Slik kan uteområdet bli mer spennende med ulike materialer

Det viser et studentprosjekt i masteremnet Utforsking i barnehage og nærmiljø ved Høgskulen i Volda (HVO). Her har vi sett på noen enkle grep som kan gjøre lekeområdet i barnehagen mer spennende og hvordan voksenrollen kan bidra til utforsking i leken. Vi ønsket å finne ut hva som skjer med de eldste barnas (3–6 år) utelek når de får bruke naturmaterialer og udefinerbare materialer i en barnehage. Resultatet kan du lese om i denne artikkelen.

Ulike materialer til bruk i lek

Barnehagen skal legge til rette for gode lekemiljø (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20). Dette innebærer at det må være tilgang til ulike lekematerialer for å stimulere til ulik type lek. Litteraturen viser at ulikt materiale, og da spesielt løsmaterialer, kan være positivt for barns lek (Hagen, 2015; Storli et al., 2020; Nilsen et al., 2022).

I barnehagen i denne studien jobbet vi med å utvikle lekemiljøet. Inne på avdelingen har vi brukt udefinerbart materiale som kasser, rør og treklosser, samt naturmaterialer som treskiver, ris, stein og snø for å inspirere til lek. Vi opplevde at barna ble lei av de samme lekene og trengte nye utfordringer. Derfor ble en planleggingsdag brukt til å jobbe i grupper med ideer til hvordan uteområdet kunne utvikles. Vi har hatt søkelys på rimelige løsninger og å bruke billige materialer.

Ulike typer materialer

I denne studien definerer vi naturmaterialer som ting hentet rett fra naturen, slik som pinner, sand, vann, blader og stein. Udefinerbare materialer definerer vi som bearbeidede materialer, som for eksempel rør, planker, blåser og tau.

I litteraturen brukes disse begrepene ulikt, men fellesnevneren er at materialene er flyttbare og enkle å bruke i lek (Hagen, 2015; Nilsen et al., 2022; Storli, 2020). For barn er materialer en kilde til utforskning og skaperglede. Hos voksne ligger gjerne oppmerksomheten mer på å anvende materialer til sitt tiltenkte formål (Waterhouse, 2021, s. 130).

En kongle ble en smokk

Vi la ut fjøler (figur 1), plastrør i ulike størrelser (figur 2), plastblåser (udefinerbare materialer) (figur 3) og tilførte flere naturmaterialer (figur 4) som barna kunne bruke i uteleken i barnehagen. Vi observerte barna, og så at barna brukte disse til ulike typer lek. I rollelek og imitasjonslek ble naturmateriale brukt mye. Noen ganger ble gjenstander til nye ting, som for eksempel at en kongle ble en smokk til babyen eller til kakelys. Kongler og mose ble også brukt til å lage liksom-bål, og noen brukte gåsunger som chilinøtter. Gåsungene ble også brukt som penger, som fikk det selvdiktede navn «gruke gullpenger». Pinner ble til chili og en nøtt ble til en gullpenge.

Konstruksjonslek

Barna brukte også udefinerbart materiale i konstruksjonslek. For eksempel hadde to barn kilt en lang fjøl mellom to store steiner (figur 1), og deretter lagt flere fjøler oppå den første. Den øverste fjøla symboliserte en tidsmåler for å måle hvor fort du kommer deg ned sklier. De andre fjølene som lå under, var sklier på badeland. Etter en stund tilførte de en gul plast-blåse med hull (figur 3) som de kombinerte med naturmaterialer. De fylte den gule blåsen med blad, og da ble den til en grill som de kunne lage mat på. Etter en stund fjerna de alle fjølene bortsett fra den som var kilt mellom steinene. Da prøvde de å se om det gikk an å henge i fjøla uten at den flyttet på seg.

Vi så også at fjølene som var tilført uteområdet, både lange og korte, ble brukt i vilter lek eller risikolek. Ett av barna satte en fjøl opp mot piknikbordet og balanserte denne fjøla fra bordet og ned på bakken. Barnet stod i ro og gynga fjølen opp og ned. Barnet ble tøffere og tøffere underveis med tanke på å teste underlaget, og det ble mer og mer fart på gyngingen. Det var tydelig at dette trigget noe i barnet.

Hva lærte vi av dette?

De fleste barn liker å leke, og barn ser mulighetene i lekemiljøet de har rundt seg fra sitt ståsted og sine erfaringer (Hagen, 2015). Rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) legger føringer for at barn skal møte «stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre». Dette forteller teorien til Gibson om affordances noe om. Den sier noe om forholdet mellom barnet og miljøet. Hva slags muligheter vi gir barna spiller inn på hvordan barna erfarer å bruke miljøet rundt seg (Sitert i Hagen, 2015). Storli, Sandseter og Sando (2020) har forsket på bruken av løse deler og bevegelig materialer i utemiljøet i barnehagen, og de mener at dette kan være med å øke kvaliteten i barns lek. Altså, et rikt miljø med mange muligheter gir barn flere erfaringer. Hagen (2015) har i sin forskning sett at barn foretrakk miljø som var varierte og uforutsigbare. Disse områdene, med udefinerte elementer som stein, pinner og andre tilgjengelige løsmaterialer, ga flere affordances, altså flere muligheter for utforskning.

