Det var et visst historisk sus over seansen da Jens Stoltenberg la fram Ap-regjeringas forslag til statsbudsjett 15. oktober. Hele 28 år var gått siden forrige gang han sto på samme talerstol i samme ærend som landets finansminister.

I forslaget er det flere satsinger som kan bidra til en bedre skolehverdag og å gi barn og unge viktige ferdigheter. Regjeringa foreslår å sette av 206 millioner til å gjøre norske elever bedre til å lese. Mesteparten skal gå til innkjøp av bøker. En egen kommisjon skal dessuten foreslå tiltak for å øke lysten og evnen til å lese.

Regjeringa foreslår også ekstra midler til utstyr for lek og aktiv læring blant de yngste elevene, og ordningen til veiledning for nyutdannede lærere i skoler og barnehager videreføres.

Slike statlige satsinger kan føre mye bra med seg, særlig de gangene det faktisk følger med bevilgninger som monner. Men det avgjørende er om kommunene har en økonomi som gjør at de klarer å gjennomføre alle de gode intensjonene. Og på dette punktet er det mange som tviler på om forslaget til statsbudsjett vil være nok.

Steinrik stat og fattige kommuner

Gapet er stort mellom en stat med 20.000 milliarder kroner i bakhånd og en hverdag i kommunene med blant anna streng rasjonering av blyanter til skoleelever.

Skoler legges ned. Barnehager setter ikke inn vikarer når ansatte er syke. Ressursmangel tvinger rektorer til å velge hvilke lovfesta rettigheter de må bryte. 

Økte utgifter i forhold til inntektene har fått mange kommuner og fylker til å slite tungt økonomisk. Ifølge tall fra KS går 58 prosent av kommunene med underskudd. Det er den største andelen på 40 år. 27 kommuner står nå i Robek-registeret over kommuner som er satt under statlig tilsyn på grunn av økonomiske problemer. Det er mer enn dobbelt så mange som for fem år siden.

KS: Fortsatt kutt i kommuner og fylker

Budsjettforslaget legger opp til en økning på 4,2 milliarder i kommunenes frie inntekter, det vil si skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Justert for endringer i befolkningssammensetningen, først og fremst fordi det blir flere eldre, sitter kommunene igjen med 1,3 milliarder kroner mer som de kan bruke fritt, ifølge regjeringa.

Det er altfor lite, ifølge Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS. Hun mener behovene er mye større enn ressursene tilsier. Budskapet fra KS er tydelig: Budsjettkuttene i kommunene og fylkene vil fortsette dersom Ap-regjeringas forslag blir vedtatt. Så gjenstår det å se om Helgesens eget parti, Høyre, vil legge mer penger på bordet til kommunesektoren. Partiet advarer til stadighet mot utgiftsvekst i offentlig sektor, men samtidig har Høyre vært opptatt av å gi kommunene nok økonomisk anslag til å løse de viktigste oppgavene.

Ekstremvær på Stortinget

Det som måtte være av et mildt sus da Stoltenberg fikk ordet i stortingssalen, vokste raskt til sterk storm med orkan i kastene. Det er som regel langt mellom godordene fra de andre partiene når en regjering har lagt fram budsjettforslaget. Opposisjonen vil raskt kaste seg over det, vri på det og rive i det for å skåre politiske poeng. De mulige samarbeidspartnerne vil bruke utestemme også for å skaffe seg en best mulig posisjon i de kommende forhandlingene. Alt dette dette kan ikke avskrives som bare teatersport, men bunner også ofte i en reell frustrasjon over politikk man mener går i feil retning og at det legges opp til omkamp om tidligere politiske seire.

Men Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedums sinneutbrudd i vandrehallen på Stortinget etter at budsjettforslaget ble lagt fram, var sjeldent sterk kost i norsk politikk. Raseriet var ekte og utilslørt da han gjorde det klart at Senterpartiet ikke vil forhandle med dette budsjettforslaget som utgangspunkt. 

Dersom dette også gjelder etter at adrenalinet har lagt seg, betyr det at en rødgrønn budsjettavtale i utgangspunktet ikke vil ha flertall i Stortinget. Valgresultatet i september var en stor smell for Senterpartiet, men vippeposisjonen på Stortinget kan være gull verdt for politiske gjennomslag.

Det var flere saker som gjorde Vedum lyn forbanna. En av dem var det han beskrev som fortsatt sultefôring av kommunene. Det må sies at det ikke fløt over av melk og honning i kommunesektoren den foregående stortingsperioden heller, selv med kommunalministre fra Senterpartiet. Men å styrke kommunenes muligheter til å løse oppgave sine er en kjernesak for landets mest reindyrka distriktsparti. For å få lokka Sp til forhandlingsbordet må Ap være forberedt på å plusse på atskillige milliarder til kommunesektoren.

Omkamp om studiegjeld

Vel så bittert var nok laurbærkransene som Sp vant mens partiet var i regjering, men som nå er blitt kraftig beskåret i budsjettforslaget. Blant disse er ordningen med å nedskrive deler av studielånet for innbyggere i distriktskommuner. I fjor ble Ap og Sp enige om at det skulle omfatte 189 kommuner. I budsjettforslaget er dette kutta ned til 88. I tillegg til å være en håndsrekning til kommuner som sliter med fallende folketall, kan dette også gjøre det lettere å rekruttere lærere i skoler og barnehager i disse kommunene.

Flere ordførere, også i Arbeiderpartiet, deler Vedums skuffelse. Og enda mer skuffa er sannsynligvis nyutdanna som har flytta til kommuner som nå foreslås fjerna fra ordningen. Det dreier seg om totalt inntil 75 000 kroner over tre år, så for de aller fleste er det ikke akkurat småpenger det dreier seg om.

Test på vilje og evne

I forbindelse med framlegging av statsbudsjettet ser vi ofte at det slås fast slikt som: «dette blir dyrere neste år» eller «dette forsvinner fra nyttår». Det er viktig å minne om at det som nå er lagt fram, bare er forslaget fra en mindretallsregjering. Nå ligger ballen i Stortinget. De andre partiene setter nå i gang arbeidet med sine alternative budsjettforslag. I november er det venta at Arbeiderpartiet starter forhandlinger med i hvert fall SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Og kanskje også Senterpartiet. Alle partiene har stilt tydelige krav til endringer i budsjettforslaget. Og i tillegg er flere av dem rykende uenige på en rekke områder.

 At skoler og barnehager har både tilstrekkelig med penger til å løse oppgavene sine og tilgang på nok kvalifiserte ansatte, er en forutsetning for at det fortsatt skal være godt å leve i Norge. Men det vil koste å gi sektoren et løft som virkelig monner. Månedene framover vil vise hvor sterk viljen og evnen blant våre folkevalgte er til å få til nettopp dette.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.