Foreldre mangler tillit til skolen – slik fikk Synnøve og Ole det til å fungere
Foreldre til barn med ekstra behov sier de mangler tillit til skolen. For Synnøve og Ole Losnedal ble løsningen åpenhet og tydelighet. De roser skolen for samarbeidet om datteren.
Publisert
Sist oppdatert
Synnøve og Ole Losnedal er foreldre til et barn som har behov for ekstra tilpasning og oppfølging i skolen. Datteren på åtte år har en medfødt utviklingsforsinkelse og er tredjetrinnselev ved Vollen Montessoriskole i Asker. Hun får tilpasset undervisning med oppfølging fra spesialpedagog i enkelte fag og ekstra støtte i situasjoner som krever struktur og forutsigbarhet.
Synnøve og Ole Losnedal beskriver et godt samarbeid med skolen, men en fersk undersøkelse viser at langt ifra alle andre foreldre i deres situasjon, har samme opplevelse.
Fire av ti foreldre svarer at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon.
Én av tre opplever at skolen ikke lytter til innspill, responderer innen rimelig tid – eller involverer dem i beslutninger når det gjøres tiltak i barnas skolehverdag.
– Selv om vi har et godt samarbeid med skolen, er vi ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen, sier Synnøve Losnedal.
Les også: Advarer mot en foreldre mot skole-debatt
Tar ikke nei for et nei
Foreldreparet tror at grunnen til at de sitter igjen med en annen opplevelse enn mange i undersøkelsen, blant annet handler om åpenhet og at de er lite konfliktsky. Synnøve og Ole står stødig, også de gangene samarbeidet kan være krevende eller noe oppleves ubehagelig.
– Vi tenker at alt kan sies, så lenge det blir sagt på en hyggelig og saklig måte. Vi har ikke tatt nei for et nei. Når vi har møtt motstand, har vi forsøkt å finne andre løsninger i stedet for å gi oss. Samtidig har vi vært opptatt av å ha et godt samarbeid med de fantastiske menneskene som jobber i skole og barnehage. Det er ikke alltid at de heller er enige i rammene og ressursene de får tildelt, sier Synnøve.
Hun og Ole opplever at det både er fint og krevende å være foreldre til et barn som trenger ekstra tilrettelegging. Fint fordi de er ekstra tett på datterens utvikling – og erfarer hvor mye små fremskritt betyr. Krevende fordi de føler på mye ansvar og aldri helt kan lene seg tilbake. I hverdagen innebærer det at de alltid trenger å ligge i forkant.
– Vi har mange møter og samtaler – og flere runder med justeringer. Det tar mye energi, særlig hvis man er usikker på om barnet får det det trenger. Når samarbeidet fungerer godt, og du ser at tilretteleggingen gir mestring og trygghet, betyr det enormt mye, sier Ole.
Han og Synnøve har også et barn som ikke trenger ekstra oppfølging på skolen.
Avhengig av voksne som ser
– Hva har dere gjort for å få til et godt samarbeid?
– Det handler mye om tidlig innsats. Å tørre å stole på sin egen magefølelse når man merker at barnet har det vanskelig i hverdagen. Barn som trenger ekstra støtte, er avhengige av at de voksne ser situasjonen – og tar den på alvor. Å «vente og se», kan noen ganger gjøre veien tyngre, særlig i overgangen fra barnehage til skole. Når utfordringene tas tak i tidlig, får skolen et bedre utgangspunkt og kan legge til rette fra start. Barn som trenger ekstra støtte, er ofte avhengige av struktur, kjente voksne og stabile løsninger over tid, svarer Ole.
Synnøve legger til at det også handler om ressurser.
– Lærere og spesialpedagoger må ha tid og mulighet til å følge opp, og foreldre trenger å kjenne at deres erfaringer blir tatt med i vurderingene. For oss koker det ned til at barn som er avhengige av ekstra støtte, trenger voksne som ser dem, lytter til hverandre og samarbeider til det beste for barnet, sier hun.
Støtteteam
Spesial- og montessoripedagog Helena S. Otasevic ved Vollen Montessoriskole sier at god kommunikasjon med foreldre fordrer forståelse for at de og skolen sammen utgjør et støtteteam rundt barnet.
– Vi må bidra til en helhetlig forståelse av barnet og dets behov: Måten barnet kommuniserer, uttrykker sine tanker og ønsker, hva som motiverer barnet – og vi må forstå i hvilke situasjoner barnet opplever seg trygg og har det godt, sier hun.
Otasevic mener det er viktig å se på foreldre som eksperter på sitt eget barn da de best kan beskrive utviklingsfasene barnet har gått gjennom fra fødselen av.
– Regelmessige møter der vi utveksler informasjon er nødvendig som grunnlag for en god arbeidsplan, sier hun.
Otasevic sier at barnet merker når foreldre og skolen sammen klarer å skape en trygg ramme for støtte.
– Når dette uteblir oppstår det raskt et rom for misforståelser og mistillit overfor skolen, særlig når barnet ikke selv kan beskrive hva som skjer i løpet av en skoledag, erfarer Otasevic.
