Ny lov gir lærere viktig ryggdekning

Knapt ferdig russ ble jeg assistent ved en barneskole. Jeg, skolens minst kompetente og egnede, skulle i et lukket rom, håndtere skolens mest krevende enkeltelever. 

Jeg skammer meg fortsatt over løsningene jeg famlet meg fram til. Utfordrende atferd er vanskelig, og jeg håndterte situasjoner dårlig. Systemet ga ingen reell veiledning eller trygghet, og jeg visste ikke bedre. Nittenåringen lærte å leve med skammen og klumpen i magen over det vi ikke snakker om. 

Årene gikk. Jeg forsket på tvangsbruk i både barnevern og ungdomspsykiatrien. I 2018 leverte jeg en utredning til Kunnskapsdepartementet om nettopp tvang og makt i skolen. Da så jeg nittenåringen, og mine gamle kolleger, i et nytt lys. Det var ikke bare våre feil. Det var systemet. 

Et system som dekket til, som feide problemer under teppet. Et system gjennomsyret av manglende kompetanse. En lammende berøringsangst for de virkelig tøffe sidene ved læreryrket. Situasjoner fikk en «løsning», men sjelden en god en. Gode løsninger krever kompetanse. Kompetanse krever ærlighet. Vi må tørre å snakke sant om det som skjer. Vi må tåle å se oss selv i speilet. Vi må også kunne møte blikket til både kolleger og elever. 

Uklar juss, utrygg lærerhverdag

Lærere har alltid måttet håndtere elever som utfordrer, som krenker, som forstyrrer. Uklar juss bidro til en utrygg arbeidshverdag for lærere. Lærerne stod uten verktøy i situasjoner som krevde fysiske inngrep for å beskytte andre elever, eleven selv, eller for å opprettholde et minimum av undervisningsmiljø. Lærerne risikerte både straffansvar og jobben dersom man gjorde feilvurderinger i pressede øyeblikk.

Dette var mer enn en urimelig byrde for den enkelte lærer. Det kunne skape en taushetskultur. Hva risikerte en om en snakket om dårlige løsninger på vanskelige situasjoner? Jeg tror mye ble feid under tepper. Ikke bare mulig ulovlig maktbruk, men også legitime, men tøffe, inngrep. Dette svekket ikke bare lærernes rettssikkerhet, men var også et alvorlig svik mot elevene. Verken elever eller lærere fikk sikret sine behov for et trygt og forutsigbart arbeidsmiljø. Lukkethet gir dårligere læring og ingen forbedring eller systemendring.

Så kom den nye opplæringsloven. Med ferske regler for fysiske inngrep, sist justert i mai 2025. Skal vi nå ha mer tvangsbruk i skolen? Nei, tvert imot. Loven anerkjenner klasserommets tøffe realiteter. Den gir lærere klare, men nødvendige, rammer for å håndtere krevende situasjoner på en forsvarlig måte. Usikkerhet skal erstattes med tydelighet. Der frykt styrte, skal trygghet råde.

Tenk deg en elev som plutselig kaster en stol mot medelever. Før måtte læreren velge mellom å gripe fysisk inn med personlig risiko, eller unnlate å handle og risikere andres sikkerhet. Nå finnes et tredje alternativ; handling innenfor lovens rammer, med etterfølgende dokumentasjon og læring. I min utredning til Kunnskapsdepartementet i 2018 introduserte jeg trafikklysmetaforen som nå er innarbeidet i lovforståelsen: 

Rødt lys: Vold og overgrep fra ansatte. Dette er alltid uakseptabelt og skal aldri forekomme. 

Grønt lys: Idealet vi streber mot. Situasjoner løses gjennom klok pedagogikk, uten fysisk maktbruk. Her bruker læreren kunnskapsbaserte teknikker for deeskalering og forebyggende tiltak. 

Gult lys: Når læreren må gripe inn fysisk. Dette er ikke ideelt, men heller ikke nødvendigvis feil. Det gule lyset sier: Stopp opp. Dokumenter. Reflekter. Konkret betyr dette at læreren fyller ut et skjema der handlingsforløpet beskrives, begrunnelse gis og alternative tiltak vurderes. Teamet eller ledelsen gjennomgår hendelsen, og man lærer til neste gang. Uten gule lys skjules tvangen. Uten gule lys øker risikoen for vilkårlighet og misbruk. 

Ikke kriminelt å gjøre feil

Jeg var stolt over at stortingskomiteen eksplisitt tilsluttet seg denne tenkningen. Viktigere enn min stolthet er at lærerne nå kan være åpne om fysisk maktbruk. Før var lærere henvist til nødrett og nødverge. Da ble maktbruken en privat handling, med den enorme risikoen det innebar. En liten feilvurdering ga straffansvar og oppsigelse som mulige konsekvenser.

