Rekordmange elever velger yrkesfag

Mer enn halvparten (52 prosent) av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Økningen er størst på helse- og oppvekstfag og teknologi- og industrifag. Dette er bransjer som har et stort behov for folk fremover.

Det er fjerde året på rad at yrkesfag-andelen er størst. Økningen på ytterligere ett prosentpoeng fra i fjor gjør at tallet aldri før har vært så høyt.

Trenger flere læreplasser

Men ikke alle yrkesfagelevene går ut i læretid og blir fagarbeidere. Rundt én av fire yrkesfagelever går videre til påbygg i tredje år på videregående, men andelen varierer mye mellom utdanningsprogrammene. Mange av påbyggelevene går videre til høyere utdanning.

Kunnskapsministeren appellerer til norsk næringsliv om å tilby enda flere læreplasser til elevene på yrkesfag.

– Tilgang på læreplass er avgjørende for at flere fullfører med et fagbrev. Derfor har Arbeiderpartiet skjerpet kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige. Vi prioriterer også den stadig mer populære fagbrev på jobb-ordningen. Det skal lønne seg å tilby læreplasser, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Byrået i Oslo reagerer

Oslo er et av fylkene i Norge hvor yrkesfag står absolutt svakest med hensyn til at få elever søker seg til disse fagene. Byrådet i Oslo har flere ganger tatt til orde for at flere burde velge yrkesfag, og også pekt på behovet for læreplasser.

Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) sier at hun reagerer på at kunnskapsministeren sier at regjeringen satser på læreplasser, og mener det rimer dårlig med virkeligheten.

– Det er bra å utfordre næringslivet, men statsråden kan ikke peke på bedriftene mens Ap-regjeringen kutter 153 millioner i lærlingtilskuddet. De snakker med to tunger. Bedrifter roper etter flere fagfolk – da må vi ha politikk som gjør det enklere å ta inn lærlinger, sier Julie Remen Midtgarden.

Utdanningsbyråden har tidligere uttalt at når lærlingtilskuddet ikke er justert i tråd med prisveksten, så gjør det veien til fagbrev smalere.

– Vi satser

–  Lærlingtilskuddet Remen viser til er bare én del av den totale satsningen på yrkesfag, og det vet hun godt. Da medlemmer i Byggenæringens Landsforening (BNL) i 2023 svarte hvorfor de ikke tar inn lærlinger var det svært få, om noen, som pekte på at lærlingtilskuddet er for lavt. Det er altså andre, langt viktigere, grunner til at bedrifter ikke tar inn lærlinger. Derfor har Arbeiderpartiet skjerpet kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal få oppdrag for det offentlige. Det gjør vi politisk både lokalt og nasjonalt. Fordi det virker. Vi prioriterer stadig mer av den populære «fagbrev på jobb»-ordningen, og vi jobber for skolen skal bli mer praktisk og variert, svarer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun på Oslo-byrådens kritikk.

– Stortingsflertallet har nominelt videreført lærlingtilskuddet i 2026. Over flere år har vi gitt fylkeskommunene øremerkete tilskudd for å styrke arbeidet med å både kvalifisere elever til læreplass og skaffe flere læreplasser. Tilskuddet, på 466 millioner kroner, er i 2026 innlemmet i rammen til fylkeskommunene. Når fylkene selv bestemmer hvordan pengene brukes innenfor en ramme, kan de finne mer effektive og målrettede løsninger, fortsetter hun.

Flere enn noen gang

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser imidlertid uansett en markant vekst i yrkesfag.  Per 1. oktober 2025 var det  193 800 elever i videregående skole per 1. oktober 2025, en økning på 4 460 elever fra året før.

Veksten kommer i hovedsak på yrkesfag. Antallet elever på yrkesfaglige utdanningsprogram har økt med 3 820, mens studieforberedende programmer har 640 flere elever enn forrige skoleår. Aldri før har det vært registrert flere elever på vg1 enn i år, ifølge Udirs statistikk.

På vg1 er studiespesialisering fortsatt det største utdanningsprogrammet, og samler 36 prosent av elevene. Deretter følger helse- og oppvekstfag, med 13 prosent.

Blant de øvrige utdanningsprogrammene på vg1 er teknologi- og industrifag det største, med 8 265 elever. Deretter følger bygg- og anleggsteknikk med 5 423 elever og elektro og datateknologi med 5 230 elever.