Grønlandske lærere trenger vår støtte

– Det har fra starten vært uvirkelig at en fremmed makt vil ha ditt land, men ikke forholder seg til landets befolkning, dine medmennesker, sier Pilo Samuelsen i et ferskt intervju med Utdanningsnytt. Han er rektor ved den internasjonale skolen i Grønlands hovedstad Nuuk.

Samuelsen setter ord på utryggheten de nærmere 60 000 innbyggerne der kjenner på. Presidenten i supermakten USA vil ha landet deres; på den ene eller andre måten. Og Donald Trump legger ikke engang skjul på at han knapt bryr seg om menneskene som bor der.

«Det er egentlig vanskelig å kalle Grønland for et land. Det er et stykke is», sa han i World Economic Forum i Davos i midten av januar.

Med mennesker på kjøpet

Trump har tidligere gjort det klart at alle midler kan bli tatt i bruk om nødvendig. I Davos sa han riktig nok at han ikke ville bruke militærmakt, selv om han har muligheten. Men dette alternativet kan fort komme på bordet igjen dersom Trump ikke lykkes med sin plan A: Å inngå en avtale om å kjøpe øya.

 Men skal man kjøpe et land, kjøper man også menneskene der. Det har vi i vår del av verden stort sett gått bort fra. Til og med USA gjorde det, om enn litt vel sent.

Stemningen i det grønlandske folket er utvetydig. I en meningsmåling fra januar i fjor svarte bare seks prosent at de kunne tenke seg å bli en del av USA. I løpet av året som har gått, er det neppe flere som kjenner seg frista.

Et velferdssamfunn

Grønland har utstrakt selvstyre, men danske myndigheter har ansvar for blant anna utenrikspolitikken og lov og orden. Ifølge beregninger gjort av den danske tenketanken CEPOS utgjør de samlede overføringene fra Danmark til Grønland tilsvarende 8,7 milliarder norske kroner i året.

Grønlenderne har gratis helsevesen og ikke minst gratis utdannelse. Få av dem vil bytte dette ut med et system der taksameteret tikker så snart livet er redda, og tilbudet innen høyere utdanning begrenses av størrelsen på foreldrenes bankkonto.

Hva er poenget?

For Donald Trump er det det å besette Grønland blitt en besettelse. Selv argumenterer han ut fra USAs sikkerhet; basert på en forestilling om at Russland eller Kina vil skaffe seg herredømme over øya. Det har også vært løfta fram at flere av hans oligarkvenner sikler etter mineraler og andre naturressurser der. Og mer psykologisk funderte teorier går ut på at Trump rett og slett får en slags tenning av å se at en større del av verdenskartet dekkes av stjerner og striper.

 Han sier knapt et ord om menneskene som bor der; om deres kultur, historie og levemåte.

– For oss var den eneste å gjøre å holde fast i hvem vi er, feire kulturen vår og sette pris på verdiene våre, sier rektor Pilo Samuelsen.

Lærere er en viktig motstemme

Det siste året har grønlandske lærere brukt mye tid på å berolige elever som er skremt, ikke minst av tanken på at USA kan ta kontroll over Grønland med våpenmakt. Og barn og unge er ikke alene om frykten. – Mange lærere er urolige og sinte, sa Helene Heilmann til Utdanningsnytt i april i fjor. Hun sitter i styret i IMAK, forbundet som organiserer de fleste av de i overkant av 1000 lærerne på Grønland.

– Vi kan vise grønlandske lærere at de ikke står alene, var oppfordringen fra finske Christer Holmlund, som leder sammenslutningen av nordiske lærerorganisasjoner, NLS.

 Han erkjente samtidig som sant er, at det er begrensa hvor mye nordiske lærere kan påvirke Trumps utenrikspolitikk. Men likevel er det viktig å heve stemmen og stå sammen både med grønlandske og ikke minst amerikanske lærere, som har vist seg å være en tydelig motstemme mot Trump-administrasjonen. Skolene i hele vår del av verden har dessuten en viktig oppgave i opplæring både i demokrati og hvordan stater skal oppføre seg mot hverandre.

Norge trues av en verden uten regler

Som vi i vår del av verden er blitt sørgelig klar over de siste 12 årene, er ikke Donald Trump den eneste stormaktslederen som påberoper seg retten til å ta andres land om behovet melder seg. Om USA overtar Grønland, har Russland varsla mottiltak. Det vil ikke akkurat dempe Moskvas allerede økende interesse for Svalbard. En verden uten kjøreregler vil påvirke oss her i Norge også, som det folkefattige landet vi tross alt er. Og det vil neppe være på en behagelig måte.

Det aller mest fortærende med uroen Trump har skapt rundt Grønland, er at den er fullstendig unødvendig. Både NATO-medlemskapet og en egen avtale mellom USA og Danmark gir nok av muligheter til å ivareta sikkerheten i området. I stedet må lærere og foreldre på øya bruke mye ressurser på å berolige barn og unge; i et samfunn som saktens har sitt å stri med fra før.

Morgendagens historiepensum

Siviliserte land erobrer ikke andre stater. De kjøper ikke mennesker. Tusker USA til seg Grønland mot befolkningens vilje, brytes båndene med resten av Vesten. Men faren for at USA vil miste nære allierte, er ingen garanti for at Trump vil bry seg, eller at mange nok kongressmedlemmer fra hans republikanske parti har ryggrad til å stanse ham.

 Har du penger du kan lokke med og våpen du kan true med, spiller det ingen rolle om du har rett. Makt gir rett. La oss håpe dette ikke blir pensumet lærere må formidle til sine elever når historien om denne ulykksalige saken er skrevet.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.