
Sletter studielånet til låntakere i 212 kommuner
Regjeringen vil slette studiegjelden til innbyggerne i landets minst sentrale kommuner, etter samme modell som man allerede har i Finnmark og Nord-Troms.
– I statsbudsjettet som kommer, gir vi en håndsrekning til studenter. Vi kommer til å kutte utdanningsgjelden med 25.000 kroner i året for å bosette seg i kommunene med lavest folketall, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Ordningen vil samtidig bli styrket i Finnmark og Nord-Troms, hvor innbyggerne allerede får årlige kutt i studielånet.
212 kommuner
Etter endringen vil innbyggerne i de 212 minst sentrale kommunene i landet bli omfattet av ordningen. Regjeringen regner med at tiltaket vil koste i overkant av 1,3 milliarder kroner.
SSB deler norske kommuner inn i kategorier fra 1–6, hvor 1 er de mest sentrale kommunene, og 6 er de minst sentrale.
Det er kommuner i kategori 5 og 6 som nå blir omfattet av ordningen. De samme kommunene har også halv barnehagepris.
Eksempler på kommuner med sentralitet på 5 er Alstahaug, Stranda, Rauma, Trysil, Vaksdal, Bømlo og Sogndal. Kommuner som Ulvik, Høyanger, Aurland, Frøya og Inderøy har sentralitet 6.
Innbyggere i Finnmark og Nord-Troms har allerede en ordning hvor de får slettet 20 prosent av studielånet årlig, maksimalt 30.000 kroner i året. Grunnskolelærere kan få slettet ytterligere 20.000 kroner i året.
Denne ordningen blir nå utvidet slik at disse innbyggerne kan få slettet 60.000 kroner av gjelden sin årlig fra januar 2026.
– Regelrett galskap
Velkommen etter, sier utdanningspolitisk talsperson for SV Grete Wold til det nye grepet fra regjeringen. Hun varsler samtidig at de støtter opp om det.
– Dette grepet ble foreslått av SV under behandlingen av distriktsmeldingen. Der ba vi regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med individrettede ordninger som lavere skatt og nedskriving av studielån til å gjelde flere distriktsområder. Det er flott at regjeringen har snudd, sier hun.
Unge Høyre reagerer imidlertid svært negativt på forslaget. Det er ikke de som bor i distriktene som trenger økonomiske goder, mener de.
– Dette er regelrett galskap. Regjeringen skal bruke penger på å subsidiere folk der det allerede er billig å bo. Unge mennesker får boliger kastet etter seg i distriktskommunene og har lave levekostnader, sier leder Ola Svenneby til NTB.
Ris og ros fra studentene
Norsk studentorganisasjon er både fornøyd og misfornøyd med forslaget. Det er bra at regjeringen vil bruke penger på studiestøtten, men pengene burde ikke gå til de som er ferdige med studiene, mener de.
– Det er åpenbart at disse midlene heller burde gå til nåværende studenter ved å øke studiestøtten, sier leder Kaja Ingdal Hovdenak i en uttalelse til NTB.
Hun sier at hun forventer at pengene regjeringen vil bruke på vedtaket, ikke må tas fra utdanningskassa.
– Distriktspolitikk må ikke gå på bekostning av utdanningspolitikk, sier hun.
Flere saker fra NTB
-
Kunnskapsministeren vil ha varsling når en voldelig elev starter på ny skole
Regjeringen foreslår å endre loven om voldelige elever. De vil ha varsel om voldshistorikk eller bråk før eleven begynner på ny skole.
-
Tvungen stans av den lengste norske lærerstreiken får internasjonal kritikk
At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
-
Enighet i tariffoppgjøret for private barnehager
Etter to dager med forhandlinger kom partene i lønnsoppgjøret for private barnehager til enighet sent onsdag kveld.
-
Høyt utdannede vender ryggen til Høyre
Stadig flere med høyere utdanning stemmer Arbeiderpartiet, ifølge en ny måling. Høyres oppslutning synker og de to partiene får omtrent lik oppslutning.
-
Seks forskningssentre skal forske på hvordan Norge påvirkes av KI
Regjeringen deler ut over én milliard kroner til seks ulike forskningssentre som skal forske på hvordan det norske samfunnet påvirkes av kunstig intelligens.