Sletter studielånet til låntakere i 212 kommuner
Regjeringen vil slette studiegjelden til innbyggerne i landets minst sentrale kommuner, etter samme modell som man allerede har i Finnmark og Nord-Troms.
– I statsbudsjettet som kommer, gir vi en håndsrekning til studenter. Vi kommer til å kutte utdanningsgjelden med 25.000 kroner i året for å bosette seg i kommunene med lavest folketall, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Ordningen vil samtidig bli styrket i Finnmark og Nord-Troms, hvor innbyggerne allerede får årlige kutt i studielånet.
212 kommuner
Etter endringen vil innbyggerne i de 212 minst sentrale kommunene i landet bli omfattet av ordningen. Regjeringen regner med at tiltaket vil koste i overkant av 1,3 milliarder kroner.
SSB deler norske kommuner inn i kategorier fra 1–6, hvor 1 er de mest sentrale kommunene, og 6 er de minst sentrale.
Det er kommuner i kategori 5 og 6 som nå blir omfattet av ordningen. De samme kommunene har også halv barnehagepris.
Eksempler på kommuner med sentralitet på 5 er Alstahaug, Stranda, Rauma, Trysil, Vaksdal, Bømlo og Sogndal. Kommuner som Ulvik, Høyanger, Aurland, Frøya og Inderøy har sentralitet 6.
Innbyggere i Finnmark og Nord-Troms har allerede en ordning hvor de får slettet 20 prosent av studielånet årlig, maksimalt 30.000 kroner i året. Grunnskolelærere kan få slettet ytterligere 20.000 kroner i året.
Denne ordningen blir nå utvidet slik at disse innbyggerne kan få slettet 60.000 kroner av gjelden sin årlig fra januar 2026.
– Regelrett galskap
Velkommen etter, sier utdanningspolitisk talsperson for SV Grete Wold til det nye grepet fra regjeringen. Hun varsler samtidig at de støtter opp om det.
– Dette grepet ble foreslått av SV under behandlingen av distriktsmeldingen. Der ba vi regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med individrettede ordninger som lavere skatt og nedskriving av studielån til å gjelde flere distriktsområder. Det er flott at regjeringen har snudd, sier hun.
Unge Høyre reagerer imidlertid svært negativt på forslaget. Det er ikke de som bor i distriktene som trenger økonomiske goder, mener de.
– Dette er regelrett galskap. Regjeringen skal bruke penger på å subsidiere folk der det allerede er billig å bo. Unge mennesker får boliger kastet etter seg i distriktskommunene og har lave levekostnader, sier leder Ola Svenneby til NTB.
Ris og ros fra studentene
Norsk studentorganisasjon er både fornøyd og misfornøyd med forslaget. Det er bra at regjeringen vil bruke penger på studiestøtten, men pengene burde ikke gå til de som er ferdige med studiene, mener de.
– Det er åpenbart at disse midlene heller burde gå til nåværende studenter ved å øke studiestøtten, sier leder Kaja Ingdal Hovdenak i en uttalelse til NTB.
Hun sier at hun forventer at pengene regjeringen vil bruke på vedtaket, ikke må tas fra utdanningskassa.
– Distriktspolitikk må ikke gå på bekostning av utdanningspolitikk, sier hun.
Flere saker fra NTB
-
Utdanningsforbundet vil ha klarere kjøreregler for KI i skolen
Lærere er bekymret over at elever kan bruke KI til å få raske svar på oppgaver og prøver i skolen. Derfor ønsker Utdanningsforbundet klarere retningslinjer.
-
Elevundersøkelsen: Mobbetallene går ned
Færre elever opplever mobbing i skolen, og flere er motiverte, viser Elevundersøkelsen. Likevel svarer fortsatt mange at de opplever mobbing.
-
Florida boikotter flere norske studiesteder
Oslo kommune, Storebrand, LO og seks studiesteder som har boikottet samarbeid med Israel, er nå selv satt på en boikottliste hos delstaten Florida i USA.
-
Stort ja til skjermkutt for elevene i småskolen
Lærere, foreldre, skoler, kommuner og organisasjoner: Ni av ti sier ja i en høring om at bruken av skjerm skal være særskilt varsom i undervisningen av de yngste i skolen.
-
Barnehagebarn med tydelige språkvansker får minst spesialhjelp
Mange barn som har språk-, utviklings- eller atferdsvansker i barnehagealder, får enten for lite hjelp eller ingen hjelp i det hele tatt, viser ny norsk studie.