MEST LEST
Lærernormen er viktig for lærerdekningen, men …
Debatt: ...den har gjort det vanskeligere å rekruttere lærere til utkantene.
I 2017 skrev jeg på nettavisen for høyere utdanning, Khrono, en kommentar til en rapport fra Statistisk sentralbyrå:
«Følgende er neppe forsket på: Hvis en lærer år ut og år inn går hjem fra skolen med en følelse av ikke å ha nådd fram til alle elever som kunne trenge det, denne dagen heller, vil vedkommende tendere mot å slutte, eller pensjonere seg tidlig. Med mindre klasser ville denne følelsen dempes, og hun ville kunne ønske å jobbe lenger. Dermed ville avkastningen av hennes lærerutdanning øke. Det ville både hun, samfunnet, og ikke minst elevene tjene på.»
Fra NIFUs store evaluering av lærernormen (2022) trekkes oftest fram at normen ikke synes å ha hatt effekt på elevenes læring og trivsel. Der finnes imidlertid også formuleringer om virkninger på lærere som delvis kan belyse mine synspunkter fra 2017:
«Lærerne gir uttrykk for at lærertetthet er viktig for klasseledelse generelt. Så å si alle mener at lærertetthet er særlig viktig for at de skal kunne gi oppmerksomhet til enkeltelever og sørge for tilpasset opplæring. En høy andel mener også at det er viktig for å etablere en god relasjon med eleven som også motiverer dem til å delta i læringsfremmende aktiviteter.» (s 139)
«Når vi … ser på hvorvidt lærere selv oppgir at de har tilstrekkelig tilgang på lærere, finner vi statistisk signifikante forskjeller mellom lærere som svarer «ja», «delvis» eller «nei». Lærere som opplever at de ikke har tilstrekkelig tilgang på lærer-ressurser, skårer lavere på trivsel, og høyere på tidspress og utmattelse. De rapporterer også at de oftere går på jobb til tross for at de ut ifra sin helsetilstand egentlig burde holdt seg hjemme, det vi gjerne kaller sykenærvær. De har dessuten i større grad tanker om å slutte som lærer.» (s 206)
Etter dette må vi regne med at lærernormen kan få flere lærere til å stå lenger i jobb, og slik ha betydning for lærerdekningen.
Men det er på den annen side ikke tvil om at det å opprette og opprettholde 2500 stillinger, i byer og i sentrale strøk på Østlandet, som er den reelle effekten av lærernomen, har gjort det vanskeligere å rekruttere lærere til utkantene.
Lærermangelen er ikke nødvendigvis uoverkommelig
Hvor stor lærermangelen er, kan nyanseres. På meg virker det som Utdanningsforbundet for tiden legger mindre vekt på de høye tallene fra Statistisk sentralbyrå, som impliserer at selv det korteste vikariat skal dekkes av en utdannet lærer.
Denne måten å definere mangelen på har som forutsetning at alle kommuner skulle ha en gruppe fullt utdannede lærere som ikke er i ordinære stillinger, men kan settes inn som vikarer. Dette er ikke realistisk. Selv har jeg konsekvent benyttet de lavere tallene fra Grunnskolestatistikken (GSI), som bare omfatter relativt langvarige og planlagte vikariater.
Men jeg er kommet til at heller ikke disse tallene gir et helt realistisk tall for lærermangelen. Ved de fleste skoler vil det nemlig, når timeplanen er lagt, være en rest, på mindre enn en hel stilling. Hvor stor resten er, vil variere, men et rimelig anslag for gjennomsnittet kan være en halv stilling pr skole. Man kan ikke forvente at man til disse timene får tak i en utdannet lærer, selv om det enkelte steder nok vil være mulig.
Dermed kan man redusere Grunnskolestatistikkens tall med et tall som fremkommer ved å dele antall skoler i et fylke, på to.
Eksempel: Finnmark har i år 75 årsverk som ivaretas av «undervisningspersonale som ikke tilfredsstiller kompetansekravene». Men Finnmark har ca 77 grunnskoler, noe som innebærer at summen av ‘rester’ ved skolene utgjør snaue 40 årsverk. Den reelle mangelen blir dermed bare ca 35.
For Troms er tallene 131 årsverk og 125 skoler, dermed utgjør ‘restene’ drøye 60 og lærermangelen blir ca 70.
I landet som helhet dreier det seg om drøye 2100 årsverk og snaue 2700 skoler. «Restene» utgjør da ca 1300 årsverk, og det antall som årsverk som må dekkes inn blir ca. 800. Fordi ikke alle lærere jobber full tid, blir lærerbehovet noe større, ca. 1000. Dette er selvfølgelig bare grove anslag, men indikerer at problemet er overkommelig, hvis viljen er der.
Nødvendige insentiver
En betydelig andel av disse 800 årsverkene vil ligge i utkantene. Jeg antar at regjeringen håper at de tiltak som nå er satt inn for halvparten av landets kommuner, vil være tilstrekkelige for å få (noen av) de lærere som blir ledige når lærernormen avvikles eller justeres, til å flytte til en utkant.
Jeg mener imidlertid at dette tiltaket er for lite spisset, og vil ta opp igjen mitt gamle forslag om en «lærernorm for utkantene», finansiert som øremerket statlig tilleggsbevilgning: 10 prosent høyere lønn til lærere i utkantskoler, gradvis stigende til 50 prosent etter ca fem år, for å motvirke at lærerne kommer med Hurtigruta (eller tilsvarende) en sommer, og allerede har kjøpt returbillett for neste sommer.
Og dessuten: Etter fem år må disse lærerne være sikret fortrinnsrett til stillinger i kommuner de ønsker å slå seg ned i, på mer permanent basis. (En slik ordning vil omfatte en god del skoler, og flere lærere enn de ca 1000 som er omtalt ovenfor.)
Hva mener Utdanningsforbundet?
De aller fleste som har skrevet i dette feltet etter at forslaget om å oppheve eller justere lærernormen ble fremmet, har argumentert mot forslaget. Jeg har i flere fora skrevet om de muligheter en opphevelse eller justering gir, for å sikre lærere til utkantene, forutsatt at man supplerer med den type insentiver jeg her har skissert. Ingen har kommentert disse synspunktene.
Det siste på debatt-fronten er en undersøkelse i regi av Utdanningsforbundet, som viser at 8 av 10 nordmenn vil ha en nasjonal lærernorm. Det vil de nok, når det er det de blir spurt om – som man spørger, får man svar.
Nå er tiden inne til å utfordre Utdanningsforbundet, som er den viktigste ikke-offentlige aktøren på feltet: Vil forbundet fortsatt ensidig forsvare lærernormen, eller vil man gå inn for å benytte de muligheter en justering av normen gir, for lærerdekning i utkantene, slik at ALLE elever kan få utdannede lærere, før noen elever får flere av dem?
Det har man ikke spurt om i nevnte undersøkelse, men det jo tenkelig at et slikt spørsmål hadde gitt et annet bilde av situasjonen. Realiteten er at vi har større mangel på folk enn på penger, og en justering av lærernormen frigir en del folk.
