I en rekke grundige artikler har Utdanningsnytt i samarbeid med E24 avdekka følgene av at norske private barnehager har solgt bygningene og inngått langsiktige leieavtaler med de nye eierne. Siden 2019 har minst 464 barnehagebygg blitt solgt til utenlandske eiere for mer enn 14 milliarder kroner. 

Journalistene har dokumentert at husleiekostnadene per barn er i gjennomsnitt nesten dobbelt så høye med utenlandske eiere, 25 000 kroner i året, mot 13 000 når eiendomsselskapet er norsk. Til sammen betaler norske barnehager 970 millioner kroner i året i leie til utenlandske eiere av barnehagebygg.

Til glede for kanadiske pensjonister

Private barnehager finansieres gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Dette er penger som i størst mulig grad skal brukes til å gjøre tilbudet for barna enda bedre. I stedet går en uforholdsmessig stor del av disse pengene til å sikre avkastning for utenlandske eierselskap. 

De to største er Nordiqus og Kinland, som i sin tur eies av investerings- og pensjonsfond i en rekke land. Kanadiske pensjonister skal unnes alt godt. Men penger norske foreldre og andre skattebetalere betaler inn til drift av barnehager, bør brukes til nettopp dette. 

Og uløste oppgaver og udekka behov er det ikke akkurat mangel på i barnehagene. Mangelfull bemanning, som igjen fører til økt stress, manglende tid både til hvert enkelt barn og til planlegging, samt økt sykefravær er sentrale stikkord i denne sammenhengen.

Nyere og dyrere avtaler

Eierne av kjeden Læringsverkstedet, Randi og Hans Jacob Sundby, begrunner salget av byggene med behovet for å frigjøre kapital, blant anna for å betale ned gjeld. Og på kort sikt gjør det jo det. Men med de økte leiekostnader vil denne gevinsten etter hvert bli spist opp. 

Barnehagekjedene forklarer forskjellen i leiekostnadene mellom norskeide og utenlandskeide bygg med at de fleste nyere leieavtalene er inngått med utenlandske eiere, og at disse har tatt opp i seg økte kostnader, i motsetning til de eldre leieavtalene. Disse nye avtalene er langsiktige, gjerne over 30 år. 

Leieavtalene er dessuten av typen som i bransjen kalles «triple net». Det betyr at det er leietakerne som betaler for eiendomsskatt, forsikring og ikke minst vedlikehold, uten at dette ser ut til å ha hatt avgjørende betydning da leiebeløpet ble fastsatt.

Det ser altså ut til at de nye eierne av byggene har kommet svært godt ut av det, med langsiktig og høy husleie, basert på offentlige tilskudd. «Løp og kjøp!» sier Sølve Bærug, førsteamanuensis ved Institutt for eiendom og juss ved NTNU. Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole oppfordrer leietakerne til å reforhandle kontrakten i enkelte tilfeller.

Tvilsom pengebruk

Salgene av barnehagene har skjedd innenfor gjeldende lovverk. Likevel er det er en tvilsom bruk av offentlige midler. I etterpåklokskapens lys burde dette ha vært gjort noe med for 15–20 år siden, da myndighetene ga full gass for utbygging av barnehageplasser.

Med gode statlige støtteordninger og en evigvarende rett til driftstilskudd ble forholdene lagt maksimalt til rette for utbygging av private barnehager, noe som for øvrig har vært helt avgjørende for at vi er nå nær full barnehagedekning i landet som vi faktisk er.

Men man hadde undervurdert de store inntjeningsmulighetene som lå iblant anna å skille ut byggene i egne selskaper og enten leie ut til et eget driftsselskap, eller som i disse tilfellene: Frigjøre kapital ved å selge bygningene og heller gå inn som leietaker. Seniorforsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning er klar i sin dom: «Reguleringene kom på plass altfor sent. At det var mulig å selge ut barnehageeiendommene, var en stor glipp fra statens side».

Offentlig støtte og fritt marked

I valgkampen i 2021 gikk Arbeiderpartiet høyt på banen med krav om å stramme inn på private barnehageeieres profittmuligheter. Nå er det påfallende stille om saken, både fra det nåværende regjeringspartiet og de fem andre av stortingspartiene som ble enige om barnehageforliket i fjor høst.

Verken regjeringa eller stortingsflertallet virker heller særlig motivert for å regulere utskilling og salg av barnehagebyggene.

Et forslag fra SV og Rødt om å gi kommunene en generell forkjøpsrett ved salg av private barnehager ble nedstemt i Stortinget i mars.

Arbeiderpartiets Elise Waagen advarte om at en slik forkjøpsrett kan føre til at selgerne kan sette prisen kunstig høyt dersom det er trolig at kommunen vil bruke denne retten. 

En annen sak er om det er sannsynlig at kommuner vil bruke flersifra millionbeløp på å kjøpe opp private barnehager. Da bør helst kommuneøkonomien være minst like sterk som den ideologiske overbevisninga.

Barnehagemarkedet er en salig saus av offentlige støtteordninger og frie markedskrefter. De private barnehagene finansieres av fellesskapets midler; basert på foreldrenes egenandel og våre skattepenger. Barnehager er velferd og første steg i utdanningssystemet her i landet, ikke en melkeku for utenlandske investorer. Derfor er det nødvendig å synliggjøre følgene av å selge ut deler av barnehagene, slik Utdanningsnytt og E24 har gjort, og å jobbe fram tiltak for å regulere denne delen av barnehagemarkedet bedre, slik myndighetene helt klart bør gjøre.

 Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.