MEST LEST
Forskernes CLASS-kritikk handler om tillit til profesjonen
Debatt: – Skal vi gjøre barnehagelæreryrket mer attraktivt, bør vi begynne med økt tillit til profesjonen.
Publisert
Det er blitt hevdet at forskere ved OsloMet snakker ned barnehagelærerprofesjonen ved at de er kritiske til CLASS-verktøyet. Etter mitt syn bygger dette på en misforståelse, tvert imot er det nettopp profesjonen de løfter fram og forsvarer.
Den siste tiden har det pågått en debatt i Avisa Oslo om bruken av observasjonsverktøyet «Classroom Assessment Scoring System» (CLASS) i barnehagen. Forskerne har problematisert verktøyet, men også understreket at det er en lettelse å se at barnehagens fagpersonale har mot til å reagere. Som svar på dette har det blitt hevdet at forskerne snakker ned sektoren og mangler innsikt i hvordan dagens barnehager fungerer. I denne debatten henger «sektoren» og barnehagelærerprofesjonen tett sammen, fordi barnehagelærerne bærer det faglige ansvaret.
Forskerne uttrykker tillit til barnehagelærerens kompetanse og faglige skjønn, og understreker at denne kompetansen er avgjørende for barnehagens kvalitetsutvikling. Kritikken deres retter seg ikke mot kvalitetsutvikling eller kompetanseheving i barnehagen, men mot et amerikansk, kommersielt observasjonsverktøy utviklet for andre samfunnsforhold, verdier og barnehagetradisjoner enn de nordiske.
CLASS bygger på en forståelse av kvalitet hvor voksenstyrte aktiviteter, effektivitet og observerbare «effekter» står sentralt. Relasjoner blir noe som skal måles, standardiseres og optimaliseres. I en slik logikk risikerer det menneskelige, det situasjonsbestemte og det profesjonelle skjønnet å forsvinne i bakgrunnen.
Ikke nedsnakking, men beskyttelse
Når forskere problematiserer dette verktøyet, er det ikke for å snakke ned barnehagesektoren, men for å beskytte den. De løfter frem kompetansen barnehagelærerne besitter, og tydeliggjør at denne kompetansen har en egenverdi. Det handler om tillit, tillit til at utdanning, erfaring og faglig skjønn er nødvendig for å skape kvalitet i barnehagen. Denne tilliten er særlig viktig i dagens situasjon, der norske barnehager mangler om lag 2 700 barnehagelærere, og kun rundt 65 prosent oppfyller pedagognormen. Dette til tross for at det finnes rundt 18 000 utdannede barnehagelærere som har valgt å ikke jobbe i barnehagen.
Samtidig ser man at søkertallene til barnehagelærerutdanningen har falt betydelig de siste årene. Dette peker mot en alvorlig rekrutteringskrise, der barnehagelæreryrket fremstår som stadig mindre attraktivt, og hvor barnehagen taper viktig profesjonell kompetanse.
Profesjonstilliten må styrkes
I en slik situasjon er det avgjørende å styrke, ikke undergrave tilliten til profesjonen. Å ta barnehagelæreryrket på alvor innebærer å løfte frem betydningen av utdanningen, det faglige skjønnet og profesjonens ansvar. Slik jeg ser det vil økt bruk av verktøy som CLASS verken gjøre yrket mer attraktivt eller bidra til større tillit. Når kvaliteten i barnehagen i økende grad blir definert gjennom eksterne måleverktøy, fremfor barnehagelærernes kompetanse og rammeplanens føringer, sender dette et tydelig signal om mistillit. Å innføre slike verktøy i stedet for å ta i bruk den kompetansen barnehagelærerne allerede besitter, er i praksis å snakke yrket ned.
Det er på tide at vi stiller spørsmål ved hvorfor velger vi å se utover etter standardiserte verktøy, fremfor å ta i bruk den kompetansen vi allerede har. Hvorfor skaper vi ikke i større grad rom og tid til å bruke barnehagelærerens utdanning, erfaring og faglige skjønn som grunnlag for kvalitetsutvikling? Slik jeg ser det, har vi en stor og viktig jobb foran oss med å gjøre barnehagelæreryrket mer attraktivt. Det starter ikke med økt bruk standardiserte verktøy som CLASS, men med økt tillit til profesjonen.
