– La barna få lov til å klatre så høyt at de kan slå seg litt

– Å mestre livet handler ikke om å være en ener på alle felt, sier Espen Øby, pedagogisk leder i  Nærsnes Kystbarnehage i Asker. 

De bruker de naturen for å gjøre barna robuste og i stand til å håndtere livet. De eldste barna går tur hver dag. For ettåringene er det stiene i skogholtet utenfor barnehagen som gjelder, og allerede som toåringer går de ned til stranden for å fiske krabber og være med ut i båt.

– Å mestre livet handler ikke om å være en ener på alle felt, men om å finne et akseptabelt nivå. For å takle opp- og nedturer trenger barna å utvikle robusthet – og det starter i barnehagealder, sier Espen (bildet under).

 Ettåringer på skogstur

Første steg er med ettåringene på tur sammen med Espen og pedagogisk leder Marius Arneberg. Det tar ikke så mange minutter å gå til gapahuken, som er målet. 

Men følelsen av å bære sin egen sekk, med drikkeflaske og bleie i, gå i ulendt terreng, følge stien, kjenne lett regn mot huden, plukke pinner, oppdage naturskatter, studere meitemark og se larver kravle på bladene – den er den samme, også på korte turer. 

Stemningen er god og preget av glede og stolthet, samt nysgjerrighet på alt fra insekter til stubber.

– Vi er heldige som har en barnehage med så mye natur rundt. Det gir mestring å nå et mål – og når ettåringene kommer frem, har de fortsatt mye energi til å utforske, leke og kose seg i skogen, sier Espen.

 Strekke grenser i naturen

I naturen kan barna, ifølge Espen, strekke grensene sine lenger enn på en lekeplass, der apparatene er «skapt og definert».

– Et klatrestativ er definert – og når barna mestrer det, pusher de grensene. Da beveger de seg utenfor tenkt bruk og kan skade seg. Skogen er mer udefinerbar. Barna får følelsen av å ha mye plass og går ikke lei. Her er det rom for å strekke grensene, sier Espen. 

Han sier barn har en naturlig evne til å ta det steget de trenger, så lenge det ligger til rette for det.

– Skogen er fantastisk med trær barna kan klatre høyt eller lavt i, og de kan hoppe fra stubbe til stubbe. Det kryr av naturmaterialer å leke med. Bare ta pinner: De kan knekkes, kastes eller brukes til å bygge noe. Lek i skogen innebærer problemløsning som gir en type læring som er langt mer verdifull enn å sitte i en ring og trene på bokstaver, for eksempel, sier Espen.

 Motorisk robuste barn

Barna i Nærsnes Kystbarnehage er trygge og robuste motorisk. De liker å gå. Mange liker å gå langt.

– Når barna mestrer kroppen, skjer det mye mentalt. Det bidrar til å utvikle et godt selvbilde, sier Espen.

Henry Holmer (1) løfter på en stein sammen med pedagogisk leder Marius. Det er fullt av maur under. Maurene kryper på hendene deres. Pernille Heen (1) er også nysgjerrig, men vil ikke ha maur på hendene. Barna og Marius blir enige om å legge steinen på plass igjen, siden maurene bor under den.

 Selvstendighet og krav

– De yngste barna trenger veldig mye trygghet. For all utvikling skjer når barna er trygge. Vi er tett på de minste barna og er opptatt av å ha få overganger i løpet av dagen. Voksenstyrte aktiviteter, som samlingsstund, har vi kuttet ut. Vi er opptatt av å samle barna om lek og utforsking – på deres premisser, som her i skogen, sier Espen.

Med trygghet i bunn er de to pedagogiske lederne opptatt av at barna skal få lov til å være selvstendige. Derfor stiller de også krav.

– Barna har ansvar for å bære og passe på sin egen sekk fra de er ett–to år gamle. Når vi skal gå tilbake, pakker hver og en sammen tingene sine og legger dem i sekken, sier Marius.

 Isbading om vinteren

Muligheten til å bruke kroppen er det viktigste vi kan gi barna for at hjernen skal utvikle seg, ifølge Espen.

– Aktive barn som er mye ute, gjør det bedre på skolen. Det viser seg mot slutten av barneskolen. Forskningen viser at barn trenger fri lek som er initiert, startet og styrt av barna selv, sier Espen.

I Nærsnes Kystbarnehage får de eldste barna teste isbading om vinteren. De får leke, klatre og ha det gøy! Det siste er tross alt viktigst, ifølge Espen.

– Aktive barn som har det gøy, utvikler hjernen – og dermed evnen til å lære, sier han.