MEST LEST
Ja til norsk tegnspråk som valgfag i ungdomsskolen
Debatt: Norsk tegnspråk som valgfag vil kunne gi ungdom som ellers ikke ville valgt språkfag, mulighet til å lære tegnspråk.
Utdanningsdirektoratet har sendt ut et forslag til læreplan i norsk tegnspråk som valgfag i ungdomsskolen. Dette forslaget har vært etterlengtet, men har også skapt debatt.
Blant annet har Fosshaug, Haualand, Hjulstad, Holten og Vonen 27.03.26 skrevet en kronikk om at norsk tegnspråk fortjener mer enn et valgfag. Forfatterne argumenterer for å si nei til norsk tegnspråk som valgfag i ungdomsskolen, blant annet ved å vise til lærermangel og behov for å styrke språket på andre måter.
Vi vet alle at det mangler kompetanse på norsk tegnspråk og vi vet også at det finnes noe spredt kompetanse som ikke utnyttes. Vi argumenterer for at økte muligheter til undervisning i norsk tegnspråk kan være et godt tiltak som vil bidra til å gi en ramme for opplæringen som kan gi gode ringvirkninger, blant annet skape insentiver for nødvendig utvikling av didaktikk, materiell og kunnskap.
Målet til Utdanningsdirektoratet er klart, å tilby et spennende språkfag så flere kan få innblikk i et språk med lang og stolt tradisjon i Norge. Vi støtter dette og mener at å tilby norsk tegnspråk som valgfag i ungdomsskolen, der man har kompetanse og ressurser, kan være gunstig av flere grunner. Det vil kunne gjøre at norsk tegnspråk løftes fram som språk, og at nye målgrupper får mulighet til å lære.
Et valgfag på ungdomsskolenivå er selvsagt ikke en fordypning som gir full språklig kompetanse. Men det gir mulighet til å få grunnleggende kunnskap om et visuelt gestuelt språk og en kultur og videre gi økt forståelse og anerkjennelse for det språklige mangfoldet som vi har i Norge.
Les også: Her får ungdommene lære fremmedspråk med hendene
Språk bygger bro
Norsk tegnspråk som valgfag vil kunne gi ungdom som ellers ikke ville valgt språkfag mulighet til å lære norsk tegnspråk slik at de kan kommunisere med en venn, familiemedlemmer eller bekjente som er tegnspråklig. Selv om norsk tegnspråk er anerkjent som et eget språk i vår språklov, er det er et minoritetsspråk som er lite utbredt. Det er få sterke tegnspråklige arenaer i Norge, noe som spesielt rammer tegnspråklige barn og unge. For å gjøre språket mer synlig og mer tilgjengelig kan valgfag være ett tiltak som bidrar til at flere kan få noe innsikt i språket og at tegnspråklige kan få flere å samhandle med.
Det er mange grupper som vil profittere på å kunne norsk tegnspråk. En gruppe vi spesielt vil peke på er barn og unge med hørselsnedsettelse som ikke har lært språket. Norsk
tegnspråk som valgfag kan være inngangsport til en trygg og uforpliktende arena hvor en kan bli kjent med språket sammen med venner på egen skole. Det kan bidra til å senke terskelen for å utforske en viktig del av døvekulturen uten press om å mestre språket fullt ut. Å «smake på» tegnspråk i et kjent miljø kan styrke identitet, forståelse og tilhørighet.
Vi vil poengtere at selv grunnleggende opplæring i et språk har verdi. Grunnleggende kunnskap kan utgjøre forskjell i sosiale situasjoner og bidra til å bygge bro mellom nye og mer erfarne språkbrukere. På denne måten er norsk tegnspråk som valgfag ikke bare et språklig tilbud, men et viktig tiltak for felleskap og forståelse i skolen og samfunnet der døve og hørselshemmede er.
Knyttet til en språklig minoritet i det norske samfunnet
For de som er motiverte og har lyst å lære norsk tegnspråk finnes det muligheter for å studere norsk tegnspråk som fag – både på videregående skole og ved høyere utdanning. Kanskje vil et valgfag for ungdomsskolen på sikt styrke rekrutteringen inn mot videre studier i norsk tegnspråk? Studiestedene har plass til flere søkere og arbeidslivet trenger kompetansen.
Norsk tegnspråk skiller seg fra andre fremmedspråk fordi det er tett knyttet til en språklig minoritet i det norske samfunnet. Motivasjonen for å lære språket vil variere. Fra de som er interessert i det som et språk, på lik linje med andre fremmedspråk, til de som vil lære for å kunne kommunisere med noen, som for eksempel en klassekamerat på skolen. Valgfag vil kunne bidra til å senke terskelen slik at flere elever får tilgang til et språk og en kultur de ellers kanskje aldri ville hatt mulighet til å bli kjent med. Og igjen, så kan dette motivere til videre studier i tegnspråk som språkfag på videregående skole, høyskoler og universitet.
Kunnskap må deles og en helhetlig strategi lages
Ved å gjøre norsk tegnspråk tilgjengelig for flere, vil det få positive ringvirkninger for både hørselshemmede, døve og hørende elever. Det handler ikke bare om ord og grammatikk, men om forståelse av visuell kommunikasjon, kroppsspråk, fellesskap og deltagelse. Ved å la flere få lære, kan vi åpne for nye måter å kommunisere og tenke på. Det kan bidra til større forståelse i samfunnet for språklig samspill og for døve og hørselshemmedes situasjon. Et valgfag vil være en anerkjennelse for språket norsk tegnspråk, og bety en ny økt satsning for å gjøre språkopplæring tilgjengelig og god for barn i grunnskolealder – tilpasset elevene, kompetansen og ressursene der elevene er. For å få til dette trenger vi en helhetlig strategi for språklæringen, med mål om både å anerkjenne og fremme norsk tegnspråk for alle.
Signert av:
- Marianne Pilskog Nyhus, universitetslektor og programleder ved seksjon for tegnspråk og tolking, Institutt for språk og litteratur, NTNU
- Lindsay N. Ferrara, professor i Tegnspråk lingvistikk, seksjon for tegnspråk og tolking, Institutt for språk og litteratur, NTNU
- Marita Løkken, universitetslektor, seksjon for tegnspråk og tolking, Institutt for språk og litteratur, NTNU
- Torill Ringsø, universitetslektor, seksjon for tegnspråk og tolking, Institutt for språk og litteratur, NTNU
- Anne Grete Moxness, universitetslektor, seksjon for tegnspråk og tolking, Institutt for språk og litteratur, NTNU
- Eli Raanes, professor i spesialpedagogikk, Dronning Mauds minne Høgskolen
- Sigrid Slettebakk Berge, professor i pedagogikk, Institutt for lærerutdanning, NTNU
- Odd Morten Mjøen, førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, NTNU
- Rannveig Frøseth Sinkaberg, stipendiat, Institutt for sosialt arbeid, NTNU
- Brita Fladvad Nielsen, førsteamanuensis, Institutt for design, NTNU
- Patrick Stefan Kermit, professor, Institutt for psykisk helse, NTNU
