Frykter konflikt om arbeidstid:
– Jeg har vært med på det før, og det endte ikke bra

I januar ble det brudd i forhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet om en ny arbeidstidsavtale. Det var Utdanningsforbundet og de andre lærerorganisasjonene som brøt forhandlingene, noe som betyr at arbeidstidsavtalen blir en del av årets lønnsoppgjør.

Historien har vist at det kan by på utfordringer og høy temperatur.

– Jeg har vært med på det før, og det endte ikke bra. Det endte med et dårlig forhold mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, sier Steffen Handal, leder i Unio, under et seminar om lønnsoppgjøret i regi av hovedorganisasjonen.

Før han ble Unio-leder, hadde han mange år bak seg som leder i Utdanningsforbundet og som forhandlingsleder for Unio i kommuneoppgjørene.

Sist gang arbeidstidsavtalen førte til konflikt i et tariffoppgjør, var i 2014. Da var Handal nestleder i Utdanningsforbundet, og konflikten med KS om arbeidstid førte til en av de mest opphetede streikene i lærerhistorien.

– Jeg vil advare mot å trekke arbeidstidsavtalen inn i hovedoppgjøret med et mål om en stor konflikt, sier Handal.

Han mener at dersom KS ønsker å lande endringer alle kan være fornøyde med, så er det behov for lange prosesser, hvor alle parter blir involvert og lærerne blir lyttet til.

– Og der er man ikke nå. Så her bør man være varsom, særlig med det historiske bakteppet.

Les også: Slik er historien om lærernes arbeidstid

– Nødvendig å se på avtalen

KS har pekt på at fullføringsreformen i videregående opplæring fører til at det trengs endringer i arbeidstidsavtalen

– Fullføringsreformen stiller helt nye krav til skolen, lærerne og organiseringen av opplæringstilbudet. Skal vi løse dette viktige samfunnsoppdraget, er det nødvendig å se på arbeidstidsavtalen. Her gikk KS inn i forhandlingene med et tydelig oppdrag fra fylkeskommunene. Det står seg fremdeles, sa forhandlingsleder i KS under arbeidstidsforhandlingen, Hege Mygland, da det endte med brudd. 

Hun pekte på at skolen har endret seg mye de siste årene, i likhet med resten av samfunnet.

– Det gjelder både elevene, lærerrollen og samfunnsoppdraget. Derfor gikk vi inn i forhandlingene med mål om å få til en avtale som er mer i takt med tiden, sa Mygland.

– Vil være offensive

Handal er ikke enig i at fullføringsreformen er grunn nok i seg selv til omfattende endringer.

– KS må forstå at økte krav fra Stortinget ikke alene kan være driveren for en ny arbeidstidsavtale. En god arbeidstidsavtale handler om å gjøre læreryrket attraktivt og godt å stå i over tid, hvis man skal klare å beholde folk, sier han.

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio i kommuneoppgjøret, sier det er ekstremt viktig for dem å få i havn en god løsning for arbeidstidsavtalen.

– Der kommer vi til å være offensive. Jeg håper vi klarer å lande en avtale uten at det trenger å bli så konfliktfylt som i 2014. Men vi merker at det er enormt stort engasjement blant lærerne knyttet til arbeidstidsavtalen, sier Røsvoll.

– Det har vært flere runder hvor den eksisterende avtalen bare blir videreført, kan det ende med det denne gangen også?

– Det skal ikke jeg spekulere i. Vi har viktige krav som handler om at lærerne må få bedre tid til å gjøre jobben sin, og de kravene har vi med oss videre. Så får vi se hva det er mulig å få gjort noe med.

Han sier KS ønsker å splitte opp hele avtalen gjennom å lage en ny arbeidstidsavtale for videregående og voksenopplæring.

– Vi ønsker ingen demontering av dagens avtale. Det er en styrke at arbeidstakersiden står sammen om dette, sier han.

Arbeidstøy: – Mektig forbannet

Røsvoll sier at det også er andre ting som vil bli tatt opp i hovedoppgjøret, og én av tingene han lister opp er arbeidstøy.

– Jeg tviler på at ingeniørene i teknisk sektor kjøper sine egne vernesko og kjeledresser, sier han.

Han forteller at dette er noe som gjør ham «mektig forbannet».

– For det er helt åpenbar at mannsdominerte yrker får dekket nødvendig arbeidstøy av arbeidsgiver, men det gjør man ikke barnehagesektoren eller i hjemmetjenesten. Det gjør arbeidssituasjonen vanskeligere, og det gjør det også vanskeligere å rekruttere og beholde folk, sier han.

Når det kommer til kroner og øre, mener han resultatet må «langt opp på 4-tallet», altså en lønnsvekst på opp mot 5 prosent.

– I velferdssektoren er det et voldsomt behov for å rekruttere og beholde folk. Det innebærer at vi er nødt til å ha et godt lønnsoppgjør. Vi har ikke landet våre konkrete krav ennå i Unio, så dette er bare et anslag fra min side, men vi må høyt på 4-tallet, sier Røsvoll.

– Ferdig med bullshit

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, som også er forhandlingsleder for Unio Spekter, mener årets oppgjør kan utgjøre et veiskille.

– Vi er ferdige med bullshit, sa hun på Unio-seminaret og viste til at det er på tide at arbeidsgiversiden setter handling bak alle de fine ordene om å bedre rekrutteringen til offentlig sektor.

Røsvoll sier han er enig i at det har vært for mye prat, uten at noe særlig skjer.

– Handling dreier seg om å gjøre noe substansielt for offentlig sektor, og det er lenge siden har blitt gjort. Offentlige arbeidstakere sakker akterut og lønnsgapet til privat sektor blir større og større. Dette fører til en ulikhet som bare øker, sier han.