© Utdanningsnytt
MEST LEST
Dette har barnehageloven betydd for norske barn og familier
Barnehageloven som kom for 50 år siden, har fått stor betydning for både barn og familier og for samfunnet.
Publisert
Sist oppdatert
I år er det 50 år siden barnehageloven ble innført. Med den startet en utbygging og regulering av barnehagen.
– Barnehageloven har betydd enormt mye og var et veiskille. Nå startet det en større utbygging og regulering av barnehagen, forteller professor emerita Tora Korsvold ved DMMH.
Hun har tatt doktorgrad i barnehagens politiske historie og er fagansvarlig for barnehagefeltet i Store norske leksikon.
Barnehagen ble synlig
Før 1975 tilhørte barnehagene barneverns- loven. Nå kom en lov som kun handlet om barnehagen og definerte den som et selvstendig, pedagogisk tilbud til familier.
– Det er viktig å sette loven inn i sin tid. Den bidro til å løfte barnehagen fra det private til det offentlige, fordi kommunene nå fikk mer ansvar, forteller Korsvold.
Kommunene skulle nå ha en aktiv rolle i utbyggingen av barnehager, men fikk ingen utbyggingsplikt. Tidligere var det private aktører som drev barnehager, som Røde Kors og Husmødrenes barnehager.
Få gikk i barnehage
– For 50 år siden var barnehager et nokså ukjent fenomen, forteller Korsvold. Kun sju prosent av barn mellom ett og sju år gikk i barnehage, og det var stort sett barnehager i byene. Mange gikk i demonstrasjonstog på 70-tallet for å få flere plasser. Vi gikk fra en husmorepoke til flere yrkesaktive kvinner, ifølge Korsvold.
– Loven var en milepæl fordi det var den første egne loven for barnehagen, sier Korsvold.
Da loven kom, var det et lite gult hefte med en barnetegning på. I dag har loven 11 kapitler med 57 paragrafer og en rekke forskrifter, der rammeplan for barnehagen er den viktigste. Korsvold forteller at det har vært fagområder i barnehagen siden 70-tallet, men ingen krav om antall timer som i skolen.
Rammeplan på 90-tallet
– Det barnehagefaglige skjønnet sto sterkere i barnehagen på 70-tallet enn på 2000-tallet. Barnehagene hadde et pedagogisk ansvar som myndighetene hadde mindre kunnskap om. Politikerne hadde tillit til barnehagelærerne, forteller Korsvold.
Flere høgskoler fikk barnehagelærerutdanning på 70-tallet, og utdanningen er ikke lenger for noen få. Barnehageloven ble stående omtrent uendret i nesten 20 år. I 1996 kom den første rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den var en forskrift til barnehageloven. På 90-tallet fikk menn rett til pappapermisjon, og barnehagene ble en del av småbarnspolitikken.
Etterlyste egen lov
Barnehagelærer Turid Thorsby Jansen var med i høringsprosessen i forkant av barnehageloven. Hun forteller at profesjonen lenge hadde etterlyst en egen lov.
– Barnehageloven ble en aksept for barnehagen, sier Jansen, som er tidligere førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har sittet i en rekke offentlige utvalg om barnehagepolitikk og er nå pensjonist. Fra 1954 lå barnehagene under lov om barnevern. Den gang fantes det barnehager (korttidsplass), daghjem (heldagsplass) og småbarnsstuer for barn under tre år. Med den nye loven ble barnehage en fellesbetegnelse uavhengig av barnets alder og åpningstid, ifølge Jansen. Hun sier de var skuffet da loven kom, fordi den var mye løsere enn skoleloven når det gjaldt det statlige ansvaret.
– Vi hadde en forventning om likeverd med lærerne og skolen, sier Jansen.
Hun sier mange var imot barnehagene på 70-tallet, fordi de truet husmødrenes posisjon.
– Det viktigste med loven var at barnehagen ble sett på som et offentlig anliggende og anerkjent som en selvstendig pedagogisk virksomhet, mener Jansen.
Læring står ikke alene
De viktigste endringene i barnehageloven kom med rammeplanen i 1996, barns rett til medvirkning i 2005 og retten til barnehageplass i 2009, ifølge Jansen.
