Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og medlem i Kommunekommisjonen.

Å skrote lærernormen – oppskrift på en dårligere skole

Debatt: – Å fjerne lærernormen vil i praksis bety færre lærere, fullere klasserom og større forskjeller.

Publisert

Kommunene har fått flere oppgaver enn de klarer å løse med de pengene og folkene de har. Det er litt enkelt sagt bildet Kommunekommisjonen tegner. Skal vi løse fremtidens demografiske utfordringer, må kommunene fritt få disponere midler og folk. Dermed lander flertallet i kommisjonen på at lærernormen må skrotes.

Problemet er at vi har forsøkt dette før. I 2003 forsvant klassedelingstallet, som satte et tak på klassestørrelsen. Da ble klasserommene stadig fullere og forskjellene mellom kommuner og mellom skoler økte. Det var den utløsende årsaken til at Stortinget vedtok å innføre lærernormen i 2018.

Flere kommunepolitikere har vært ute i dag og støtta oss på at kommisjonen sitt forslag ikke er det de trenger. Ordføreren i Kragerø sier til Kommunal Rapport at normkravene er den eneste garantien for tilbudet til barn og unge inn i budsjettprosessene lokalt. Det som kan skje nå, er at sektoren blir enda mer fritt vilt.

Ordføreren i Gloppen er enig, han sier til NRK at eventuelle endringer må ha kvalitet og likeverd i skolen som utgangspunkt, ikke bare kommunal fleksibilitet. Rektor på Ris skole i Oslo, Peder Gjedrem, er tydelig i sin advarsel til politikerne. Han sier at lærernormen sikrer at vi har godt kvalifiserte lærere som kan hjelpe alle elevene i klassen. Ikke bare de som har utfordringer, men også elever som har behov for en ekstra dytt for å bli ordentlig flinke på skolen.

Mye har skjedd i både i kommunene og ute i skolene siden 2018. Men heller ikke kommisjonens leder Eivind Dale kan ha gått glipp av de urovekkende rapportene om endringer i elevgruppene på skolene. Ikke bare i Norge, men over hele den vestlige verden. Mer uro, mer psykisk uhelse og fallende konsentrasjon og faglige resultater. Lærere og ledere i skolen sier at situasjonen i norske klasserom har endra seg. Statistikken viser det samme. I tillegg har et voksende ungt utenforskap uroet politikere fra høyre til venstre på partiaksen.

Det er vanskelig å se for seg at vi kan løse de store utfordringene i skolen samtidig som vi kutter i lærerressursen. Å fjerne lærernormen vil i praksis bety færre lærere, fullere klasserom og større forskjeller. Flere elever må lykkes på skolen. For å få til det, trenger vi nok lærere med tid til å se alle elevene.