Lydnivået i barnehagen tilsvarer 100 personer som prater i munnen på hverandre

Det overrasket meg at støynivået barna ble utsatt for i barnehagen, var så høyt, sier dosent Anita McAllister ved Karolinska institutet i Sverige. Hun har forsket på barnas opplevelse av støy i barnehagen.

– Vi sammenlignet med personalets støyeksponering, som også var høy, men slett ikke så høy som barnas, sier forskeren.

Barna var enige

Den svenske forskeren har ledet en undersøkelse blant barnehagebarn i Sverige, Finland og Island (2019). Barna hadde én mikrofon i hvert øre da forskerne målte støyeksponeringen de ble utsatt for, samt barnas egen stemmestyrke og grunntone.

Barna i undersøkelsen ble ofte utsatt for støynivåer over 80 dB. Ved lunsjtider ble det målt støynivåer over 85 dB i én barnehage.

– Dette forklarer hvorfor barna opplever at det er mye støy i barnehagen, og blir slitne av lyd og støy, sier forskeren. 

Siden barnas svar i de ulike landene var så like, tror forskeren at norske barn opplever det på samme måte.

 Reagerer på roping

– Barn er bevisste på støy, men ikke like bevisste på at de selv lager støy. De skylder hovedsakelig på at andre barn roper og lager mye lyd, forteller McAllister.

Barnas måte å unngå støy i barnehagen på, var å holde seg for ørene eller gå ut av rommet. De fortalte også at de syntes det var slitsomt hvis de ansatte snakket veldig høyt.

– Barna assosierte høye stemmer hos de voksne med at de hadde sinte stemmer, forteller McAllister.

Eva har gjort de ansatte mer bevisste på hva støy i barnehagen er.

Som lyden av en jetmotor

Niklas Gamst Schjerven er en av audiografene bak Støy i barnehagen – En sammenligningsstudie av lydnivå og ansattes oppfatning av lyd (2023) fra NTNU. Der undersøkte han ansattes opplevelse av støy. Han forteller at den øvre grenseverdien for en åtte timers arbeidsdag er 85 dB (A) i Arbeidstilsynets forskrift om støy på arbeidsplassen. Over 85 desibel er det krav om hørselvern.

– Når barnehagepersonalet har et snitt på rundt 80 dB (A), viser det at de ligger helt i grenseland når det gjelder faren for å få langvarige hørselsskader, sier Schjerven.

Han sier at de høyeste målte lydnivåene i barnehagene er slående høye.

– Lyder på 130 dB kan sammenlignes med en jetmotor eller en trykklufthammer på nært hold. Risikoen for øyeblikkelig hørselsskade er stor ved slike lydnivåer. Dette gir grunn til bekymring særlig fordi barn ofte kan lage impulslyder som kommer uforutsett og gjentatte ganger. Vi kan ikke avfeie dette som bagateller. Hvis dette er grensen for voksne, hva da med små barns hørsel? sier Schjerven.

Audiografen mener det er interessant at barna selv opplever støynivåene som belastende.

– Barns hørsel er mer sårbar fordi høy støy kan gå ut over språkutvikling og læringsmiljø. Selv om akutt hørselstap er den mest dramatiske risikoen, handler det også om stress, konsentrasjon og tretthet. Støy kan være en usynlig barriere for barns trivsel og læring, fastslår han.

Ansatte vurderer å bytte jobb på grunn av støy i barnehagen, viser studie. 

Risiko for akutt hørselstap

Lyd og støy måles i desibel (dB). Mest brukt er dBA-skalaen, som vil si hvor godt vi hører lyden. Seniorrådgiver Pål Jensen i Norsk forening mot støy forteller at en økning på 10 eller 20 dB tilsvarer 10 og 100 ganger så mye lyd. NTNUs støymålinger i norske barnehager viser et gjennomsnitt på opptil 80,3 dBA på en åttetimers barnehagedag. En vanlig samtale har et gjennomsnitt på cirka 60 dBA.

– 80 dBA er det lydnivået som oppnås hvis 100 mennesker prater i munnen på hverandre, forklarer Jensen. 

NTNUs støymålinger i barnehagene viser høye, kortvarige lydtopper (spissbelastning) på 129,9 dBLC peak. Den absolutt øverste grensen er 130. Høyere spissbelastning kan gi risiko for akutt hørselstap, ifølge Jensen.

Bedre ute

Barna i McAllisters forskning opplevde at det var bedre ute enn inne i barnehagen, og at det var mer støy i store rom enn små.

– Noen barn sa de syntes det var bedre å være hjemme enn i barnehagen fordi det var roligere der, forteller forskeren.

– Resultatene viser en alvorlig situasjon i barnehagen. Vi trenger flere ulike tiltak, som mindre barnegrupper, forbedret lydmiljø og bevisst pedagogikk, for å forbedre støysituasjonen i barnehagene. Barna må involveres i dette arbeidet. De trenger å bli bevisste på sin egen og andres stemme, mener McAllister. 

Bevisst pedagogikk er for eksempel å vise barna hvordan de kan regulere lyden de selv lager.

Små grep kan hjelpe barn med hørsels- utfordringer i barnehagen.