700 flere lærekontrakter i fjor enn året før
Samtidig ble det avlagt 30 800 flere fag- og svennebrev i fjor. Det er ny rekord.
– Aldri før har flere i Norge begynt på yrkesfag, aldri før har det vært flere lærlinger og aldri før har flere fullført og fått med seg et fagbrev ut i arbeidslivet. Landet vårt trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Dermed er fjorårets antall for lærekontrakter tilbake på nivået i 2022, som var forrige toppår. De siste ti årene har det blitt over 5 000 flere lærlinger i Norge.
Til sammen var det 30 600 som søkte læreplass i fjor, og det er hele 1 200 flere enn året før.
8 av 10 av søkerne fikk læreplass, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet.
Lokale forskjeller
Det er også store forskjeller mellom fylkene i hvor stor andel av søkerne som får lærekontrakt. I Rogaland fikk 86 prosent lærekontrakt i 2025, nesten 3 prosentpoeng lavere enn året før. I Østfold fikk 69 prosent lærekontrakt – litt over ett prosentpoeng flere enn i 2024.
Sju fylker hadde en økning i andelen som fikk lærekontrakt sammenlignet med året før, mens åtte fylker hadde en nedgang.
Ser vi på alle typer kontrakter samlet – det vil si lærekontrakt, opplæringskontrakt eller alternativ til læreplass – hadde Agder den høyeste andelen med 94 prosent. Finnmark lå lavest med 78 prosent.
Forskjellene er også store innen de enkelte utdanningsprogrammene. I bygg- og anleggsteknikk fikk 93 prosent av søkerne i Oslo lærekontrakt, mot 75 prosent i Østfold. Innen helse- og oppvekstfag varierer andelen fra over 79 prosent i Innlandet til 54 prosent i Finnmark.
Bygg- og anleggsteknikk topper
Det er variasjon mellom utdanningsprogrammene når det gjelder skriving av lærekontrakt. Flest kontrakter skrives det i fagene bygg- og anlegsteknikk og elektro og datateknologi. I disse fagene fikk 84 prosent av søkerne læreplass.
I helse- og oppvekstfag er det litt vanskeligere å få læreplass. Av 5 430 søkere i helse- og oppvekstfag fikk 3 810 som ønsket det en lærekontrakt, som tilsvarer 70 prosent.
Rett til annen opplæring
Nesten 17 prosent av alle som ønsket det, fikk ikke læreplass i fjor. Dette tilsvarer omtrent 5 070 videregående-elever eller andre voksne som søker læreplass.
De som ikke får tilbud om læreplass, har rett til et annet opplæringstilbud på vg3 som bygger på utdanningsprogrammet de har fullført på vg2. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å formidle søkere til lærebedrifter. Får de ikke læreplass, skal fylkeskommunen sørge for et alternativt opplæringstilbud.
Også bruken av ordningen Fagbrev på jobb øker, her er det en tredobling av antall kontrakter fra 2020 til 2025.
For to uker siden ble det kjent at andelen elever som begynte på yrkesfag på videregående skole i fjor har økt til 52 prosent.
