Kamera i klasserommet
ga bedre undervisning

Helga Gjesteland ved Gand videregående skole i Sandnes er én av 100 lærere som har deltatt i studien Interact, i regi av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Til å begynne med tenkte Gjesteland at situasjonen ble litt kunstig. 

– Men etter et par ganger gikk det av seg selv. Jeg glemte at jeg ble filmet, sier hun. 

Gjesteland er kontaktlærer for elevene på videregående trinn 1 (vg1), helse- og oppvekstfag, med 15 år bak seg som lærer. Opprinnelig er hun intensivsykepleier. I jobben på sykehuset var hun vant til kollegaveiledning og debrifing. 

– Jeg har ingen barrierer mot å få tilbakemeldinger og tenker det er positivt. Lar du deg filme, kan du ikke ha piggene ute. Du må vite at det kan komme kritikk. Det var veldig lærerikt, sier Gjesteland. 

Målet med Interact var å undersøke hvordan digital videobasert dialog kunne støtte lærere i samhandling med elevene. I utgangspunktet var altså Gjesteland litt skeptisk.

– Men jeg er ganske nyfiken. Ideen om å lære trigget mer enn skepsisen, forteller hun.

Diskuterte opptak med veileder

Det er tre år siden Gjesteland deltok i prosjektet. Etter hver filming skulle hun finne situasjoner hun ville diskutere med veilederen. Veilederen gjorde det samme. Begge skulle spesielt se på emosjonell støtte, læringsstøtte og klasseromsledelse. 

– Ofte hadde vi de samme punktene vi ville diskutere. Det var fascinerende og interessant. Det hun sa, var alltid fornuftig, og jeg følte aldri at det var kritikk, sier Gjesteland.

Noen ganger fikk hun tilbakemelding om ting hun kunne forbedre, men de fleste tilbakemeldingene var gode.

– Et eksempel var hvordan jeg tok imot en elev som ofte kom for sent: «Så bra at du kom akkurat nå, for nå skal vi inn i selve kjernen av det som er viktig», sa jeg. Veilederen mente det var ekstremt viktig at eleven skulle føle seg verdsatt selv om hun kom for sent. 

Eksempelet gjorde Gjesteland oppmerksom på at elever som kommer for sent, må føle at de blir sett, hørt og at de er velkomne. 

Samspillet med elevene fungerer bedre og bedre, mener hun selv. 

– Jeg har forsterket mye av det jeg tenkte og gjorde før. Jeg har fått mer trygghet og byr på meg selv. Da åpner elevene seg fort.

Nå håper hun alle lærere kan få anledning til å være med på et slikt opplegg. 

Best effekt for guttene

Totalt 12 videregående skoler i Rogaland og Møre og Romsdal deltok i forskningsprosjektet. Funnene er basert på videoobservasjonene og svar på spørreskjemaer fra lærerne som har deltatt. 

– Når relasjonene styrkes, blir samspillet bedre. Teorien sier at det vil øke elevenes engasjement. Det har vi testet, og det stemmer. Det er interessant at vi faktisk fant de svarene vi forventet å finne, forteller professor og forskningsleder Sigrun K. Ertesvåg ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). 

De beste resultatene fant de i klassene med lavest faglig utgangspunkt. 

– Vi tolker det slik at den beste effekten er der behovene er størst. Det er ikke så overraskende, sier hun.

Et annet spennende mulig funn, er at guttene fikk størst effekt.

– Vi kan ikke være skråsikre, men ser noen tendenser. All den tid det er større frafall blant gutter i videregående skole, er det positivt. Vi skal gå inn i dataene og undersøke grundig før vi kan slå fast at det stemmer. 

Interact er det største videoobservasjonsstudien som er gjennomført med lærere i videregående skole i Norge. Kanskje også internasjonalt. Ertesvåg kjenner ikke til liknende studier på samme aldersgruppe.

Endring krever øving

Sigrun K. Ertesvåg legger ikke skjul på at endring av atferd er krevende. 

– Man må øve, øve og øve til det sitter i ryggmargen. Hvis man i tillegg skal endre uvaner, er det enda vanskeligere. Det er viktig å ta dette med seg inn i planlegging av intervensjoner generelt. 

 – Hvordan blir veien videre for Interact?

