Tilbyr kurs til foreldre, mens barna blir syke av skolemiljøet

Debatt: Det er ikke familiene som skal endres – det er systemet.

Åse Lill Grüner Fladseth
Åse Lill Grüner Fladseth Åse Lill Grüner Fladseth Åse Lill Grüner Fladseth Pedagog med videreutdanning i habilitering og miljøarbeid, masterstudent i helse- og sosialfag, faglig representant for NevroRespekt
Publisert Sist oppdatert

Barn faller ikke ut av skolen fordi de mangler vilje, men fordi skolemiljøet ikke er trygt eller helsefremmende nok. Når fravær oppstår, er det et varsel om systemsvikt – ikke foreldresvikt.

Molde kommune tilbyr foreldreveiledning for familier med barn som har ufrivillig skolefravær. Samtidig viser nye innsynstall fra 16. mars at kommunen bryter loven i flertallet av skolemiljøsakene som behandles. Det er ikke familiene som svikter. Det er systemet.

Både Statsforvalteren og Utdanningsdirektoratet dokumenterer en økende systemsvikt i norske skoler. Likevel rettes tiltakene mot foreldrene – ikke mot kommunens egne lovbrudd. I informasjonen om foreldretilbudet lister kommunen opp «årsaker til skolevegring» som engstelse, mobbing, ADHD, autisme og stress. Samtidig dokumenterer Statsforvalteren lovbrudd i skolene. Det viser at kommunen forsøker å løse systemsvikt med foreldrerettede tiltak.

ICDP er et generelt foreldreveiledningsprogram og ikke utviklet for ufrivillig skolefravær. Foreldre kan trenge støtte, men når kommunen inviterer dem til kurs før skolene følger lovverket, flyttes ansvaret fra systemet til familiene. Kommunen følger heller ikke egne styringsdokumenter. Det er ikke foreldrene som svikter – det er kommunen.

Lovbrudd i skolene – og barn som venter i måneder på hjelp

Tilsynsrapporten fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal viser at barn i Molde må vente mellom seks og ni måneder på lovpålagte tiltak. Dette er langt over det Statsforvalteren selv beskriver som forsvarlig. Kommunens forklaringer – manglende ressurser, lav kapasitet, høyt arbeidspress, interne omorganiseringer og nye datasystemer – avvises som ugyldige etter lovverket. Ingen av disse er gyldige grunner til at barn må vente et halvt år eller mer på tiltak de har rett på.

Foreldre forteller om barn som mister matlyst, får søvnvansker og viser tydelige stressreaksjoner når skoledagen blir for krevende. Dette er ikke enkelthistorier, men et mønster som peker på systemsvikt. Mange foreldre må selv følge opp vedtak og dokumentere brudd på rettigheter som allerede er lovpålagte. Når foreldre må fungere som saksbehandlere for å sikre barnas rettigheter, er det ikke familiene som svikter. Det er systemet.

Når elevenes arbeidsmiljø svikter, er det et regelbrudd

Når et barn faller ut av skolen fordi arbeidsmiljøet ikke er trygt, forutsigbart eller helsefremmende, er det ikke et individuelt problem – det er et regelbrudd. Da har kommunen ikke oppfylt sitt ansvar etter:

  • Opplæringslova (2024) kapittel 11 om tilpassa opplæring
  • Opplæringslova (2024) kapittel 12 om skolemiljø
  • Folkehelselova §§ 4–7 om helsefremmende miljøer
  • Forskrift om helse og miljø i barnehager og skoler (2023)

    • Dette er ikke anbefalinger, men lovpålagte plikter. Når de svikter, er det systemet som må endre praksis – ikke barna eller foreldrene.

Faginstansene er tydelige: Ufrivillig fravær handler om stress

Statped beskriver ufrivillig skolefravær som en stressrespons i møte med et skolemiljø som ikke gir barnet tilstrekkelig trygghet, forutsigbarhet eller reguleringsstøtte. Forebygging handler om skolens oppdagerkompetanse: å se tidlige tegn på sårbarhet, forstå stressreaksjoner og tilpasse miljøet før fravær oppstår.

Likevel tilbyr kommunen et generelt foreldreveiledningsprogram – samtidig som barn venter måneder på lovpålagte tilpasninger. Det bryter både lovverket og fagkunnskapen. Det er ikke foreldrene som skal endres. Det er miljøet rundt barnet.

Kommunen følger ikke egne styringsdokumenter

Molde kommune har styringsdokumenter som Nærværsløftet og BTI‑modellen, som beskriver tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og systematisk oppfølging. Likevel viser både tilsyn og innsyn at disse rutinene ikke følges i praksis. Når kommunen ikke etterlever egne modeller for tidlig innsats og samhandling, er det ikke foreldrene som svikter – det er kommunen.

Statsforvalteren opplyser at samtlige klager på manglende gjennomføring av vedtak i grunnskolen fikk medhold i perioden 2022–2024. Barn får altså ikke den tilretteleggingen de har krav på før foreldre klager. Tilsynet fra 2025 viser at barn i Molde i snitt venter 186 dager – et halvt år – på tilrettelegging. Enkelte saker har ventetid på opptil ni måneder.

Et innsynssvar fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal viser:

  • 109 skolemiljøsaker i 2023
  • 106 i 2024
  • 104 i 2025

    • Antallet realitetsbehandlede saker økte fra 30 i 2023 til 51 i 2025 – en økning på over 70 prosent. I 2025 fikk 41 av 51 saker medhold. Kommunen brøt altså loven i over 80 prosent av sakene som ble vurdert. Ingen av vedtakene ble påklaget av kommunen.

Nasjonale tall viser samme utvikling: I 2025 ble det meldt inn 2199 skolemiljøsaker til Statsforvalterne. 75 av disse gjaldt Møre og Romsdal. Stadig flere barn må varsle Statsforvalteren fordi skolen ikke sikrer et trygt miljø. Dette er ikke enkeltsaker. Dette er et styringsproblem.

Et politisk ansvar som ikke kan delegeres

Politikerne i Molde er skoleeiere. De har det øverste ansvaret for at lovverket følges, at tilsyn fungerer og at barnas arbeidsmiljø er trygt. Når Statsforvalteren finner lovbrudd kommunens eget tilsyn ikke har fanget opp, står ett spørsmål igjen:

Hvordan kan kommunen rette tiltak mot foreldre – samtidig som barn ikke får rettighetene sine uten at familiene klager?

Foreldre kan trenge støtte. Men barn trenger noe annet: et trygt skolemiljø, tilrettelegging som virker og voksne som forstår og møter stressreaksjoner. Det er ikke familiene som skal endres. Det er systemet.

Referanser

skolefravær debatt ufrivillig skolefravær skolemiljø åse lill grüner fladseth
TEMA: Skolenedleggelser
Pedagognormen