Positiv effekt på leken

Observasjonene av barnas lek i barnehagen i studien, viste at barna brukte materialene til ulik type lek og at de ble fraktet rundt på uteområdet. Ser vi dette opp mot Storli, Sandseter og Sando (2020) sine funn som indikerer at udefinerbart materiale kan øke kvaliteten på barns lek, så sammenfaller dette med observasjonene jeg har gjort. Selv om vi ikke kan generalisere funnene i mitt prosjekt til å gjelde alle barn eller barnehager, kan det likevel gi noen indikasjoner på at det kan ha positiv effekt på leken å øke tilgjengeligheten av udefinerbart materiale og naturmaterialer.

Gode spørsmål fra ansatte

I barnehagehverdagen er det ikke nødvendigvis alltid nok bare å gjøre materialene tilgjengelig og så tenke at barna leker på egen hånd. Damjanovic og Ward (2024) peker på viktigheten av tilstedeværende voksne som gjennom hverdagsaktivitet og lek fanger opp barnas innspill, undring og engasjement. Dette kan gjøres gjennom samtaler, og ved å stille gode spørsmål som får barna til å utforske videre.

Når voksne er nær barnas lek, kan de fange opp barns behov for nye utfordringer.

Skalstad (2020); Campbell & Kewalramani (2024, s. 61) trekker inn Vygotsky og den proksimale utviklingssonen og knytter den sammen med utforskende samtaler. Voksne må være barnas «støttende stillas», og de må bygge videre på barnas undring og utforsking. Dette kan gjøres gjennom å bruke ulike undervisningsdimensjoner som «fantasi, lek, empati, etikk og moralske spørsmål, legemliggjøring og sanseopplevelser, estetiske uttrykksmåter, historiefortelling og systematisk undersøkelse» (Sundberg, Areljung og Ottander, 2019, s. 359).

Bygge på barnas utforskning

I noen av aktivitetene vi observerte i studien, ble barna stoppet av voksne, mens andre barn fant voksne som bidro til videre utforsking. Dette så vi når flere barn spurte om å få vann til utelek, men fikk nei av noen voksne med beskjed om å vente til det var søledammer. En annen voksen, derimot, tok initiativ og ordnet vannlek i sandkassa med vannslange. Her tilførte den voksne med enkle grep et element i leken som åpnet mange nye muligheter. Og kanskje er det her vi skal jobbe videre? Vi kan øve på å identifisere når det foregår utforsking, slik at vi med enkle grep, for eksempel ved å tilføre noe så enkelt som vann, kan legge til rette for at barn får utforske videre.

Krever kunnskap hos ansatte

For å gi barn miljø som kan inspirere til rikere lek, kreves det altså kunnskap og forståelse hos de voksne for hvordan ulike elementer kan legge til rette for å gi barna et godt lekemiljø (Hagen, 2015). I studien, så vi at barnas utforsking ble møtt på ulike måter. Kanskje skyldes dette at det innenfor en personalgruppe er varierende kunnskapsgrunnlag og ulik motivasjon for endring? Disse faktorene vil åpenbart påvirke måten voksne møter barns lek. Derfor er det viktig at vi fortsetter å dele kunnskap om utforskende lek blant personalet. Det er viktig at vi deler kunnskap om hvor viktig utforskende lek er, og hvor viktig voksenrollen er i denne leken.

Oppsummering

Tilgang til udefinerbart materiale og naturmaterialer stimulerte barnas kreativitet og ga rom for utforskende lek, i kontrast til de faste lekeapparatene. Dette viser behovet for at voksne tilfører varierte materialer for å skape stimulerende lekemiljø. Barnehagen i studien vil fortsette arbeidet med å fremme bevissthet og kompetanse om barnas utforskende lek. 

Litteratur

Campbell, C., & Kewalramani, S. (2024) Learning theories linking to early childhood science education: Social constuctivist theory. I C., Campbell, & C., Howitt. (Red). Science in early childhood (5.utg.54-69) Cambridge.

Damjanovic, V., & Ward, J. (2024). Exploring inquiry-based STEM in preschool: The treehouse project. School Science and Mathematics, 124(5), 359–367. 

Hagen, T.L. (2015). Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Nordisk barnehageforskning, 10. 

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver. Udir.

Nilsen, T.R., Bjørnestad, E., & Hannås, B.M. (2022). Utvalg og tilgjengelighet av lekemateriell og barns lekemuligheter i det fysiske innemiljøet i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19(3), 171- 191 

Skalstad, I. (2020). Oi! Sjå på den! – Funn av naturelement som utgangspunkt for utforskande naturfagelege samtalar mellom barn (5-6 år) og pedagogar. NorDiNa: Nordic studies in science education, 16(2), 199–214. 

Storli, R., Sandseter, E.B.H., & Sando, O. J. (2020). Children’s involvement in free play and the use of play materials in the outdoor early childhood education and care environment. Children, Youth and Environments, 30(1), 66–82. 

Sundberg, B., Areljung, S. & Ottander, C. (2019). Opportunities for Education for Sustainability through multidimensional preschool science. NorDiNa: Nordic Studies in Science Education, 15(4): 358–369. 

Waterhouse, A-H. L (2021). I materialenes verden: Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet (2.utg.) Fagbokforlaget.