Er barnet ditt engstelig? Da kan det ha misofoni

Noen lyder kan føre til at barn med misofoni reagerer med ekstremt ubehag, stress, irritasjon, angst eller sinne.

– Mange forbinder misofoni med lyder som tygging, tung pust eller smatting, men i praksis kan nesten hvilken som helst lyd bli en trigger. Det er ikke selve lyden som er «problemet», men hvordan hjernen tolker den, sier audiopedagog Gro Anita Aarreberg Moen, som har mastergrad i spesialpedagogikk med fordypning i audiopedagogikk. 

Hun har siden 2016 opplevd en stadig økende pågang fra familier, barnehager og skoler som gjelder barn som strever med lyd, deriblant misofoni.

Overveldet av lyd

Hos barnehagebarn erfarer Moen at det som regel er støy, høye rop, skriking og gråt som utløser sterke emosjonelle reaksjoner.

– Noen barn gjemmer seg eller holder seg for ørene. Andre utagerer. For de voksne kan det være vanskelig å forstå. De ser atferden, men ikke nødvendigvis hva som har trigget den. Det er lett å tolke barnet som utagerende eller vanskelig – mens det i realiteten handler om et barn som er overveldet av lyd og reagerer med en naturlig stressrespons, sier audiopedagogen.

Går glipp av lek

Moen har sett barn som går med hendene over ørene for å beskytte seg mot lyd store deler av dagen i barnehagen. Noen barn er redd for barnegråt.

– Det kan gi fysiske plager, som nakkeproblemer, men også føre til sosial tilbaketrekking slik at barnet går glipp av lek og samspill. I noen tilfeller handler det om fonofobi, som handler om at visse lyder utløser en fryktreaksjon. Barnet bruker da mye energi på å være på vakt. Ofte blir barnet tolket som engstelig – uten at man forstår den egentlige årsaken, sier audiopedagogen.

Lydnivået i barnehagen tilsvarer 100 personer som prater i munnen på hverandre, viser studie.

En ufrivillig respons

Moen forteller at tematikken også ble personlig for henne da hun oppdaget at sønnen, som er autist, strevde med lyder.

– Det gjorde at jeg fikk enda større forståelse og engasjement for å hjelpe barn som opplever lyd som en belastning, sier Moen. 

Hun er opptatt av å skille mellom ulike former for nedsatt lydtoleranse.

– Noen har fonofobi, som handler om en emosjonell fryktreaksjon. Det kan føre til økt årvåkenhet og frykt for at lyden skal komme. Andre har hyperakusis, som handler om at visse lyder oppleves som intenst ubehagelige eller overveldende – uten at det er smerte involvert. Det finnes også en smertefull variant som involverer mellom- øremuskulaturen. Mange har en kombinasjon av disse, sier Moen.

Små grep kan hjelpe barn med hørsels- utfordringer i barnehagen.

Sjelden i barnehagealder

Audiopedagogen ser sjelden tydelig misofoni hos barn i barnehagealder.

– De yngste barna som reagerer sterkt på lyd, viser oftere en fryktbasert reaksjon. De kan bli redde, dekke ørene, søke trøst eller unngå situasjoner. Dette ligner mer på fonofobi, sier Moen. 

Hun understreker at nedsatt lydtoleranse ikke er et valg eller en overreaksjon, men en ufrivillig og ofte umiddelbar respons som setter i gang det autonome nervesystemet.

– Derfor fungerer det sjelden «å tenke positivt» rundt lyden. Det hjelper derimot å skape trygghet, forstå egne reaksjons- mønstre og jobbe med regulering og toleranse, sier audiopedagogen.

 Språk for lyd

– Hvordan kan vi hjelpe barn som strever med lyd?

– Bli kjent med barnets triggere og reaksjonsmønstre. Hva er det som utløser ubehag? Hvordan reagerer barnet? Lag et språk for lyd. For barn med nedsatt lydtoleranse er ikke lydene nøytrale. Barnet trenger hjelp til å sette ord på lydene og følelsene som følger med. Vi starter alltid med lyder som barnet liker. Den kan være lyden av vann, en kjent stemme eller vinden som blåser. Slik bygger vi opp et vokabular og en trygghet som senere kan brukes når vi skal nærme oss det som er vanskelig, svarer Moen.

Målet er at barnet ikke bare skal reagere på lyd, men også kunne snakke om den – og forstå hva som skjer inni seg.

Strever i samspill

Den amerikanske professoren Pawel J. Jastreboff introduserte misofoni som en egen diagnose rundt år 2000. I Norge regnes det fortsatt ikke som en formell diagnose, men som en underart av hyperakusis eller lydoverfølsomhet, ifølge Hørselsforbundet.

– For enkelte kan stressreaksjonene på triggerlyder bli så ille at de strever i samspill med andre, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselsforbundet.

Hun kjenner ikke til forskning som viser at flere barn utvikler misofoni nå enn tidligere.3

– Økt oppmerksomhet om misofoni kan føre til at flere oppsøker hjelp for en tilstand de tidligere ikke har hatt kunnskap om eller visst at går an å få behandling for, sier Venås.

Behandling består som regel av eksponering for lyden. Reagerer barnet for eksempel på rop og skrik, kan du la barnet selv øve på å rope høyere og høyere i trygge omgivelser. Etter hvert kan dere oppsøke rom med mer akustikk. Humor og lek brukes ofte som eksponeringsstøtte.