– Barnehager skulle egentlig ikke gått i overskudd, pengene skulle gått tilbake til barna, sier pedagogisk leder Mari Olimstad i Læringsverkstedet Grandehagen barnehage i Arendal.

Denne vårdagen er alle barna hentet i god tid. Hun skal stenge, og sier farvel til de siste foreldrene. Olimstad har jobbet i barnehagen siden 2017. Året etter ble den kjøpt opp av Læringsverkstedet, Norges største barnehagekjede. 

De tidligere eierne satt igjen med flere millioner i gevinst etter salget. De var ikke alene. Utdanningsnytt og E24 har tidligere vist at over 200 nordmenn er blitt millionærer på å selge barnehagene sine til kjeder. 

Noen må betale prisen for disse gevinstene. For Grandehagen barnehage gikk kostnadene rett i været. 

Seksdoblet kostnadene

Utdanningsnytt og E24 har analysert et stort datasett fra Utdanningsdirektoratet, for å se hvordan oppkjøpsraidet har endret økonomien til barnehagene. 

Alle barnehager trenger et bygg som barna kan være i. Men det er ikke gratis. Barnehager som eier eget lokale, har som regel et lån de må betale. De som ikke eier bygget, må isteden betale husleie.

I årene før oppkjøpet hadde Grandehagen barnehage svært lave kostnader. Til sammen brukte barnehagen rundt 200 000 kroner i året på lån og avskrivninger. Siden de eide bygget selv, betalte de heller ikke husleie.

Da Læringsverkstedet kjøpte barnehagen i 2018, ble situasjonen snudd på hodet. Allerede året etter måtte barnehagen ut med drøye 1,1 millioner kroner til lån og avskrivninger. I praksis veltet Læringsverkstedet oppkjøpskostnadene over på barnehagen. På ett år seksdoblet kostnadene seg.

I 2020 solgte Læringsverkstedet 140 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB for over fire milliarder kroner.  Grandehagens bygg var ett av disse. I 2023 betalte barnehagen drøye 1,5 millioner kroner i husleie.

Pedagogisk leder Olimstad i Grandehagen har ikke noe forhold til barnehagens økte utgifter.

– Læringsverkstedet har gode ressurser. Jeg føler vi har lokal frihet og at vi ansatte blir hørt. Det er enkelt å få vikarer når vi trenger det for eksempel, sier Olimstad.

Hun merker lite forskjell før og etter oppkjøpet. 

– Det er vanskelig å drive en enkeltstående privat barnehage. Det er lite lukrativt. Det er tross alt en grunn til at de tidligere eierne valgte å selge, sier Olimstad.

Massive kostnadsøkninger

Grandehagen er et ekstremt eksempel. Fordi kostnadene var så lave i utgangspunktet, ble den relative økningen svært høy. Men det generelle bildet er at barnehager som er blitt kjøpt opp, har fått betydelige kostnadsøkninger. 

Utdanningsnytt og E24 har identifisert 204 barnehager som er blitt kjøpt opp av kommersielle kjeder, og som vi har nok datagrunnlag for. Vi har analysert kostnadsutviklingen for hver og en av dem. 

Tre år etter oppkjøpet hadde finanskostnader, husleie og avskrivninger økt med 70 prosent, sammenlignet med året før oppkjøpet. Til sammen økte summen med over 150 millioner kroner for de 204 barnehagene. 

Dette er ikke normalt. 

Utdanningsnytt/E24 har også sett på uavhengige barnehager som ikke har blitt kjøpt opp. For disse økte kostnadene med 6,6 prosent i samme periode. 

Skattefinansierte gevinster 

Staten og kommunene gjorde det enkelt for private å bygge barnehager på starten av 2000-tallet. Gunstige støtteordninger og billige eller gratis tomter fra kommunene førte til at private barnehager ble bygget ut i rekordfart, etter det historiske barnehageforliket i 2003. 

Norske skattebetalere betalte en stor regning for å få fortgang i utbyggingen. Flere milliarder skulle senere forsvinne ut av sektoren, gjennom salg av barnehager og barnehageeiendom. Barnehagekjedenes oppkjøp har gitt de tidligere eierne gevinster på over fire milliarder kroner. 

Da barnehagene ble kjøpt, måtte de finansieres på nytt gjennom nye lån.

Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole har fortalt at vi egentlig betaler for barnehagene flere ganger. 

– Det synes jeg ikke er riktig, sa professoren under en rettssak mellom Læringsverkstedet og staten i desember 2024.

Ønsker lov mot profitt

– Jeg vil rett hjem til trampolinen, sier dattera når Nils Martinsen Rode henter.

– Kjempeidé, det gjør vi, sier han.

Hun går i vogna, og snart skal han trille henne hjem til huset, som ligger like borti veien for Grandehagen barnehage.

Rode er opptatt av tematikken om profitt i private barnehager.

– Sånn sett er det kanskje litt rart at vi har barn i en privat barnehage her. Men vi bor like ved, og da vi sjekket på forhånd, fikk vi et godt inntrykk, sier han. 

Det gode inntrykket har han senere fått bekreftet.

– Det er trygt og godt. Du ser de er glade i ungen din. De har lite gjennomtrekk av ansatte, og er flinke til å skaffe vikarer når de trenger det, sier Rode.

Han er ikke kjent med tallene som viser at barnehagens utgifter til bygg og lån har gått kraftig opp. Han er mer opptatt av det overordnete bildet. Han forstår at det er krevende å sikre full barnehagedekning, hvis man kun skal ha et kommunalt tilbud.

– På et prinsipielt plan er jeg opptatt av dette. Jeg kunne ønske meg et lovverk, som tettet slike hull, slik at det ikke var mulig å trekke mye profitt ut av barnehagene. Men jeg klarer ikke relatere det til denne barnehagen. Det er en av de beste i hele distriktet, sier Rode.

I desember møtte Læringsverkstedet staten i retten. Stridens kjerne var hvorvidt det er lov å belaste barnehager med visse typer oppkjøpskostnader. Læringsverkstedet tapte rettssaken.

– Vi har full tillit til at vår sak vil stå sterkere i de høyere rettsinstansene, blant annet fordi Oslo kommune konkluderte i 2020 i en tilsynssak med at goodwillkostnader kan belastes barnehagens resultatregnskap. Vi har derfor anket saken til lagmannsretten, skriver Ragnar Sagdahl, leder for samfunnskontakt i Læringsverkstedet, til Utdanningsnytt/E24.