Tegnspråk er ikke et «krydderfag»

Debatt: Skal tegnspråk inn i skolen, bør det løftes som et språkfag på linje med andre fremmedspråk.

Publisert Sist oppdatert

Forslaget om å innføre norsk tegnspråk som valgfag i ungdomsskolen er godt ment. Økt synlighet og tilgjengelighet for tegnspråk er viktig, både for inkludering, språkforståelse og respekt for døves kultur og identitet.

Likevel bommer forslaget fra Utdanningsdirektoratet på noe helt grunnleggende, mener tegnspråkfaglig utvalg i Skolenes landsforbund.

Tegnspråk er ikke en hobby, men et fullverdig språk. Når det plasseres som valgfag, risikerer vi å sende et signal om at det er noe man kan «prøve litt,» på linje med redesign eller friluftsliv. Det er uheldig. Både for statusen til språket og for kvaliteten på opplæringen.

Utfordringen er likevel ikke bare plasseringen i fagstrukturen, men realiteten i dagens situasjon. Vi har allerede for få lærere med tegnspråkkompetanse. Mange døve/hørselshemmede elever får ikke den undervisningen de har rett på i dag. Å innføre et nytt fag uten å løse dette først, kan føre til at de knappe ressursene spres enda tynnere. Resultatet kan bli at de mest sårbare elevene, de som faktisk trenger tegnspråk i hverdagen, får et dårligere tilbud.

I tillegg er det vanskelig å se hvordan man skal lære et språk på to-tre timer i uka, uten et språkmiljø å bruke det i. Språklæring krever tid, kontinuitet og progresjon. Slik forslaget er lagt opp, risikerer man at faget blir overfladisk. Et fag man «har hatt litt av,» uten å sitte igjen med reell kompetanse.

Også vurderingsordningen reiser spørsmål. At elever vurderes etter de samme målene, enten de har hatt faget i ett eller tre år, gir lite mening i et språkfag. Det svekker både motivasjonen og fagets seriøsitet.

Dette betyr ikke at vi bør si nei til mer tegnspråk i skolen. Tvert imot.

Men vi må gjøre det riktig.

Skal tegnspråk inn i skolen, bør det løftes som et språkfag på linje med andre fremmedspråk, med tydelig progresjon, tilstrekkelig timetall og krav til kompetanse. Samtidig må vi satse på lærerutdanning og rekruttering, slik at vi faktisk har folk til å undervise.

Intensjonen er god. Men slik forslaget står nå, risikerer vi å gjøre tegnspråk til noe mindre enn det er.

Og det har vi ikke råd til.

 

Tegnspråkfaglig utvalg i Skolenes landsforbund
Berit Hågensen, Marita Jakobsen Finseth, Lena Alexandra Farestvedt, Nina Hegge, Kristin A. Hansen, Karoline Solevåg og Asgeir Kabuba Kjeldstad