Han håpet sletting av studiegjeld skulle få flere lærere til Hjartdal. Nå strykes 101 kommuner fra ordningen.

– Vi kommer til å kutte utdanningsgjelden med 25.000 kroner i året for å bosette seg i kommunene med lavest folketall, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i august i fjor. 

Med Geiranger-fjorden i bakgrunnen leverte han og daværende finansminister og regjeringskamerat, Trygve Slagsvold Vedum, det glade gjeldsbudskap. Innbyggerne i totalt 212 kommuner skulle nå omfattes av gjeldsordningen. I tillegg til kommunene Finnmark og Nord-Troms skulle nå innbyggerne i 189 distriktskommuner få nyte godt av gjeldsslettinga. 

Hjartdal kommune i Telemark var en av disse. Ap-ordfører Bengt Halvar Odden jublet i lokalavisa. 

– Dette vil styrke våre muligheter til å få både kompetanse og barnefamilier hjem til Hjartdal, sa han. 

Men nå har hans eget Arbeiderparti snudd. 

Da finansminister Jens Stoltenberg la frem regjeringens forslag til statsbudsjett onsdag, lanserte de en ny ordning for sletting av studielån. Nå er Hjartdal og 100 andre kommuner ute. 

– Jeg så ikke dette komme og skulle ønsket at det ikke skjedde, sier Odden. 

– Det er den ordningen jeg har fått mest positive tilbakemeldinger på fra innbyggerne her. Folk som har flyttet ut har signalisert at det kunne få dem tilbake og innbyggere som bor her har også gitt tilbakemelding på at dette er en attraktiv ordning. Nå blir det dessverre ikke realisert. 

– Har du brukt dette aktiv i rekruttering av ansatte?

– Nei, det har vi ikke, men vi har jo levd på de signalene om at dette skulle komme og snakket om det utad, sier Odden. 

– Når vi skal rekruttere lærere og barnehagelærere er det ikke flust av søkere. En ordning med sletting av gjeld kunne hatt innvirkning på søkningen.

– Angrep på Distrikts-Norge

Odden er ikke den eneste som reagerer på Aps endringer. I Senterpartiet er de rasende. 

De truer med å droppe forhandlingene om statsbudsjettet. 

– Arbeiderpartiet har sluttet å bry seg om hele Norge, sier finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram. 

Sps forhandlingsleder peker blant annet på at regjeringen går inn for å kutte ordningen med sletting av studiegjeld, og at han mener det bevilges for lite til barnehager, skoler og helse.

– En ordning som skal sikre næringslivet tilgang på arbeidskraft over hele Norge, og som Ap og Jonas Gahr Støre selv drev valgkamp på. Dette er uholdbart, sier Gram.

– Vi må vurdere om vi i det hele tatt skal sette oss til forhandlingsbordet med stillingen 0–2 i disfavør av tjenester nært folk, næringslivet og alle som har hatt med studiegjeldsletting i regnskapet når de har pakket flyttelasset eller tatt opp lån.

– Må prioriteres

Ordfører i Hjartdal, Bengt Halvar Odden, skulle ønske de i det minste hadde fått muligheten til å teste ordningen. 

– Dette overrasket meg, jeg ble tatt på senga av denne beslutningen, sier Arbeiderpartiordføreren. 

Men han vil ikke rette for hardt skyts mot Jonas og Jens. 

– Jeg skjønner at du vil at jeg skal tordne mot egen regjering, det kommer jeg ikke til å gjøre. I den verden vi lever i så har jeg stor forståelse for at det er enkelte felt som må prioriteres, sånn som forsvaret. Jeg synes forslaget til statsbudsjett var som forventet.

– Hva med de lokale budsjettforhandlingene du skal inn i, hvordan tror du de blir? 

– Kommuneøkonomien er stram, og vi må prioritere hardt. Jeg er for at vi skal ha lokal selvråderett og bestemme mest mulig selv, men jeg skulle ha ønsket det var rom for å gi større overføringer til kommunene. 

101 ute av lista

Kinn kommune på Vestlandet er en av de andre kommunene som har falt ut av lista. Men det er ikke det som opprører Høyreordfører Bengt Solheim-Olsen mest med forslaget til statsbudsjett. 

– Nei, det er jo dumt for de innbyggerne som hadde belaget seg på kutt i studiegjelden, men jeg skulle heller hatt 50 millioner mer over statsbudsjettet til å drive skole for, sier Solheim-Olsen.

Enhetsleder for skole og barnehage i Tolga kommune, Reidun Joten, er enig i det. Hun peker på at kommunen tapte om lag to millioner kroner i inntekter da foreldrebetalingen i barnehagene ble redusert. 

– Vi strever med å få tak i nok barnehagelærere. Men jeg har inntrykk av kvalitet på tilbudet og nok ansatte er mer avgjørende for om folk vil jobbe her, enn private tiltaksordninger som sletting av studiegjeld, sier Joten. 

– Det hadde vært viktigere for oss om reduksjonen i foreldrebetalingsinntektene ble fullt ut kompensert. Da kunne vi ansatte flere i barnehagene. 

Wenche (71) er redningen for Tolga barnehage