Gjør CLASS-verktøyet barnehagen bedre?

Stadig flere kommuner og private eiere innfører kvalitetsutviklingsverktøyet CLASS som et verktøy for alle barnehager, og bestemmer dermed at barnehagene skal styre sin faglige aktivitet inn mot akkurat denne formen for kartlegging. Resultatet blir gjerne at barnehagene må prioritere bort andre faglige områder. 

I debatten om bruk av standardiserte måleverktøy som CLASS, er det viktig å kunne stille faglige spørsmål: Hvilken teori eller forskning er verktøyet fundert i? Hva slags syn på barn og barnehage er det som ligger implisitt i verktøyet? Det er vanskelig å svare på slike spørsmål når det bare er de med lisens som har tilgang til verktøyet. 

Det er et problem for den faglige debatten at alt arbeid med Class foregår bak en betalt lisens. Debatten om innhold, hensikt og faglig forankring blir vanskelig å føre. Men en slik debatt må vi ha. Barnehagen er et offentlig velferds- og utdanningstilbud, uansett hvem som er barnehageeier. Derfor må vi kunne ha en åpen diskusjon om hva slags innhold vi fyller barnehagen med. 

Amanda Langseth, pedagogisk leder i en barnehage i bydel Nordre Aker, har i Avisa Oslo reist en viktig debatt om tidsbruk og kvalitet i barnehagen. Hun er kritisk til at barnehagene pålegges å bruke mye tid på verktøy som CLASS. Hennes erfaring er at opplæring i verktøyet, kartlegging og rapportering stjeler av den tiden hun skulle brukt på barna og på det profesjonelle fellesskapet.

Det er delte meninger om bruk av verktøy som CLASS, men det er vanskelig å få fatt i kjernen i uenigheten. Noen mener verktøyet gir økt bevissthet og profesjonalitet, mens andre opplever det som en tidstyv og en innskrenkning av metodefriheten. Tilbakemeldingene jeg får fra barnehagelærere tyder på at flere er enig i det Langseth beskriver. Likevel er det få som våger å ytre seg om dette offentlig, fordi de er redd det kan oppleves som å gå imot arbeidsgiver.

Som medlem i Utdanningsforbundet sitt sentralstyre har jeg deltatt i mange diskusjoner om hvordan resultatstyring av skolen – det å sette søkelys på noen få områder og måle dem hyppig, har bidratt til å snevre inn skolens innhold og svekke lærernes handlingsrom. Jeg ønsker på ingen måte at barnehagen skal havne i en lignende situasjon. I en hverdag der mange barnehager bare glimtvis oppfyller bemanningsnormene, skal barnehageeiere være særlig på vakt mot å overstyre barnehagenes mulighet til å velge innhold og arbeidsmåter.

Det er rammeplanen som skal gi retning for arbeidet i barnehagen, ikke et innkjøpt program eller verktøy. Barnehagelærerne skal sørge for at rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Barnehagelærere har høy utdanning og solid kunnskap om barns utvikling, de har kunnskap til å se, vurdere og handle klokt i møte med hvert enkelt barn. 

Undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort viser imidlertid at svært mange barnehagelærere ikke har nok tid til det pedagogiske arbeidet. I dagens situasjon kan det se ut som om det viktigste barnehageeiere kan gjøre, er å sørge for at barnehagelærere og det øvrige personalet har nok tid til det pedagogiske arbeidet som springer ut av egen barnegruppe. 

Vi må få en debatt som forklarer hva som ligger bak CLASS- verktøyet, og hvordan det oppleves å arbeide med det. Og fordi dette for øyeblikket er litt «hemmelig», er det viktig at vi ikke skyter ned noen av erfaringene folk har. Målet må være at materialet ligger åpent til faglig innsyn og kritikk – slik det bør være i en offentlig utdanningsinstitusjon. Da kan vi få en god faglig debatt. På veien dit håper jeg at mange vil ta pennen fatt og fortelle om sine erfaringer.