Reagerer på Frølich-utspill om håndhilsing i skolen: 
– Går på tilliten løs

– Å kunne vise grunnleggende respekt for læreren og at læreren er sjef i klasserommet er viktig. Det mangler noen steder, åpenbart. Man må ha kustus på ting, så ting ikke glir helt ut. Men vi viker ikke fra prinsippet om at lærere og skoler må få styre ting selv, sa den profilerte Høyre-politikeren til VG under partiets landsmøte på Gardermoen lørdag. 

På landsmøtet vedtok partiet en større skolepolitisk resolusjon. Blant hovedpunktene er mer vekt på skriving, regning og lesing, trening i utholdenhet i alle fag, mer fleksibel nivådeling og strengere tiltak mot fravær.

Og Frølich ønsker en endring i resolusjonen. Han vil oppfordre til hilserutiner i skolen for å «styrke lærenes autoritet og sikre ro i klasserommet».

Han utdyper overfor Utdanningsnytt:

– Alle lærere må selvsagt finne sin stil, og skoleledere må få styre selv. Dette er bare en oppfordring, ikke en ny detaljstyring. Men jeg mener det er et viktig politisk signal å sende, og jeg tror det kan resultere i at flere skoler innfører noen hilsningsrutiner.

– Bør reise seg

Hadde det vært opp til ham, hadde han gjerne sett at elevene stiller seg opp ved pulten idet læreren entrer klasserommet.

– For min egen del mener jeg elevene bør reise seg når læreren kommer inn. Eventuelt at man hilser om morgenen. Det markerer at timen begynner. Det gir ro i rommet. Det markerer hvem som er sjefen i klasserommet, mener Frølich.

Han understreker behovet for respekt i skolen.

– Noen mener sikkert det er gammeldags. Men respekt, orden og folkeskikk går aldri av moten, mener jeg. Det er tvert imot noe av det viktigste vi kan lære barn og unge.

I VG argumenterer Frølich for å ha blitt inspirert av sin egen sønn i 6. klasse. Læreren hans skal ha begynt med hilserutiner i klasserommet etter nyttår, og det skal ha gitt gode resultater for klassen som var utagerende.

– Etter at denne debatten ble luftet i høst fikk jeg tilbakemelding fra flere lærere om at de hadde prøvd dette ut eller hatt gode resultater, selv helt opp til videregående nivå, sier Frølich.

Sammenligner med skjermdebatten

– Mange lærere påpeker at hilserutiner allerede er vanlig i norske klasserom, og at dette ikke er noe nytt. Hva er det da du mener mangler i dagens praksis, og hvorfor er det nødvendig å løfte dette som et politisk tema?

– Det er vanlig mange steder, men langt ifra alle, sier Frølich og fortsetter:

– Jeg tror det er godt med politisk oppmerksomhet om trender i skolene. Slik var det med mobiltelefon og skjermbruk også. Det er lett å si «hvorfor skal politikere mene noe om mobil i skolen, læreren kan vel bestemme dette alene». Men skjermdebatten førte til et viktig trendskifte og en oppstramming i klasserom over hele Norge. Selv uten politiske påbud og lovreguleringer.

Frølich fremhever at politikere også må kunne mene noe om oppdragelse og skolekultur.

– Man må akseptere at alle i Norge har meninger om hva som er viktig i oppveksten til barn. Derfor får man tåle at politikerne også oppfordrer til ro, rutiner og litt sunn folkeskikk i skolen.

Det er ikke første gang at Frølich tar til orde for mer disiplin i skolen.

– Det første korte innlegget mitt om dette ble delt til rundt 1,5 millioner nordmenn. Det viser at det engasjerer, og at mange kanskje føler at noe har gått tapt de siste tiårene. Mange unge voksne meldte tilbake at de savnet dette i egen bråkete skolehverdag, men trenden ser altså ut til å snu. Det er bra.

Lærer: – Allerede utbredt

Are Øverseth Blomfeldt jobber som lærer på voksenopplæringen ved VIO ( Vågan innvandrer- og opplæringssenter) skole i Vågan i Svolvær. Han stusser over Frølichs utspill.

– Jeg kjenner flere lærere som praktiserer håndhilsning i klasserommet allerede. For en liten stund tilbake sirkulerte det mange videoer med mange kreative hilsemåter som ble gjennomført for spesielt yngre elever. Jeg tenker at dette allerede er utbredt, sier Blomfeldt til Utdanningsnytt.

