Kjøper barnehager – kvitter seg med byggene

Norges største barnehagekjede fortsetter å selge unna bygg fra Alta til Vennesla. I løpet av to år har de kvittet seg med eiendomsverdier på over 300 millioner kroner.

Jørgen Jelstad Journalist

Geir Molnes Journalist

Hans Jordheim (E24) JOURNALIST

Publisert 18.05.2025 - 19:00 Sist oppdatert 19.05.2025 - 09:25

Læringsverkstedet bekrefter at de har solgt 16 barnehagebygg de siste to årene.

– Vi har ingen kommentarer til salgssummer, gevinster eller eiendomsverdi utover hva som kommer frem av våre offentlige regnskaper, skriver leder for samfunnskontakt i Læringsverkstedet, Ragnar Sagdahl, i en e-post.

Norges største barnehagekjede har dermed fortsatt å kvitte seg med eiendom i årene etter et storsalg i 2020. Da kjøpte svenske SBB 138 barnehagebygg av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner.

De siste årene har Læringsverkstedet kjøpt opp en rekke barnehager, men har nokså raskt kvittet seg med flere av byggene.

I 2023 solgte de åtte eiendommer med en verdi på over 170 millioner kroner, ifølge regnskapet. Kjøperen var utenlandskeide Nordiqus. Læringsverkstedet mottok 65,9 millioner kroner.
I desember 2024 solgte de ytterligere åtte barnehagebygg. Denne gangen til Public Property Invest. Verdien av eiendommene var 182,5 millioner kroner. Læringsverkstedet vil ikke oppgi hvor mye de satt igjen med fra salget.

Nylig ble det kjent at Kjell Inge Røkkes Aker har kjøpt opp en betydelig eierandel i begge disse selskapene.

Aker blir største enkelteier i SBB med 9 prosent av aksjene, og nest største eier i Public Property Invest med 24,6 prosent av aksjene. SBB eier halvparten av Nordiqus, som er den største aktøren innen barnehageeiendom i Norge.

Læringsverkstedet-eierne svarer: – Det sentrale spørsmålet er ikke hvem som eier byggene

Bygg fra nord til sør

Læringsverkstedet har ikke ønsket å svare på hvilke 16 eiendommer de solgte. Men ifølge de årlige rapporteringene til Utdanningsdirektoratet og meldinger til Brønnøysundregisteret om fusjon av selskaper, ser det ut til å være følgende bygg:

Alle disse barnehagene har blitt kjøpt av Læringsverkstedet etter 2020. De har beholdt driften av barnehagene, mens de nokså raskt har kvittet seg med eiendommene.

Økte kostnader for barnehagene

Det er fire store barnehagekonsern i Norge: Læringsverkstedet, FUS, Norlandia og Espira.

De har vokst seg store på to måter:

Å bygge barnehager, mange av dem med hjelp av gunstige statlige støtteordninger.
Å kjøpe barnehager fra mindre aktører.

Særlig Læringsverkstedet har drevet oppkjøp i stor skala og er nå størst av konsernene.

Alle inntekter til barnehagedrift kommer fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og det er disse inntektene som har finansiert både bygging og oppkjøp.

Konsernene har valgt forskjellige modeller for eiendommene.

Noen valgte å skille ut eiendommene i egne selskap. Så leide de byggene tilbake av seg selv.
Andre, som Læringsverkstedet, satt hovedsakelig med drift og eiendom i samme selskap. Barnehagene slapp da husleie, men konsernet tok opp store lån for å kjøpe barnehager. Barnehagene fikk derfor betydelige ekstrakostnader som gikk til å dekke inn disse lånene.

Resultatet av begge disse modellene var at barnehagene fikk høyere eiendomskostnader. Enten gjennom husleier. Eller gjennom ekstra lånekostnader.

Med unntak av Espira, eide konsernene de fleste barnehagebyggene selv. Men fra 2019 har Læringsverkstedet, FUS og Norlandia solgt unna store deler av eiendomsmassen til utenlandske investorer. Fortjenesten har vært på flere milliarder kroner.

Kilder: Utdanningsnytt og E24s analyser av Basil-databasen til Utdanningsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå, konsernenes regnskap, BDO-rapporten “Finansiering og regulering av private barnehagers eiendomskostnader 2016-2021”.

– Løp og kjøp

Læringsverkstedet er ikke alene om å selge unna eiendom. Også kjedene FUS og Norlandia har solgt flere hundre barnehageeiendommer til utenlandske investorer.

Utdanningsnytt og E24 har tidligere fortalt historien om hvordan 45 barnehagebygg ble solgt fra Karmøy, via Oslo og Australia, før de endte opp i Tyskland.

Førsteamanuensis Sølve Bærug ved NMBU har omtalt husleiekontraktene barnehagene går inn i som «løp og kjøp». Den årlige husleieregningen til utenlandseide barnehagebygg er nå på rundt én milliard kroner.

En analyse gjennomført av Utdanningsnytt og E24 viser at barnehager med utenlandseide bygg har nesten dobbelt så høy husleie som andre barnehager.

Det har fått den ferske LO-lederen, Kine Asper Vistnes, til å reagere.

– Det sier seg selv at disse milliardene bør brukes på viktigere ting enn skyhøye husleier, uttalte Vistnes til E24/Utdanningsnytt.

– Gir smuler, krever gull

Ragnar Sagdahl i Læringsverkstedet skriver i en e-post at de tilbake i 2020 hadde en grundig prosess hvor de konkluderte med at den beste løsningen for selskapet var å selge en stor del av barnehageeiendommene, for så å leie dem tilbake fra kjøperen.

Den prosessen resulterte i storsalget til svenske SBB samme år. Sagdahl skriver at de regelmessig vurderer hva de gjør med de eiendommene de fortsatt eier.

– Eieralternativet krever, i tillegg til fokus på barnehagedriften, vedlikehold og forvaltning av selve bygget, også kompetanse og ressurser innenfor kapitalforvaltning, skriver han.

Han mener salgene av barnehagebygg bare er et symptom på at rammebetingelsene for å drive private barnehager ikke lenger er bærekraftige.

– Det er ikke en løsning i seg selv. Vi ønsker å jobbe med barn, ikke bygg, og har derfor valgt en modell som gir oss fleksibilitet til å fokusere på kjerneoppgaven vår, skriver Sagdahl.

Han peker på at politikerne har gjort flere kutt i tilskuddsordningene de siste årene.

– I dag får private barnehager kun 81 kroner for hver 100 kroner kommunen bruker på egne barnehager. Det betyr at kommunene i dag gir mindre i tilskudd enn det de gjorde før barnehageforliket i 2003, skriver Sagdahl.

– Med andre ord gir kommunene og staten oss smuler, mens de krever gull. Dette er ikke til barnas beste.