– Med rett til barnehageplass kom det sterkere føringer for barnehagen, og læringsbegrepet kom inn i loven. Men læring står ikke alene, men sammen med danning, lek, omsorg, vennskap og barndommens egenverdi. Det er et helhetlig læringsbegrep, så forsøk på å snevre inn læring kan man motarbeide med loven i hånden, påpeker Jansen.
– Da seksåringene begynte på skolen i 1997, ble det store endringer i barnehagen. Vi mistet den eldste gruppen med lekekompetente barn og fikk mange yngre som vi ikke hadde mye erfaring med, forteller Jansen.
Hun sier leken hele tiden har vært med i loven, først i forskriften i 1975, så sterkere i lovteksten med årene. Jansen trekker også frem Barnehageopprøret, som gjennom sine protester i 2016 bidro til at forslaget om språktest og læringsmål for alle barn ble skrinlagt.
– Det er et paradoks at vi i 1975 ønsket mer politisk styring, mens vi i 2025 ønsker mindre, fordi styringsiveren kan få konsekvenser for barnehagelærernes metodefrihet, sier Jansen.
Krav til utdanning før 1970
Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet, forteller at det var strenge krav til barnehagene også før barnehageloven kom i 1975.
– Barnevernsinspektører reiste rundt til barnehagene og sjekket at alt var på stell. Det var krav både om utdannet personale – barnehagelærerinner – og krav til bygninger, forteller Greve. Hun husker godt diskusjonen da den kristne formålsparagrafen kom inn i loven i 1984.
– Barnehagen har fra starten vært et sted barn skal føle seg velkommen uavhengig av språk, etnisitet, religion og funksjonshemning. Det ble stor motstand mot formålsparagrafen, men vi så etter hvert at det ikke ble forkynnelse, men allmenne verdier i tråd med humanistiske verdier, forteller Greve.
Interesse fra politikerne
Greve trekker også frem rammeplanen og barns rett til medvirkning som viktige endringer i loven de siste 50 årene.
– Med loven har også politikerne blitt interessert i barnehagen. Vi må fortsette å heve stemmen vår, selv om vi ikke lenger blir tatt med i ekspertutvalg. Det er vi barnehagelærere som kan barnehage, og det må vi gjøre folk oppmerksom på, påpeker Greve.
– Vi drev gode barnehager også før loven kom. Vi jobbet etter Fröbels verdier med barnet, leken, naturen og bærekraft i sentrum, på samme måte som i dag. Det er en tradisjon vi barnehagelærere kan være stolte av, mener professoren.
Barns rett til medvirkning og lek
– Rammeplanen ble det viktigste dokumentet for barna og de ansattes hverdag, fordi den bestemte barnehagens innhold og oppgaver, forteller Korsvold.
På 2000-tallet ble FNs barnekonvensjon og barns rett til medvirkning innarbeidet i barnehageloven.
– Det ble en viktig endring, fordi betydningen av barns perspektiv og barndommens egenverdi er sentral. Barndommen finner sted i barnehagen. Her skal barn få leke og utvikle vennskap. Barnehagen skal ikke være skoleforberedende. Det ble nå mer forpliktende å ha respekt for den spontane leken barna selv satte i gang, påpeker Korsvold.
Makspris og rett til plass
Med barnehageforliket i 2003 kom en storstilt utbygging av barnehager, makspris og barns rett til plass.
– På 2000-tallet ble barnehagen tilgjengelig for alle. Barnehagen førte til større sosial utjevning, sier Korsvold.
Hun påpeker at barnehageloven i dag har fått flere skal- oppgaver.
– Barnehagen oppleves nå som en problemløser fra politisk hold. Barnehagen styres nå mer ut fra hva barn skal bli, men barndommen og barns liv finner sted her og nå, sier Korsvold.
Hun er bekymret for at antallet søkere til barnehagelærerutdanningen går ned i Europa.
– Tyskland har barnehager som ikke kan åpnes fordi det ikke er nok ansatte, sier professoren.
Kan være stolte
Korsvold forteller at det har blitt mye mer forskning på barnehagen de siste 50 årene.
– Da jeg tok doktorgrad på barnehage i 1997, var det nærmest eksotisk. Etter at det ble mulig å ta bachelor, master og ph.d.-grad (2006), har det vært en enorm kvalitetsheving i sektoren, sier Korsvold. Professoren mener sektoren kan glede seg over alt de har oppnådd de siste 50 årene.
– Vi kan være stolte av hva vi har oppnådd, samtidig som barnehagen i dag er under press, sier Korsvold.
