MEST LEST
Vis tillit til barnehagelærernes utdanning
Debatt: Kvalitet bygges på profesjonell kompetanse, ikke standardpakker.
Det har pågått en debatt i media om bruken av observasjonsverktøyet CLASS (Classroom Assessment Scoring System) og kvalitet i barnehagen. Jeg slutter meg til spørsmålene barnehagestyrer Lisa Laumann stiller i Utdanningsnytt (09.02.26) om hvorfor vi ikke i større grad bruker barnehagelærerens utdanning, erfaring og faglige skjønn som grunnlag for kvalitetsutvikling. Det vi trenger, er større tillit til barnehagelærerens utdanning, kunnskap, faglige skjønn og dømmekraft, og her er det sentralt at også forskerne bidrar i debatten.
Barnehagelærerutdanningen utdanner barnehagelærere med solide kunnskaper og kompetanse til å ha ansvaret for pedagogisk arbeid i barnehagen i tråd med Barnehageloven og til barns beste, samt til å lede og utvikle kvalitet i barnehagen. Den nordiske og norske barnehagepedagogiske tradisjonen bygger på en helhetlig sosialpedagogisk tilnærming til barns danning, utvikling og læring, samt en tverrfaglig pedagogisk tilnærming til innholdet i barnehagen.
Barnehagelærerutdanningen gir kunnskap om og kompetanse i å utøve en barnehagepedagogikk utfra de til enhver tid deltakende barna i barnegruppen og lokale forhold i barnehagen. Jeg mener at det er ved å utvise større tillit til barnehagelæreren at vi kan nå ambisjonen om styrket kvalitet og profesjonsutvikling i barnehagen. I tillegg trengs oppfølging av regjeringens ambisjon om minst 60 prosent barnehagelærere i barnehagen samt flere barnehagelærere med master som arbeider i barnehagen.
Fag- og forskermiljøene ved OsloMets barnehagelærerutdanning var kritiske til flere anbefalinger fra ekspertgruppen i rapporten «Et jevnere utdanningsløp» fra 2024. Ekspertgruppen bak rapporten refererte hovedsakelig til «Trygg før 3» og CLASS i sammenheng med profesjonsutvikling og kvalitet i barnehagen. OsloMet stilte i høringen av rapporten blant annet spørsmål ved om «Trygg før 3» og CLASS var riktige og dekkende tiltak for et mangfold av behov innen et systematisk og vedvarende arbeid med profesjonsutvikling i barnehagen.
CLASS skal ikke inn i utdanningen
Om barnehager velger å bruke dette verktøyet, skal CLASS likevel ikke inn som en del av barnehagelærerutdanningen. For det første er ikke dette en del av utdanningens samfunnsoppdrag. Studentene utdanner seg allerede til barnehagelærere med solide kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen både varierte former for observasjon og analyse, samt veiledning og ledelse knyttet til relasjonskvalitet og kvaliteter i barnehagen. For det andre er CLASS et kommersielt amerikansk verktøy forbundet med utgifter til en særskilt opplæring, sertifisering og resertifiseringer, for å kunne virke som CLASS-observatører og veiledere.
Ekspertgruppen bak rapporten «Et jevnere utdanningsløp» har gjort kostnadsberegninger ut fra bruk av profesjonsutviklingsmodellen «Trygg for 3» med bruk av CLASS i tre kommuner som viser «at årlige totale kostander vil ligge et sted mellom 80 og 235 millioner kroner» (2024, s.138). Ekspertgruppen påpeker videre at dette er mindre enn de øremerkede tilskuddene som er satt av til profesjonsutvikling og kvalitetsutvikling i barnehagen (i 2023). De henviser i rapporten til budsjettforslaget for 2024, hvor det ble satt av om lag 835 millioner kroner knyttet til profesjonsutvikling, og skriver at det er deres oppfatning at allerede eksisterende ressurser som kommuner/barnehager får tildelt skal brukes til mer systematisk profesjonsutvikling i alle barnehager, som Trygg før 3, og bruk av CLASS (2024, s.139). Ekspertgruppen skriver midlertid også at når det gjelder profesjonsutvikling, er det ikke er mulig å beregne langtidsvirkninger av disse tiltakene.
I rapporten «Et jevnere utdanningsløp» var én av ekspertgruppens hovedanbefalinger:
«Øke kvaliteten i barnehager gjennom systematisk og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen og systematisk veiledet lek, supplert med økt bemanning» (2024, s.17). Under dette målet anbefaler ekspertgruppen det de kaller en «pakke av tiltak», hvor CLASS, som ett av flere verktøy og metoder, anbefales for å øke kvalitet i barnehagen og bidra til mer sosial utjevning.
Manglende forankring
Det er god grunn til å stille kritiske spørsmål til pakken av tiltak, og bruk av verktøy som CLASS, når ekspertgruppen som anbefaler disse, samtidig skriver at dette ikke er godt nok forankret i forskningslitteraturen og de anerkjenner at «det finnes tiltak som virker lovende uten at det foreligger et tilstrekkelig evidensbasert kunnskapsgrunnlag» (2024, s.128). Ekspertgruppen skriver derfor videre, at siden de anser dette som et «Lovende tiltak med manglende kunnskapsgrunnlag» vil de foreslå «at tiltak kan testes ut systematisk på en slik måte at de kan evalueres før de eventuelt rulleres ut for hele populasjonen» (2024, s.132)
Jeg ser frem til fortsatt konstruktiv debatt om bruk av CLASS og andre tilsvarende verktøy, metoder eller program, som har fått innpass i praksiser i barnehagen. Universitetet og barnehagelærerutdanningen både skal, og ønsker å bidra i samfunnsdebatten om kvalitet i barnehagen, i barnehagelærerutdanningen og om profesjonsutvikling, med forskningsbasert kunnskap og kritisk refleksjon. Barnehagelærerutdanningene kan også i større grad bidra til å synliggjøre og tydeliggjøre utdanningens innhold, barnehagelærerstudentens dannings- og utdanningsreise, og den uteksaminerte og kvalifisert barnehagelærerens kunnskap og kompetanse.
Barnehagelærerprofesjonen og arbeid med kvalitet i barnehagen bør utvikles videre med en tydelig verdiforankring i Barnehageloven, barnehagens samfunnsmandat og barnehagepedagogikken med et uttalt og tydelig barnesyn, syn på læring og forståelser for lek, som en av barns mange måter å være og uttrykke seg på. Barnehagelærerutdanningen er forpliktet til å utdanne og ruste studentene til kvalifiserte barnehagelærere og ledere i barnehagen og av barnehagen som en lærende organisasjon. Vi skal utdanne barnehagelærere som kan utøve barnehagepedagogikken og ta pedagogiske, didaktiske og kritiske valg utfra solid kunnskap, dømmekraft og profesjonelt skjønn knyttet til hvert unike barns forutsetninger og behov, og utfra barnegruppen og den konteksten de til enhver tid er del av i barnehagen.
Referanser
- Kunnskapsdepartementet (2024) Et jevnere utdanningsløp.
- Wolf, Kristin D. (2025) Barnehagelærerutdanningen – hånd i hånd med barnehagefeltet? i Wolf, Kristin D. og Thoresen (red.) Barnehagens fundament og mandat. Cappelen Damm Akademiske.
