Eva (3) har gjort de ansatte mer bevisste på hva støy i barnehagen er

– Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle 20 år gamle Malin at det kom til å gå bra … At datteren min og jeg ville få et helt vanlig liv, sier Malin Jørgensen (23), som er mamma til Eva Jørgensen (3).

Da Eva ble født, ble ikke hørselstesten fra nyfødtscreeningen godkjent. En uke gammel ble Eva hørselstestet på nytt.

– Jeg husker jeg gråt da jeg ringte mamma på vei hjem fra nok en hørselstest som ikke ble godkjent, forteller Malin.

Hun hadde akkurat rukket å legge tenårene bak seg, var blitt alenemor – og var bekymret for om datteren skulle få et krevende liv med hørsels-utfordringer. Malin fikk etter hvert bekreftet at Eva hadde et moderat hørselstap. Det betyr at Eva hører en god del med høreapparat og kan snakke.

Samme barnehage som mamma

Fem måneder gammel begynte Eva med små rosa høreapparater.

– Hun nappet ut høreapparatene, og jeg måtte følge med konstant slik at hun ikke puttet dem i munnen. Først da hun var ett og et halvt år, foretrakk hun å ha dem i, minnes Malin. 

Ett år gammel begynte Eva i Kornhaug barnehage i Gausdal. Som barn gikk Malin også her. I forkant av datterens barnehagestart hadde Malin møte med både Statped, PPT og barnehagen.

– Jeg var bekymret for at de andre barna skulle plukke ut høreapparatene, men det viste seg at det ikke var spennende i mer enn noen få dager, forteller Malin.

Les også: Små grep kan hjelpe barn med hørsels- utfordringer i barnehagen

Ansatte lærer av Eva

Barnehagen hadde noe erfaring med barn med nedsatt hørsel fra før. Inga Volden var pedagogisk leder på avdelingen til Eva det første året.

– Jeg har selv en sønn som er helt døv, så jeg hadde med meg en del kunnskap og kompetanse, som jeg delte med Evas mamma for å trygge henne, sier Volden.

Å få Eva inn i barnehagen har blant annet gjort de ansatte mer bevisste på hva støy er.

– Det kan være leker som lager lyd eller en vaskemaskin som står og går. Før tenkte vi ikke like mye over alle lydene rundt oss, sier barnehagelærer Bente Mork.

 Godt forberedt

Før oppstart diskuterte de ansatte hva de kunne gjøre for å gi Eva en best mulig tilrettelagt hverdag.

– Vi bestemte at vi ikke skulle ha musikk som bakgrunnslyd når barna leker, men kun når musikk er målet med aktiviteten. Vi er bevisst på hvor Eva skal sitte med tanke på lys, støy og blikkontakt. Barn med nedsatt hørsel er mer avhengige av blikk- og munnavlesning, forteller spesialpedagog Idunn Hamnes. 

Hun er sammen med Eva 25 timer i uken.

Ansatte lærte seg også litt tegnspråk for å kunne snakke med Eva før hun selv hadde utviklet litt verbalspråk. Det tar lengre tid å lære seg å snakke med nedsatt hørsel. 

De ansatte snakker samtidig som de viser tegnene for blant annet spise, tørst, leke, skifte bleie, tiss, bæsj, glad, lei seg, sint, mamma og bestemor.

Mork forteller at det i samling, under måltider og i lek på avdelingen alltid var en voksen i nærheten av Eva under tilvenningen, for å sette ord på aktiviteter og det som skjedde rundt henne.

– Eva lærte seg tegnene før hun sa ordene. Etter hvert som hun kunne tegnene og ordene begynte å komme, ble tegnene «visket ut». De bruker nå mer språk og mindre tegn, sier Volden.

Språkbad

– Vi trengte å minne hverandre på betydningen av å «bade barnet i språk», noe som også har kommet de andre barna til gode. For uavhengig av hørselstap er det viktig å sette ord på alt det de minste barna gjør, for å styrke språkutviklingen, sier spesialpedagog Idunn Hamnes.

På Evas avdeling satte de i gang et prosjekt kalt Babblarna, et språkpedagogisk materiale med seks fargerike figurer. 

I Bibbi, Bobbo, Babba, Diddi, Doddo og Daddas verden er målet å bable, snakke, synge og leke sammen.

– Eva ble fort knyttet til disse figurene, og ved toårsalder, når språket ble mer fremtredende, var hun rask til å si navnene på figurene, forteller Mork.

Måler akustikk

Barnehagen har byttet ut harde plastkasser til leker med myke kasser. De har kjøpt inn silikontallerkener, som gir mindre støy når de spiser. Gardiner sørger for at Eva ikke får sol i øynene. Hun må kunne lese på munnen og se ansiktene til dem hun prater med.

– Vi gjennomførte en akustikkmåling, og la tunge tepper på gulvet for å dempe akustikken i rommene. Alle avdelinger fikk lyddempende plater i taket, sier Volden.

Snart får de også et lydutjevningsanlegg. Det har mikrofoner de voksne kan ha på seg, og høyttalere i rommet som gjør det lettere å høre hva som blir sagt.

Evas har et eget lag

Barnehagehverdagen er ganske lik for Eva som for de andre barna. Hun er sosial og aktiv og har mange å leke med. Eva elsker oppmerksomhet og har bestandig mye å fortelle. Hun utfordrer grenser og viser viljestyrke på lik linje med normalt hørende barn. Mamma Malin er takknemlig for laget rundt datteren. Hennes råd til andre voksne som har eller jobber med barn med hørselsutfordringer, er å ta imot all hjelp man kan få.

– Gausdal er en liten kommune, og Statped har gitt oss eksperthjelp. Også familien og omgangskretsen min har vært med på kurs. Jeg syntes omstillingen var det mest krevende. Nå har Eva og jeg det veldig bra, sier Malin fornøyd.