– Intervensjonen vil inngå i vårt tjenestetilbud til skoler over hele landet. I første omgang Rogaland og Møre og Romsdal, som sammen med Norges forskningsråd har vært med på å finansiere og utvikle studien. Vår kapasitet til å drive veiledning er litt begrenset. Vi jobber nå med en veilederopplæring, forteller hun.

Det er for tidlig å si om prosjektet vil bli evaluert av eksterne forskere.

Tydelighet og forutsigbarhet

Helga Gjesteland forteller at hun er blitt mer bevisst på tydelig klasseledelse og forutsigbarhet. I begynnelsen av en undervisningsøkt forteller hun elevene hva hun skal gå gjennom og hva som er viktig. 

– Jeg prøver å variere metodene og kan endre underveis. Ser jeg de faller av lasset, er jeg mer fleksibel enn før og går over til å gjøre noe praktisk. Kanskje kan de tegne eller gjenfortelle. Det er viktig å lese elevene; spesielt i yrkesfag. Mange sliter med konsentrasjon og har masse positiv energi.

Gjesteland er tydelig på hva som er greit og ikke i timene. Hun bruker gjerne humor, men aldri ironi. 

– Det er kjempeviktig at elevene føler seg trygge. Er de ikke trygge, lærer de ikke. Elevene må kjenne at jeg vil dem vel. Jeg kan snakke så mye jeg vil om respirasjon, men hvis de sitter og tenker at Helga kommer til å stille et spørsmål de ikke kan svare på, blir det feil. 

Enkle grep gir resultater

Da prosjektet var i startgropen for tre år siden, snakket Utdanningsnytt med Anne Jorunn Polden, avdelingsleder for realfag ved Stavanger Katedralskole. Da var hun i ferd med å rigge til videoutstyr i klasserommet for å dokumentere undervisningen i naturfag for musikkelevene.

– Du fortalte at det hadde vært litt skummelt til å begynne med. Hvordan gikk det etter hvert?

– Først var jeg redd for å få kritikk, men slik ble det ikke. Veilederen trakk frem ting som fungerte og som jeg kunne gjøre mer av. Hun kom med tips på en positiv måte. Jeg føler meg tryggere i lærerrollen. Med enkle grep er jeg blitt en bedre lærer, forteller hun nå.

Anne Jorunn Polden synes samspillet med elevene går bra. Enkle tips fra veilederen, som å finne ut hva elevene holder på med i fritiden, fungerer godt.

– Jeg var nokså fersk som lærer og hadde ikke tenkt på det før. Nå finner jeg koden for å åpne opp. Jeg får en helt annen relasjon til elevene. Det påvirker også læringen. Jeg merker at elevene følger bedre med i timene, sier Polden.

Hun hadde 30 elever i klassen, og i forbindelse med et forsøk i naturfag kunne hun se på filmen at én av elevene ikke deltok.

– Det hadde jeg ikke lagt merke til i klasserommet. Nå er jeg blitt mer observant.

Vil lage et tilbud for hele landet

Sigrun K. Ertesvåg legger vekt på at lærerne fikk anledning til å diskutere egen praksis fra klasserommet basert på videoopptak. 

– Hvilke kostnader vil det få for skolene som ønsker denne kompetansehevingen?

– Lærere har utviklingstid og kan gjennomføre dette istedenfor annet utviklingsarbeid. I løpet av et skoleår går det med 35 timer inkludert forarbeid og utfylling av skjemaer. Det er ikke omfattende når vi tenker på hvor mye tid og ressurser som blir brukt på kompetanseutvikling i skolen.

Interact er heldigitalt, krever ingen reising og er effektivt i gjennomføringen. Hun tenker tilbudet vil være ideelt for nyutdannete og lærere med spesiell interesse for denne kompetansen. 

– Vi tenker det er et viktig supplement til kompetansetiltak rettet mot klasseledelse. Vi har jobbet systematisk med dette i flere tiår. Norske lærere som gruppe er blant de dyktigste i verden i klasseledelse, forteller hun.

Ifølge Ertesvåg vekker studien internasjonal oppsikt og begeistring. Både fordi den er sjelden, handler om videregående skole, og fordi effektene er gode. 

– Det er vi glade for, men vi blir ikke fornøyde før dette blir et tilbud som kan være til nytte for lærere over hele landet. En stor studie har ingen verdi hvis den ikke blir til nytte for lærere over hele landet.

Ved Bryne ungdomsskole observerer lærerne hverandres undervisning

Skal filme for å finne ut hvordan barn har det i barnehagen