Blomfeldt har tidligere jobbet som lærer i både grunnskolen og videregående. Han argumenterer for at slike utspill kun skaper støy og bidrar til å distansere fra viktigere debatter i skolen.

– Det er litt interessant at det som får mest oppmerksomhet er det med håndhilsning i seg selv. Jeg synes det er interessant at de velger å gå for å fjerne lærernormen når det i dag er høyere forekomst av vold og uønskede episoder. Der er vi nok ganske uenige i medisinen og hva som kan fungere, sier Blomfeldt, som understreker behovet for lærernormen:

– Den gir oss muligheten til å se hver enkelt elev, og vi kan hjelpe sårbare elever. Gi kommunene nok midler til å opprettholde normen, det er vil bidra mye mer enn å innføre håndhilsning.

Læreren er ikke enig med Frølich i premisset om at mer disiplin automatisk vil gi bedre resultater.

– Frølich sier at en forutsetning for læring er disiplin, men jeg tenker at en av de store forutsetningene er motivasjon og interesse for å lære. Så jeg mener at det handler om å skape gode forutsetninger for det.

– Hvordan oppleves det for dere lærere – som står i klasserommene – når politikere foreslår slike tiltak?

– Jeg skjønner jo bakgrunnen for det, men noen politikere og media har ansvar for å gå litt bak bildet. Noen politikere har kanskje godt av å besøke skolen for å se hvordan det fungerer litt bak fasaden, svarer Blomfeldt og fortsetter:

– Det går litt på tilliten løs. Frølich er ikke den første som har kommet med slike utspill. Etter hvert i VG-intervjuet blir han insisterende på at vi skal prøve håndhilsning, og det oppleves litt som at det går på tilliten løs for oss lærere.

Læreren mener Frølichs eksempel fra sin egen sønn ikke nødvendigvis sier noe om hva som faktisk fungerer.

– Det er bra at han er fornøyd med sønnens lærer som har prøvd dette. Men det er noe med å se helheten i det. Selv om jeg ikke gjennomfører håndhilsning i voksenopplæringen, så er det også andre ting som kan gjøres.

Han trekker fram at behovene i klasserommet varierer stort, og at lærere må ha tid og ressurser til å følge opp hver enkelt elev.

– Vi jobber hver dag for å møte elever med mange ulike bakgrunner der de er i dag, og skulle gjerne ha lovfesta rett til kontaktlærer.

Rektor: – Populistiske utspill

Jon Arve Bjordal er rektor ved Skulestad barneskule i Voss og medlem av lærerrådet i Utdanningsforbundet Vestland. Også han er kritisk til Frølichs hilseoppfordring – og til politiske innspill til skolen generelt.

– Jeg synes at mange politikere går veldig i detalj på hva de mener funker og at de slå politisk mynt på det i stedet for å se hva skolefolk faktisk mener bør skje i skolen. Det er lite faglig fundert, sier Bjordal til Utdanningsnytt.

Han fortsetter:

– Vi må gjøre ting som fungerer i skolen, ikke ting som er populistiske utspill. Mange av innspillene som kommer fra politikere er lite faglig begrunnet. Det går veldig i detaljstyring på ting som handler å være mest mulig streng eller ha mest mulig disiplin. Jeg opplever at avstanden mellom politiske forestillinger og skolehverdagen kan bli stor.

Han sier at skolene fint kan bruke hilserutiner, men at det må være opp til dem selv.

– Isolert sett så kan vi godt like håndhilsning, men den dagen man blir påtvunget det, så kan det bli mer problematisk. Jeg synes ikke politikere skal mene noe om det.

– En stortingspolitiker skal ikke bestemme at elever skal håndhilse på læreren eller reise seg for læreren på min skole. Det skal i så fall være et pedagogisk grunnlag for det. Jeg har ingen problemer med det så lenge det er et godt fundament for å mene det, legger Bjordal til.

Rektoren mener at politiske signaler ofte overstyrer de langsiktige faglige vurderingene i skolen.

– Vi ser ofte til Finland og prøver å hente enkelte tiltak derfra. Men det vi snakker for lite om, er at de har mye mindre politisk detaljstyring og større tillit til lærere og skoleiere. De får tid til å utvikle praksis over tid, og det tror jeg er en viktig del av forklaringen på resultatene deres.

Tror ikke bråk og uro opphører ved å bli hardere i klypa

Hyller lærere med monolog i to skoletimer og et friminutt