Lærernormen er ikke problemet – den er løsningen

Skoleledere kjenner skolehverdagen fra innsiden. Vi kjenner foreldrenes uro, elevenes behov – og lærernes stadig tøffere arbeidsvilkår. Når Kommunekommisjonen nå foreslår å skrote lærernormen, er det ikke bare et teknisk grep i kommunal ressursstyring. Det er et angrep på noen av de viktigste rammebetingelsene for kvalitet og likeverd i skolen.

Flertallet i kommisjonen begrunner forslaget med behov for større kommunal frihet og påstår at det ikke finnes dokumentert effekt av lærernormen. Men forskningen er ikke så entydig som kommisjonen hevder. Tvert imot viser både NIFUs sluttevaluering av lærernormen (2022) og lærernes egne erfaringer at økt lærertetthet gir bedre muligheter for klasseledelse, elevaktive arbeidsformer og ikke minst tilpasset opplæring – en lovfestet rett alle elever har. Dette bidrar direkte til læring, trygghet og utvikling i klasserommet. Rapporten viser også til at lærernormen sikrer ressurstilgangen til skolene når andre kommunale oppgaver blir presserende.

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, har med rette tatt dissens. Han peker på at dette er «oppskriften på en dårligere skole» – med færre lærere, fullere klasserom og økte forskjeller mellom skoler og kommuner. Historien gir ham støtte. Da klassedelingstallet ble fjernet i 2003, ble konsekvensene nettopp større grupper, mer uro og større forskjeller. Ifølge NIFUs evaluering av norm for lærertetthet (2020) skyldes dette at kommunene fikk for stor frihet og ikke fulgte Stortingets intensjon om at klassedelingsreglene fortsatt skulle være førende. Det var årsaken til at Stortinget vedtok lærernormen i 2018. Hva får oss til å tro at kommunene vil handle annerledes nå?

I dagens skole ser vi økende utfordringer: mer uro, mer psykisk uhelse og fallende konsentrasjon og læringsresultater. Skoleledere over hele landet melder det samme. Statistikken viser en negativ trend som gjør lærertetthet viktigere enn noen gang. Å redusere lærerressursene akkurat nå er ikke bare uforsvarlig – det er uforståelig.

Skoleledere vet hvor sårbart budsjettarbeidet er lokalt. Presset kommer fra alle kanter, og uten en nasjonal minstenorm er det dessverre ofte barn og unge som må bære konsekvensene. Ordføreren i Kragerø uttalte til Kommunal rapport at lærernormen er den eneste reelle garantien for at elevene ikke nedprioriteres i trange kommunebudsjetter. Dette stemmer overens med vår erfaring med pressede budsjetter også i andre kommuner. Å flytte normen fra skolenivå til kommunenivå er i praksis en mulighet til å kutte uten å ta ansvar for konsekvensene.

Vi står midt i en tid der flere unge faller utenfor. Nesten 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder står ifølge NAV-tall fra 2024 utenfor arbeidslivet, og skolen peker seg ut som en av nøklene for å snu utviklingen. Da blir det nærmest absurd at kommisjonen foreslår tiltak som vil gi færre lærere og mindre oppfølging av hver enkelt elev.

For Utdanningsforbundet, og for oss skoleledere, er dette enkelt: Flere elever må lykkes i skolen. Det krever flere lærere, ikke færre.

Kommunekommisjonens forslag er ikke en modernisering – det er en svekkelse. Det er ikke en forenkling – det er et frislipp. Og det er ikke et kvalitetsløft – det er en risiko for økte forskjeller og dårligere læringsmiljø.

På vegne av elever, lærere og alle oss som daglig ser virkeligheten i norske klasserom: Lærernormen må styrkes, ikke skrotes.