Ved vanlige hørselstester med rene toner i stille rom hører barna normalt. Det norske fagmiljøet har arbeidet lenge for å utvikle tester og diagnostikk av APD.
Ved vanlige hørselstester med rene toner i stille rom hører barna normalt. Det norske fagmiljøet har arbeidet lenge for å utvikle tester og diagnostikk av APD.

Hører ikke barnet etter? Da kan det ha en ukjent diagnose

Så mange som fem prosent av norske barn kan ha APD. Det betyr at barna har lyttevansker til tross for at hørselen er normal ved vanlige hørselstester.

Publisert Sist oppdatert

Sliter barnet med språket, å motta informasjon og å lære? Da kan det skyldes lyttevansker, såkalte auditive prosesseringsvansker (APD). Årsaken er en dysfunksjon i hjernens evne til å tolke auditiv informasjon. Det er akkurat som hjernen hører, men ikke lytter.

– I Norge er det store mørketall og underdiagnostisering, fordi få sykehus gir tilbud om APD-utredning. Men vi anslår at mellom en halv og fem prosent av alle barn har APD, sier overlege og forsker Tone Stokkereit Mattsson ved øre-nese- hals-avdelingen på Ålesund sykehus.

Les også: Toåringer utvikler vennskap i lek og er tydelige på hvem de vil leke med eller ikke

Kan skyldes mellomørebetennelse

Forskeren har tatt doktorgrad på hjernens hørsel og utviklet avanserte hørselstester som kan fange opp APD. Ved vanlige hørselstester med rene toner i stille rom hører barna normalt. Det norske fagmiljøet har arbeidet lenge for å spre kunnskap og utvikle tester og diagnostikk av APD. I tillegg til lyttetester undersøkes også hårcellenes funksjon i det indre øret. De omformer lydbølgene i luften til nervesignaler, som sendes til hjernen.

– Barn som har lyttevansker, har ofte også andre vansker, som lærevansker eller språkvansker, sier overlege Tone Stokkereit Mattsson ved Ålesund sykehus.
– Barn som har lyttevansker, har ofte også andre vansker, som lærevansker eller språkvansker, sier overlege Tone Stokkereit Mattsson ved Ålesund sykehus.

– Vi kjenner ikke årsaken til APD, men arv og gjentatte mellomørebetennelser kan ha betydning, sier forskeren. Sikre resultater på at barnet har diagnosen, kan først måles fra åtteårsalderen, men du ser ofte tegn til lyttevansker fra barna er små, blant annet ved forsinket språkutvikling.

Fikk hjelp i USA

Fembarnsmoren Anne Jørgensen har to barn med APD, og hun lærte hva det var, før noen andre i Norge jobbet med det.

Auditive prosesseringsvansker (APD)

• hørselsvansker hos barn til tross for normal hørsel målt ved vanlige hørselstest.

• lyttevansker som skyldes en dysfunksjon i hjernens evne til å tolke auditiv informasjon.

• betyr at øret oppfatter lyden, men hjernen klarer ikke å tolke lydsignalene ved vanskelige lytteforhold.

• rammer mellom 0,5 og 5 prosent av alle barn.

• egen diagnose i Verdens helseorganisasjon i 2015 og godkjent i Norge fra 2019.

Kilde: www.hlf.no/info og Tone Stokkereit Mattsson

– To av mine barn ble antatt å være psykisk utviklingshemmet som små. Dette fikk jeg ikke til å stemme, men det var ikke hjelp å få i Norge, forteller Jørgensen. Hun har drevet barnehage i over 35 år og har jobbet med APD i over 20 år. Det eldste barnet fikk diagnosen i New York i 2001. Senere fikk søsteren samme diagnose. Siden ingen i Norge visste hva APD var, måtte de selv stå for opplegget som hjalp dem med å få hjernen til å høre det øret får inn.

– Begge barna har klart seg bra i livet og har gode utdannelser og jobber, sier Jørgensen.

I dag veileder hun foreldre, barnehageansatte og lærere til å forstå hvordan APD kan påvirke kroppen, og hvordan vi kan gi barna den beste hjelpen.

Trenger tilrettelegging

– Utvikling av lyttefunksjoner henger tett sammen med kognitiv og språklig utvikling. Barn som har lyttevasker, har ofte også lærevansker, språkvansker eller oppmerksomhetsvansker. Det er derfor viktig med en tverrfaglig utredning av barnet, sier Mattsson. Får barna tilrettelegging og trening, vil det være med på å redusere vanskene senere i livet.

– Har vi et barn i barnehagen som sliter med oppmerksomhet, språk og å lære, må alarmen gå. Mange fastleger kan ikke påvise væske i øret, og de har heller ikke kunnskap om hvor mye barn kan slite på grunn av noe så enkelt, sier Jørgensen.

– Får vi satt inn hjelpen i tre–fire-års- alderen, kan mye være på plass når barnet begynner på skolen, sier Jørgensen.

Petters utvikling

Anne Jørgensen har selv oppdaget at et barnehagebarn hadde APD.

«Petters» foreldre har gitt tillatelse til at vi forteller anonymt om sønnen deres.

To av barna til Anne Jørgensen ble antatt å være psykisk utviklingshemmet som små. Hun måtte til USA for å finne ut at de «bare» hadde lyttevansken APD.
To av barna til Anne Jørgensen ble antatt å være psykisk utviklingshemmet som små. Hun måtte til USA for å finne ut at de «bare» hadde lyttevansken APD.

Fireåringen hadde lite språk og lite ro i kroppen. Det var vanskelig å få øyekontakt med ham, og han kunne bli sint og frustrert og satte sjelden i gang med aktiviteter på egen hånd. Han brukte bleier og hadde dårlig fin- og grovmotorikk.

– Det første vi gjorde, var å bli skikkelig kjent med gutten og få ham til å føle seg trygg, sier Jørgensen. Petter fikk egen assistent. Nå går han på SFO, språket blir mer og mer tydelig, han har enorme kunnskaper, og frustrasjon og sinne er på vei ut.

Nyttige tiltak i barnehagen

• Reduser støyen gjennom mindre grupper.

• Snakk med tydelig tale.

• Gi barnet direkte beskjeder.

• Tren på å lytte ut lyder og ord.

• Bruk høyttaler eller personlig mottaker i samlinger for å gjøre det lettere å høre.

• Tennisballer på stolben, voksduk på bordet og plater i tak og vegger kan dempe etterklangen.

Les mer: statped.no/laringsressurs/horsel/nar-orene-virker-men-hjernen-ikke-forstar/

Kunnskapsheftet «Når barn hører, men ikke lytter» – 2019, hlf.no/info

Typiske vansker ved APD

• å oppfatte tale i omgivelser med bakgrunnstøy.

• å høre hvilken retning lyder kommer fra.

• å forstå ukjente dialekter, rask eller uklar tale.

• å oppfatte og huske muntlig informasjon.

• å oppfatte forskjell på lyd-like ord.

• å lett bli distrahert, spesielt av lyd.

• å ofte misforstå og spørre om igjen.

Kilder: Kunnskapsheftet «Når barn hører, men ikke lytter» og hlf.no/info

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2021.