Nå lages nye innholdslister for grunnskolen:
– Ikke tilstrekkelig 

Bør grunnskolen få nye læreplaner? Eller holder det med innholdslister i fag som supplement til dagens læreplaner?

Utdanningsforbundet er i gang med å diskutere behovet for endringer i grunnskolen. Sentralstyremedlem Linn Therese Myhrvold ser det som positivt at regjeringen ønsker endringer i grunnskolen, blant annet basert på evalueringen av seksårsreformen. 

– Det er bra at forslag til endringer ikke legges fram som en fasit. For det blir viktig å finne en balanse mellom behovet for endringer og behovene til de som skal gjennomføre endringene, sa hun.

Myhrvold sa at hun ser fram til å sette seg rundt bordet og ha dialog.

Men når det kommer til innholdslister, har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) allerede bestemt seg.

Arbeidet med å utarbeide innholdslister i fag er i gang. De eksterne faggruppene er oppnevnt og har hatt sine første møter i desember 2025 og januar 2026, ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir).

Innholdslister lages i norsk, samfunnsfag, KRLE, mat og helse, musikk, kunst og håndverk og samisk. 

Ifølge Udir er formålet med listene økt innsikt i felles historie, kulturarv og tradisjoner. Listene skal inneholde konkrete temaer, praksiser, begreper, tekster og lignende, som lærerne kan bruke når de planlegger og gjennomfører undervisning i fagene.  Men de skal være veiledende og ikke erstatte læreplanene. For lærere skal det være frivillig å bruke dem.

Uenighet om behovet

Men er det behov for slike innholdslister? Professor Kim Helsvig ved OsloMet er blant dem som har uttrykt skepsis.

Han har kalt innholdslister i norskfaget for et «lettvint frieri til gladnasjonalisme».

– Men i det minste er arbeidet med listene en anerkjennelse av at vi har et problem, sier han.

Helsvig har tidligere kritisert innholdslistene i et innlegg i Utdanningsnytt. Han mener det å lage innholdslister ikke er nok, og at det egentlige problemet er at dagens kompetansemålstyrte læreplaner har et alt for vagt innhold. 

Derfor har Helsvig og kolleger i faggruppen Tekst og fagdidaktikk ved lærerutdanningen på OsloMet foreslått at regjeringen iverksetter en læreplanreform i stedet for å flikke på dagens planer.

Da Utdannignsnytt spurte statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet om han ser behov for å endre læreplanene i grunnskolen, svarte Jacobsen:

– Ja, helt klart. Skal vi endre antall timer i enkelte fag, må vi også endre kompetansemål og læreplaner. For på samme måte som vi går inn for mindre bruk av skjerm, skal vi sørge for mer aktivitet, mer praktisk læring og bedre leseferdigheter. Dette skal skje på kort sikt samtidig som vi tenker langsiktig.

Framdriftsplanen er klar

Det er Utdanningsdirektoratet som har oppnevnt medlemmene i faggruppene etter innspill. Men hvem medlemmene er, har direktoratet ikke offentliggjort.

Faggruppene består av 5–7 lærere og personer fra universitets- og høyskolesektoren, i hovedsak tilknyttet lærerutdanningene. Lærerne underviser på barne- eller ungdomstrinnet. Ett av medlemmene er skolebibliotekar ved sin skole. 

Framdriftsplanen for arbeidet er klar. (Se faktaboks).

Listene i musikk, samfunnsfag, norsk og samisk legges ut for innspill i mars 2026. Listene i samfunnsfag og musikk skal være klare til bruk til sommeren 2026. Listene i norsk, samisk, KRLE, mat og helse og kunst og håndverk og duodji skal være klare til bruk sommeren 2027.

Ønsker offentliggjøring av medlemmene

Utdanningsnytt har også spurt læreplanforsker og professor Kirsten Sivesind ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo om hva hun mener bør gjøres.

– Bør man gå bort fra kompetansemålstyrte læreplaner og gå for en læreplanreform nå, eller holder det å utarbeide innholdslister i fag?

– Innholdslister er ikke tilstrekkelig. Man bør erstatte kompetansemålstyrte læreplaner med faglige formål og planer som beskriver et skolefaglig innhold. På den måten vil myndighetene skape bedre rammebetingelser for undervisning og opplæring. En slik endring kalles gjerne en reform, sier hun.

– Utdanningsforbundet diskuterer nå behovet for endringer. Samtidig er arbeidet med innholdslister allerede i gang. Hva tenker du om arbeidsprosessen?

– Jeg tenker at regjeringen bør følge vanlige prosedyrer for å endre læreplaner og tilleggsdokumenter som kan ha stor innvirkning på læremidler og andre ressurser til bruk i skolen. Det finnes ingen objektiv kanon som alle vil enes om. Av den grunn bør Utdanningsdirektoratet offentliggjøre hvem som er utpekt til å sitte i komitéene og som lager slike lister. Og det er kjempefint at slike lister blir veiledende og holdes utenfor forskriftsverket, sier hun.

– Dersom innholdslistene skal være veiledende, hva skjer da med de som velger å ikke følge dem og kan listene påvirke hva som blir viktigst?

– Alle dokumenter som har som mål å lette læreres arbeidshverdag, kan potensielt ha stor påvirkningskraft på undervisningen. Dersom listene realistisk sett tilpasses det som er mulig å dekke gjennom et skoleår, og listene fungerer i praksis, kan de bli et nyttig hjelpemiddel som lærere og andre setter pris på. Samtidig kan listene påvirke både utvalg og rekkefølge på innholdet, sier hun.

– Kan fornye skolens kanon

Men hvordan listene kommer til å bli brukt det gjenstår å se.

– Vi vet at en fagkanon kan forsterke tradisjoner og praksiser som allerede er etablert, som å sette Ibsen på pensum. Men like interessant; slike lister kan også brukes for å fornye skolens kanon, som igjen betyr at lærere blir oppfordret til å endre på planer og undervisningsopplegg. Det blir spennende å se om innholdslistene vil foreslå mer av det samme eller det motsatte, sier hun.

– Kommer innholdslistene til påvirke hvordan elevene skal vurderes?

– Vurderingspraksis vil ikke nødvendigvis påvirkes av listene. Dersom lærere bes om å måle kompetanse og mestring av grunnleggende ferdigheter på tvers av fag, kan denne vurderingen være mer generell enn å vurdere elevenes kunnskaper om for eksempel Ibsens forfatterskap. Og vi kan også få store forskjeller i innholdet elevene settes til å arbeide med, sier hun.

 Om konsekvensene av å lage en fagkanon sier Sivesind: 

– Det er viktig at både myndigheter og fagpersoner tydeliggjør hvordan grunnleggende ferdigheter er tenkt ivaretatt i arbeidet med en fagkanon.

DEBATT

Udir vil endre læreplanen i matematikk

I åtte år har Elise Djupedal vært på time-jakt. Nå kan hennes funn endre grunnskolen.