Norsk tegnspråk fortjener mer enn et valgfag

Utdanningsdirektoratet har sendt på høring et forslag til læreplan i et nytt valgfag i norsk tegnspråk i ungdomsskolen. Hensikten er å gjøre språket bedre kjent i majoritetsbefolkningen. Vi støtter det målet – men mener valgfag er feil virkemiddel.

Det finnes en vedvarende misforståelse om at tegnspråk er enkelt: man trenger bare lære seg «noen tegn». Hvis norsk tegnspråk – som eneste språkfag – tilbys som valgfag, vil denne oppfatningen leve videre og spres. Ingen andre språkfag tilbys som valgfag, og det er gode grunner til det. Å etablere et valgfag i norsk tegnspråk sender et signal som er det stikk motsatte av å verne og fremme språket – og alle offentlige organer er forpliktet til nettopp det etter språkloven § 1.

Det finnes allerede et bedre alternativ

Elever kan allerede velge norsk tegnspråk som fremmedspråk i ungdomsskolen. Fremmedspråkfaget har høyere timetall – 75 timer per år mot 57 i valgfag – og kompetansemålene er langt mer ambisiøse, fordi de bygger på systematisk progresjon over tre år. Forventning om progresjon er en årsak til at ingen språkfag tilbys som valgfag. Valgfag mangler nettopp dette: rammene legger ikke opp til reell faglig utvikling, og det er tilfeldig om eleven velger faget ett, to eller tre år.

Lærermangelen er den virkelige krisen

Den viktigste innvendingen er likevel denne: det er stor mangel på tegnspråkkyndige lærere. Elever med lovfestet rett til opplæring i og på norsk tegnspråk får ikke den opplæringen de har krav på. Mange må klare seg med undervisning via tegnspråktolk – noe som ikke er det samme som opplæring i og på tegnspråk.

Vi arbeider med å utdanne flere tegnspråkkyndige lærere ved norske lærerutdanninger, og trenger støtte til å videreutvikle dette tilbudet. Men behovet er langt større enn kapasiteten. I denne situasjonen er det galt å opprette et valgfag som i praksis konkurrerer om de samme lærerressursene – og der plassene i første rekke vil fylles av hørende majoritetselever, ikke av dem som allerede har en rettighet de ikke får oppfylt.

Naturligvis bør det skapes arenaer der hørende og døve elever møtes – men et valgfag med store språkforskjeller i elevgruppen er dårlig egnet til det. Det kan gjøres bedre på andre opplæringsarenaer.

Tiltak som verner og fremmer norsk tegnspråk

I stedet for et nytt valgfag mener vi Utdanningsdirektoratet burde prioritere andre konkrete tiltak. Det trengs en egen læreplan for elever som har rett til opplæring i tegnspråk, men ikke nødvendigvis har tegnspråk som opplæringsspråk. Disse elevene mangler i dag en læreplan tilpasset sin situasjon. De som også har norsk tegnspråk som opplæringsspråk, venter dessuten fortsatt på faget og læreplan i fordypningsfaget norsk tegnspråk som Utdanningsdirektoratet ikke videreførte etter Oslo kommunes forsøksordning.

I de fylkene der norsk tegnspråk allerede tilbys som fremmedspråk i ungdomsskolen, bør fylkene også sikre et tilbud i norsk tegnspråk nivå II i videregående skole – som en naturlig videreføring for elever som velger tegnspråk som fremmedspråk på ungdomstrinnet. Læreplanen har allerede fagkoder for dette – men tilbudet eksisterer knapt.

Valgfaget gir feil signal

Norsk tegnspråk fortjener å bli tatt på alvor – som et fullverdig språk, med krevende læreplaner, kompetente lærere og reell progresjon. Et valgfag gir det stikk motsatte signalet: at tegnspråk er noe man kan snappe opp litt av på si. Styrk fremmedspråktilbudet, sørg for at rettighetselevene får kvalifiserte lærere, og bygg videre på det vi allerede har. Det er slik vi verner og fremmer norsk tegnspråk – ikke med et nytt valgfag.

Er barnet ditt engstelig? Da kan det ha misofoni

Inkludering i skolen – har vi kommet så langt som vi tror og håper?