Nå er det annerledes; lærerens fysiske makt er beslutninger under opplæringsloven. Dette på samme måte som politiets fysiske maktbruk er innenfor politiloven. I desember 2024 fastslo Høyesterett at en politimann ikke skal straffes for ulovlig maktbruk i tjenesten – så lenge han uaktsomt har gått for langt. Politiet har altså lov til å gjøre uaktsomme feil i jobben, også når de bruker fysisk makt.

Nå har også lærere lov til å gjøre feil i jobben. Å gjøre feil er ikke kriminelt. Systemet aksepterer feil, og korrigerer. Det samme gjelder fysisk maktbruk. Lærere som er ærlige om hva som har skjedd og som følger rutinene for dokumentasjon, skal kunne gjøre uaktsomme feil.

Nå kan vi snakke om det. Lære. Forbedre. Uten at læreren må i skyttergraven. En feil i jobben, ja, men ikke en voldsutøver. 

Nå trengs massiv satsing på solid kompetanse

Loven som regulerer tvang, er ingen tryllestav. Det er ikke som at alt forandres, som om Stortinget flippet en lysbryter. Jeg er helt enig med Utdanningsforbundet i at loven ikke løser skolens utfordringer alene. Snarere tvert imot; loven roper etter en massiv satsing på kompetanse. Ekte, solid kompetanse.

Det er ingen liten sak å håndtere barn og unge i sårbare øyeblikk. Det krever kompetanse å vite når du kan, når du bør, og hvordan gripe inn fysisk. Hvordan kan du best forhindre at det blir nødvendig? Det krever ikke bare sunn fornuft, men kompetanse og en sterk faglig og etisk ryggrad. 

Bred konflikthåndtering, juss og etikk

Lærerrollen endres. Forventningene tårner seg opp. Da er det urimelig at den enkelte lærer skal stå alene. Alene med ansvaret for stadig mer sammensatte elevgrupper. Uten nok opplæring, veiledning eller støtte fra systemet rundt seg. 

Loven gir oss et verktøy, ja. En ramme. Det er imidlertid folkene, med sin kompetanse, som må bruke verktøyet. Uten den kompetansen blir selv den beste lov bare tomme ord. I verste fall, et verktøy som brukes feil.

Hva er så denne «solide kompetansen»? Langt mer enn et helgekurs i fysiske teknikker. Det handler om å forstå. Forstå og møte barns reaksjoner. Det handler om å mestre deeskalering. Konflikthåndtering. Dessuten og ikke minst en solid kjennskap til jussen og etikken som nå rammer inn dette. Denne kompetansen er ikke inkludert i grunnutdanningene. 

Skoleeiers ansvar

Jeg har holdt mange fagdager om juss, men noen skiller seg ut. I flere år har jeg hatt felles fagdager med Verge opplæring AS, da har vi forsøkt å forene skolehverdagen med deeskalering, trygge teknikker og riktig juss. Kompetansen kommer ikke av spørsmål om «hva kan vi gjøre?», men «hvorfor kan vi det? Hvordan etablerer vi også trygghet til å ta gode avgjørelser i vanskelige situasjoner? Hvordan sikrer vi mindre inngripende tvang? Hvordan ivaretar vi rettssikkerheten til elev og ansatt?

Utdanningsforbundet har rett i at kompetansen ikke finnes i alle skoler, men kompetansen er tilgjengelig. Nå er det skoleeiernes ansvar å sikre at de ansatte har kompetansen som kreves fra både arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. Jeg tror det er lærernes ansvar å kommunisere sine behov.

Nittenåringen i det lukkede rommet? Han hadde ingen «gule lys» å se etter. Ingen kultur for åpenhet om feil. Ingen reell støtte. Bare et lovverk og system som gjorde ham og elevene rettsløse og skamfulle.

Nå, med ny lov, har vi en sjanse til å endre kurs. Ikke ved å åpne for mer maktbruk, men ved å kreve mer av hvordan vi håndterer den. Mer åpenhet. Mer refleksjon. Loven gir oss verktøy for en tryggere skole. Den gir lærere rettssikkerhet. Den gir lærere rom til å handle uten frykt og rom for å lære når feil skjer.

For meg handler det om å kunne se seg selv i speilet, også etter den tøffeste dagen. Å kunne møte blikket til kolleger og elever og vite at systemet tar menneskene og situasjonene på alvor. Loven gir ingen drømmeskole, men er en nødvendig grunnmur. For i jussens verden, som ellers, er mye misforstått før det blir forstått. Med nye regler og økt kompetanse kan vi skape kulturen for å fylle lovens rammer med trygg, klok og god praksis.

Hvilke regler gjelder fra høsten om bruk av fysisk inngripen i klasserommet?

Ny rapport: Skoleansatte utsatt for vold ved åtte av ti grunnskoler det siste året