehagen. Det nye er et krav om at kostnadene skal være på et rimelig nivå.

– Barnehagene skal ikke belastes kunstig høye husleier, sier Nordtun.

Utdanningsnytt og E24 har i en rekke artikler satt søkelys på husleiene i den privateide delen av barnehagesektoren. Vi har vist at:

• Barnehager med bygg som eies av utenlandske aktører, har nesten dobbelt så høy husleie som norskeide bygg.

• Barnehager som har blitt kjøpt opp av de store kjedene, har hatt langt høyere kostnadsøkninger enn de øvrige.

– Sakene viser at det er et stort behov for å rydde opp i regelverket, sier kunnskapsministeren.

Endringene som nå er vedtatt gjør at det ikke lenger vil være mulig å kjøpe ut barnehagebygg for så å leie dem tilbake til barnehagen til en høy pris, ifølge Nordtun.

– Vil hele denne leasingmodellen forsvinne?

– Det vil jeg ikke uttale meg om, men jeg er tydelig på at det skal være rimelige husleiekostnader. 

Klar for kamp

Hva som er et rimelig nivå vil være en skjønnsmessig vurdering når Utdanningsdirektoratet fører økonomisk tilsyn med den enkelte barnehage.

SV og Rødt frykter at regelendringen vil ende opp som advokatmat for de store konsernene.

– Hva er ditt svar til dem som mener dere har åpnet for juridiske smutthull?

– Det som har vært viktig for oss er å regulere dette tydeligere enn før, for vi ønsker at pengene skal komme ungene til gode. Så vil departementet følge nøye med på hvordan denne reguleringen virker, og vi vil vurdere om den kan utformes på en annen måte hvis den ikke treffer formålet.

– Du har tidligere uttrykt bekymring over utviklingen på eiendomssiden i barnehagesektoren. Er disse bekymringene borte nå?

– Jeg er glad for at vi har landet et bredt forlik i Stortinget. Dette er noe som har pågått i åtte år og som syv ulike statsråder har jobbet med. Nå sikrer vi forutsigbarhet i sektoren, for ungenes behov for omsorg og trygghet. Så jeg er optimistisk for fremtiden, og er klar for kamp. 

Frykter skjevfordeling

Mens SV og Rødt mener at regjeringen «må gro en ryggrad» i stedet for å inngå forlik med sentrum-høyre, så er NHO kritisk av helt andre grunner.

De mener at rammevilkårene for private barnehager har blitt «radikalt forverret» de siste årene. NHO Geneo hevder at regjeringen prioriterer ideologi – å forsøke å avvikle kommersiell drift – over hensynet til barnas beste.

Flere private barnehageaktører har vært kritiske til at de mener endringene i regelverket svekker kravet om likebehandling av private og kommunale barnehager. De nye reglene gir også kommunene noe mer handlingsrom i måten de beregner tilskuddene til private på.

Frykten blant de private er at kommunene vil utnytte handlingsrommet til å skjevfordele støtten på bekostning av de private barnehagene.

Nordtun sier hun har tillit til at de lokale folkevalgte gjør de riktige prioriteringene.

– Hvis det er barnehager som har behov for ekstra tilskudd og personer, så er det viktig at det kommer disse ungene til gode. Det legger det nye regelverket nå opp til.

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar skyter inn fra siden:

– Kravet om likebehandling gjelder fremdeles, bare at nå skal den bety at du behandler like tilfeller likt. Det er jo den normale forståelsen av likebehandling i de fleste andre tilfeller.