I dag starter forhandlingene i Stortinget om statsbudsjettet for neste år mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Prioriteringene spriker, og tilliten mellom Ap og de andre partiene er nok fortsatt i reparasjonsfasen etter forrige måneds politiske stormkast.

For første gang på nesten et kvart århundre la en ren Arbeiderparti-regjering fram et statsbudsjett. Det som tok mesteparten av oppmerksomheten i etterkant, var to soleklare brudd på løfter fra valgkampen: Gratis ferjer og ekstra nedskriving av studielån i distriktskommuner. Ubegripelige, pinlige og alvorlige for dem som ville blitt direkte berørt. Etter massivt press rydda Aps stortingspolitikere opp. Bevilgningene kom på plass igjen.

Vel, krise og krise…

Adrenalinnivået hadde så vidt sunket til et noenlunde normalt nivå hos politikere i Senterpartiet og de andre rødgrønne partiene før finansminister Jens Stoltenberg fyrte dem opp igjen. I et intervju med Nationen avviste han at den økonomiske krisa i kommunene er så alvorlig som KS påstår. Ifølge kommuneorganisasjonen har ikke kommunen vært verre på 40 år, med underskudd i 58 prosent av kommunene i 2024.

– Dette må være toppen av arroganse. Stoltenberg har tydeligvis vært for lenge i storpolitikken og glemt hva en kommune er, sa kommunalpolitisk talsperson Anne Lise Fredlund i SV til NTB.

Stoltenberg pekte blant anna på at bare 2,6 prosent av Norges befolkning bor i en kommune som er i det fryktede Robek-registeret, der kommuner havner når økonomien er så skral at de delvis settes under statlig administrasjon. Det er riktig at de aller fleste kommunene på denne lista har relativt få innbyggere. Men han unnlot å nevne at utviklinga går feil vei. Dobbelt så mange kommuner er på denne lista i dag enn for fem år siden.

Signalene Utdanningsnytt fanger opp fra vår del av kommunesektoren, altså skoler og barnehager, bærer ikke akkurat preg av å komme fra et overflødighetshorn av velstand. Barnehagebarn må hentes før tida fordi det ikke er råd å sette inn vikarer. Det kuttes i antall ansatte, så flere oppgaver faller på lærerne, inkludert snømåking og renhold. Rektorer står i valget mellom hvilke lovfesta rettigheter de må bryte på grunn av mangel på penger og personell.

Kommuneøkonomien avgjør

Det er kommuneøkonomien som avgjør hvor gode skoler og barnehager vi skal ha. I forslaget til statsbudsjett for neste år la Ap-regjeringa opp til at kommunesektoren får 1,3 milliarder kroner mer å rutte med, når man har tatt hensyn til økte utgifter fordi det blir flere eldre. Alle de fire partiene som nå setter seg sammen med Ap rundt forhandlingsbordet, har styrka kommuneøkonomi blant sine viktigste prioriteringer. Og alle vil ha betraktelig flere milliarder kroner på bordet. SV klinker til med 16 milliarder, og Senterpartiet og Rødt stiller også tydelige krav til økte overføringer til kommunene i budsjettforhandlingene.

Kommuneøkonomi er ikke alltid så få grep på. Mesteparten av overføringene fra staten er rammetilskuddet, som kommunene i utgangspunktet kan prioritere selv. Men handlefriheten er i praksis langt mindre. En betydelig del av utgiftene må brukes til å gi innbyggerne lovpålagte rettigheter. Eldrebølgen gjør det også nødvendig å bruke mer på helse og omsorg. I tillegg kommer øremerka tilskudd fra staten, som kommunene må bruke til bestemte formål.

Kroner til øremerking

Senterpartiet har alltid vært opptatt av å styrke det lokale selvstyret. Derfor foreslår de å flytte en del av de øremerka tilskuddene til kommunene over til rammetilskuddet. Til budsjettet for neste år foreslår partiet blant anna å fjerne de øremerka tilskuddene til å ha bedre bemanning i barnehagene enn minstenormene krever, til økt bemanning i levekårsutsatte områder, tidlig innsats og diverse tiltak for minoritetsspråklige barn og elever. Man kan alltids håpe at kommunene selv vil velge å bruke penger på dette. Men risikoen er stor for at de forsvinner i det store dragsuget av utgifter kommunen er nødt til å dekke.

Senterpartiet hadde et elendig valgresultat, men har på den annen side kommet i en gunstig vippeposisjon på Stortinget. Partiet kan vippe flertallet i borgerlig retning, og særlig etter kjempekrangelen om ferjer og studiegjeld har partiets frontfigurer markert tydeligere at Sp er et opposisjonsparti, som Ap-regjeringa ikke uten videre kan regne med. I oktober gikk Senterpartiet for eksempel sammen med de borgerlige partiene om å tvinge regjeringa til å dekke de reelle pensjonskostnadene i private barnehager.

Krav om effektivisering og måling

Også de borgerlige partiene har lagt inn økning i kommunenes frie inntekter i sine alternative forslag til statsbudsjettet, men med tydelige betingelser. Blant disse er Høyre, som mener økte bevilgninger må gå sammen med effektivisering og tydeligere måling av resultater.

 Det kan absolutt være behov for å få mer ut av hver krone som bevilges til kommunene. Sammenhengen mellom størrelsen på bevilgningene og kvaliteten på tilbudet er ikke alltid en rett, stigende strek. Og brukt med vett og forstand gir kunstig intelligens store muligheter for effektivisering, ikke minst til å frigjøre mye tid som ansatte må bruke på rutineprega, administrative oppgaver. Det gjelder også lærere i skoler og barnehager.

Noe er vanskelig å vedta

Men dette rokker ikke ved det faktum at kommunene får for lite penger til å løse oppgavene sine. Det gjelder ikke minst muligheten til å oppfylle målene nasjonale myndigheter trekker opp. Her er Rødt og SV atskillig mer ivrige på ty til øremerka tilskudd for å sørge for at pengene brukes til det de er tenkt. Rødt vil blant anna bruke 1,5 milliarder på å sikre 3500 flere ansatte i barnehagene. 1000 av disse skal være barnehagelærere.

Det er ikke alt som kan vedtas. En ting er å bevilge penger. Noe anna er å finne disse barnehagelærerne. De siste årene har søkingen til barnehagelærerutdanning falt som en stein. I år hadde 2153 søkere slik utdanning som førstevalg. Det er en halvering på fem år. For å skaffe flere barnehagelærere er det også nødvendig å gjøre noe med årsakene til at så få ser en framtid i yrket og at så mange forlater det før pensjonsalder.

SV vil også øremerke midler til flere ansatte i barnehagene. I tillegg er det mye partiet foreslår skal være gratis: barnehage, SFO for 4. trinn og skolemåltid.

Det blir i hvert fall et budsjett

Det blir to hektiske forhandlingsuker fram til finansinnstillingen i Stortinget skal være klar 30. november. Så skal budsjettet bankes igjennom innen 15. desember. Det blir tøffe tak, og utfallet er usikkert. Den politiske avstanden mellom enkelte av partiene er stor anna blant anna når det gjelder miljøtiltak, tannhelsereform, samferdsel, distriktspolitikk, skatter og avgifter.

Kanskje blir de enige, kanskje må Ap prøve seg på den krevende sporten å kjøre slalåm mellom vekslende flertall i Stortinget. Men budsjett blir det, og vi risikerer ingen nasjonal nedstengning, som i et land det blir stadig mindre naturlig å sammenligne oss med. Takk og pris for det.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.