Rapporten «Tillit, tid og trivsel», utført av Arbeidsforskningsinstituttet og bestilt av Utdanningsforbundet, viser tydelig gapet mellom forventninger og forutsetninger i Skole-Norge. 

– Denne rapporten bekrefter det vi har sett en tid og i flere andre undersøkelser. Over halvparten av lærerne sier at de ikke har nok tid til å gjøre jobben sin og kontaktlærerjobben er blitt veldig krevende, sier Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll til Utdanningsnytt. 

57 prosent av kontaktlærerne i grunnskolen som deltok i undersøkelsen, sier at de ofte eller alltid er på etterskudd med arbeidsoppgavene sine. 52 prosent svarte at de tilsvarende ofte ender opp med at arbeidsoppgaver forblir ugjort.

Trangen etter å utgjøre en forskjell

Jeg er ikke lærer selv, men jeg har opp gjennom årenes løp møtt temmelig mange av dem, både i forbindelse med jobb og privat; ja til og med som elev. De er forskjellige, slik naturlig er for en av landets største yrkesgrupper. Men noen felles trekk går igjen hos de aller fleste jeg har møtt: Et oppriktig ønske om å bidra til å få andre mennesker til å vokse.

Det er denne drivkraften som både skaper gode lærere og kan brenne dem ut dersom forutsetningene for å gjøre denne jobben ikke strekker til. «Du klarer ikke å slippe det når du går hjem. Så ser du at ungen står der med alle mulighetene, men du får ikke løftet dem», som en av lærerne svarer i undersøkelsen.

Lærere svarer at de ofte må velge om de skal bruke tida på å lage et godt undervisningsopplegg eller følge opp elever som sliter. 

For en av dem er prioriteringa klar: «Hvis en elev er lei seg eller trenger å prate om et eller annet, så kan jeg ikke si: «Nei jeg skal planlegge sånn at matematikken er enda bedre i morgen.» Det er ikke sånn, da prioriterer jeg heller å prate med elevene.»

Sterkere lag og bedre tid

Om noen uker møtes Utdanningsforbundet og arbeidsgiverne i KS til forhandlinger om arbeidstidsavtalen for lærere i skolen, også kjent under det ikke helt selvforklarende navnet SFS 2213. I forhandlingene for snart tre år siden ble det tatt grep for å gi kontaktlærere bedre tid til å gjøre denne delen av jobben. Kontaktlærere med ansvar for 21 elever eller flere fikk to timers redusert undervisning i uka, mot en time fram til da.

Skal vi tro funnene i den ferske undersøkelsen, er dette ikke nok. Det er alvorlig når over halvparten av kontaktlærerne mener de ikke får tid til å gjøre det de skal i jobben. Og med stadig mer krevende elevmasse og økte forventninger fra foreldre om både tilgjengelighet og servicenivå, vil dette bare øke på.

Mange elever har behov de trenger hjelp til å løse, som strekker seg utover det rent faglige. Det er uro i kropp og sjel, konflikter med andre elever. Det er vansker i familien. Det er tanker som er så tunge at det sperrer for både læring og livsvekst. Mange av disse problemene er det andre fagpersoner som er vel så kvalifiserte som kontaktlærere til å hjelpe med. En styrking av det mye omtalte laget rundt læreren er et viktig bidrag til å gjøre lærere bedre i stand til å gjøre jobben sin.

Men mange av problemer berører også det som er lærernes jobb og ansvar. Det påvirker undervisning, læring og klassemiljø. Derfor må kontaktlærerne være kobla på. Og derfor må de få tid til å gjøre denne viktige delen av jobben sin.

Pengene setter rammene

Derfor vil det ikke være overraskende om frigjøring av mer tid til oppgavene som kontaktlærer blir et tema i de kommende arbeidstidsforhandlingene. Å få mer redusert undervisningstid for kontaktlærere inn i den sentrale arbeidstidsavtalen forplikter skoleeierne som arbeidsgivere.

Men selve rammene for lærernes mulighet til å gjøre jobben, skapes likevel ikke ved dette forhandlingsbordet. De formes i kriker og kroker, korridorer og komiteer på Stortinget, der behandlinga av statsbudsjettet i stor grad avgjør hvor mye kommunene og fylkene vil ha å rutte med til neste år. Det legger dermed også føringer når fylkestingene og kommunestyrene skal vedta budsjetter som vi allerede nå vet blir svært stramme de aller fleste steder.

Å frigjøre mer tid til kontaktlærernes oppgaver vil koste. Men det kan koste enda mer å la være.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.