Forskere slår alarm: Barnehagelærere flykter fra yrket

Under halvparten av alle barnehageutdannede jobber faktisk i barnehage. Det er første gang på over 20 år, viser en ny rapport.

Barnehagelærer leser bildebok på gulvet sammen med et barn i barnehagen
Publisert Sist oppdatert

– Med dagens utviklingstakt vil det bli svært krevende å nå målet om 60 prosent barnehagelærere uten drastiske grep for å både øke rekruttering og hindre at folk slutter i yrket.

Det sier professor Thomas Moser ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

I 2023 jobbet kun 49,2 prosent av utdannede barnehagelærerne i barnehage. Det er første gang siden 2004 at andelen er under 50 prosent, ifølge en rapport fra universitetet og Oslo Met.

Om rapporten

Rapporten «Barnehagelærere – Yrkesgruppen som igjen begynte å slutte» er utarbeidet av forskere ved Universitetet i Stavanger og OsloMet, finansiert av FILIORUM - Senter for barnehageforskning.

Den bygger på registerdata fra SSB for alle personer født etter 1945 som enten har fullført barnehagelærerutdanning fram til og med 2023, har påbegynt slik utdanning mellom 2012 og 2023, eller har vært ansatt i en barnehage i minst ett av årene mellom 2012 og 2023.

Norske barnehagemyndigheter har som mål at andelen ansatte i barnehagen med en barnehagelærerutdanning skal være 60 prosent innen 2030.

– Samtidig ser vi at stabiliteten blant de ansatte som allerede arbeider i barnehagen faller, fordi flere av de utdannede barnehagelærerne slutter i barnehagen tidligere enn før, sier Moser.

Færre går ut i jobb i barnehage

Tallene viser også at andelen blant de yngste – 23 år eller yngre – som gikk rett ut i jobber i barnehage etter fullført utdanning var sunket til 30,7 prosent i 2023. Tidligere gikk over 80 prosent av nyutdannede rett ut i jobb, skriver UiS.

Forskerne peker på at problemet blant de yngste i større grad handler om å ikke ville jobbe i barnehage, enn muligheten til å få jobb i barnehage.

– Søkertallene til utdanningen er nesten halvert siden toppåret 2019. For første gang er det nå færre førsteprioritetssøkere enn det er studieplasser på heltidsstudiene, sier Olav Kasin, førstelektor på Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet.

Videreutdanner seg ut av barnehagen

Rapporten viser også at kompetanseheving kan være et tveegget sverd. Barnehagelærere som tar videreutdanning rettet mot skolefag, som for eksempel norsk og engelsk, forsvinner nesten helt fra barnehagen.

– Kun 1,4 til 3,9 prosent av disse jobber i sektoren etter endt utdanning. Der er urovekkende, sier forsker Lars Gulbrandsen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

Les også:  Kun 1 av 4 barnehagelærere med master jobber i barnehage

Han legger til at unntaket er master i barnehagepedagogikk, som i større grad binder kompetansen til barnehagesektoren.

Guldbrandsen forteller at tallene i denne rapporten ikke sier noe om hvorfor de yngste velger bort barnehagen, og heller ikke hvilke karriereveier de som forlater sektoren velger.

– Det må vi analysere for å kunne utforme treffsikre mottiltak i årene som kommer, sier han, og konstaterer at vi må snakke høyt om verdien av barnehagelærere.

– Vi må også bedre rammevilkårene både i utdanningen og i barnehagene slik at barnehagelærere ønsker å både bli værende og også videreutvikle yrket sitt, slår han fast.

Utdanningsforbundet etterlyser tiltak for å hente barnehagelærere tilbake til barnehagene. 

– Må snus

– Jeg er helt enig med statsråd Kari Nessa Nordtun som sier til NRK i at dette er en utvikling som må snus, sier nestleder i Utdanningsforbundet Ann Mari Milo Lorentzen.

Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet.

Hun peker på at når mindretallet av landets barnehagelærere faktisk arbeider i barnehagen, er det på tide at myndighetene hører varselklokkene, og tar i bruk kraftfulle tiltak, slik at vi også i fremtiden kan sikre ungene våre en trygg, god og pedagogisk forsvarlig barnehagebarndom.

Utdanningsforbundet har en liste over tiltak som de mener flere bør teste. De nevner blant annet økt lønn og nedbetaling av studielån, veiledning av nyutdanna barnehagelærere, strengere bemanningsnormer og livsfaseorienterte arbeidstidsordninger.  

(©NTB)