© Utdanningsnytt
MEST LEST
Professor bak nye innholdslister:
– Debatten om hva elevene skal lese, kommer
Torsdag offentliggjøres utkastene til innholdslister i norsk, samfunnsfag, musikk og samisk. Faggruppene som har utarbeidet innholdslistene håper på stort engasjement.
– Alle som ønsker det, får nå mulighet til å gi komme med sine innspill på Utdanningsdirektoratets sider, sier professor i norskdidaktikk Jonas Bakken.
Han leder faggruppen som har laget første utkast til innholdslister i norsk. Utdanningsnytt møter ham på kontoret bare noen dager før lansering. Til daglig er Bakken faglig leder for Lektorprogrammet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.
– Vi er spente på mottakelsen, sier han.
Bakken var også med i læreplangruppen som utarbeidet læreplanene i norsk i fagfornyelsen.
Forventer debatt
– Kommer det nå en debatt om hvilke forfattere som er med, eller ikke med på listen?
– Den debatten kommer nok. Men det må vi selvsagt tåle. Innholdslistene er veiledende og ikke uttømmende. Samtidig er innholdslisten noe mer enn bare et forslag til litteratur. Utkastene til lister inkluderer også innhold til andre deler av norskfaget, sier Bakken.
Han avviser at innholdslistene fratar lærerne deres autonomi.
– At læreren i klasserommet skal ha sin autonomi, er vedtatt i Stortinget. Innholdslistene endrer ikke på det. Lærerne kan ta listene i bruk hvis de vil.
– Men når regjeringen laget lister, så betyr vel det at det er deler av faget regjeringen vil at lærerne skal prioritere. Gjør listene at noe blir viktigere enn noe annet?
– Det må regjeringen i så fall svare på. Vårt oppdrag er å lage listene. Hvordan de skal brukes, er det opp til andre å bestemme, sier Bakken.
Sverige har allerede et lignende system med faglige råd til lærere som supplement til læreplanene. Og mange lærerutdannere og lærere i Norge har etterlyst mer faglig innhold.
Innholdslister eller nye læreplaner?
Det siste året har det pågått en omfattende debatt om behovet for å endre dagens kompetansemålstyrte læreplaner og erstatte dem med planer som legger mer vekt på innholdet i fagene.
Blant dem som har tatt til orde for å endre læreplanene, er en faggruppe ved lærerutdanningen på OsloMet. Da de skrev innlegget «Kunnskapsløs kompetanse» i Klassekampen, undertegnet 74 lærerutdannere.
I januar 2026 sa statssekretær Øyvind Jakobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet til Utdanningsnytt at regjeringen ser behov for å endre læreplanene, blant annet for å styrke opplæringen i lesing, skriving og regning og for å gjøre skolen mer praktisk og variert.
Læreplanen i matematikk er allerede til revisjon.
Men det å lage nye læreplaner i alle fag, det er et arbeidskrevende prosjekt. Derfor har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun bestemt seg for at større endringer vil kreve en bredere debatt.
Omfattende med reform
Regjeringen vil dessuten vente på utvalget som skal ta for seg framtidens skole. Fellesskoleutvalget skal levere sin rapport i august 2026.
Bakken har vært i flere debatter om læreplanenes innhold de siste månedene. Blant annet med Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet. De to er enige om at det kan være behov for endringer, men de er begge opptatt av at skolens innhold styres av mye annet enn bare læreplanene. Helt sentralt står vurderings– og testregimet i skolen.
– Jeg tror ikke folk vet hvor omfattende det vil være å iverksette en læreplanreform nå. I læreplanverket ligger det 435 læreplaner i fag. Og siste revisjon, fagfornyelsen, startet opp i 2013 og varte til 2021, påpeker Bakken.
– Da vil vel de som ønsker å endre de kompetansemålstyrte læreplanene si at det er på høy tid å sette i gang med den nye revisjonen?
– Det vil de nok, men det er heldigvis ikke meg som avgjør dette spørsmålet, sier Bakken.
Les også: Forskere advarer mot flikking på læreplanene
– Aldri hatt en «kanon» i norsk
Bakken har god kjennskap til de norske læreplanenes historie. Han mener det eksisterer noen seiglivede myter om at tidligere læreplaner hadde et mer spesifikt innhold som alle lærere var pålagt å følge. Særlig gjelder det læreplanene som kom på 1990–tallet.
– Noen tenker nok at alt var mye bedre før. Men heller ikke i Læreplanverket for den 10–årige grunnskolen fra1997, ble det stilt eksplisitte krav til hvilken litteratur elever skal lese i norskfaget. Med ett unntak.
– Tekstene til Henrik Ibsen, sier Bakken.
For i L97 står det: «Arbeide med dramatiske tekster av Henrik Ibsen og nyere forfattere.» Ellers i L97 er det listet opp eksempler på forfattere som elevene kan lese tekster av.
– Norge har aldri hatt en «litterær kanon» i norskfaget som alle lærere er pålagt å følge, understreker Bakken.
I L97 står det for eksempel at «I opplæringen skal elevene møte utdrag av tekster av forfattere som for eksempel Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og av nyere forfattere.»
Det er viktig at det ikke legges opp til at elevene skal kjenne til så mange forfattere at de bare får tid til å sette seg inn i et utdrag av mange ulike tekster. Fagfornyelsen legger også opp til fordypning, og det er viktig å gi elevene gode litteraturopplevelser, sier han.
– Har fornyet oss
Kunnskapsministeren har sett et behov for innholdslister som noe som er felles for alle, noe som gjør skolen til samfunnslimet? Men det finnes også en viss skepsis til det.
I en artikkel i Morgenbladet kalte professor Kim Helsvig ved Fakultet for lærerutdanning ved Oslo Met det politiske ønsket om innholdslister i fag for et «lettvint frieri til gladnasjonalisme».
Bakken trekker på smilebåndet av det. Han beroliger Helsvig og de andre lærerutdannerne med at innholdslistene skal favne bredt.
– Vi som lager innholdslistene, har selvsagt tatt inn over oss at samfunnet har endret seg de siste årene. Innholdet i norskfaget skal gjenspeile det. Læreplanene i fagfornyelsen stiller blant annet krav til at elevene skal ha kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter, deres språk og kultur, noe som har vært fortrengt, forsikrer Bakken.
Han legger til at verdigrunnlaget for det norske læreplanverket er det flerkulturelle samfunnet, der det flerspråklige er vektlagt som en ressurs.
– I innholdslistene for norskfaget tar vi for oss både språkdelen, kulturinnholdet og de litterære tekstene. Men norskfaget er jo også et ferdighetsfag, som handler om det å lære å lese og skrive og om mengdetrening. Dette er deler av norskfaget innholdslistene ikke tar opp.
– Hva håper du på nå?
– At mange engasjerer seg og sender innspill. Norskfaget er stort og gjennomgående. Derfor er de utkastene vi har laget nå, bare for noen trinn. Så skal vi jobbe videre med resten av innholdslisten. I og med at norskfaget er så omfattende, skal våre lister ikke være klare før til skoleåret 2027/28, sier han.
Innholdslistene i samfunnsfag, musikk og samisk skal være klare til bruk skoleåret 2026.
